Graviditet=sykemelding? Arbeidsmoralen??? PROVOSERT!!!

[Anonym bruker]

Er det bare meg eller er det andre der ute som også irriterer seg grønn over alle klagende og sytende gravide??? Å være gravid betyr ikke automatisk at man skal gå ut i sykemelding! Leser på NAV sine sider at antall sykemeldinger blant gravide øker, og det uten at det nødvendigvis ligger noen annen medisinsk årsak til grunn- dvs flere og flere sykemelder seg helt enkelt kun på bakgrunn av at de er gravide(uten noen annen "diagnose"). Etter min mening trenger vi en holdningsendring!!!

[Anonym bruker]

Har selv tre barn, men aldri vært sykemeldt under svangerskapet. Men, så har jeg heldigvis vært frisk og rask også.

Aner ikke hvordan det er andre plasser, men legen her jeg bor sykemelder sjelden gravide. Da må det være en god grunn.

Det som prvoserer meg er folk som dømmer gravide.......uten å kanskje vite hva personenen som er gravid sliter med.

[Anonym bruker]

Det er vel generelt mange med dårlig arbeidsmoral der ute uavhengig av graviditet eller ikke.

Jeg er gravid i sjette mnd og har ikke vært sykemeldt idette svangerskapet eller under det første, men hvis jeg skulle komme til å si på jobben en dag at jeg føler meg litt sliten(ganske normalt når man er gravid antar jeg) så får man jo kommentarer med en gang: "kan du ikke bare sykemelde deg da" og lignende fra ikke-gravide!

[Anonym bruker]

Nå blei jeg faen meg provosert!! Hva i svarte heite er dette for en nedlatende og stigmatiserende holdning?? Å si noe så negativt om en hel gruppe mennesker hvor ikke alle kan greies under samme kam er jo helt latterlig! Jeg er en av dem som er sykemeldt nå. Det var jeg også en periode i mitt forrige fullgåtte svangerskap. Jeg har mistet to barn før fullgått svangerskap, har blødd i forrige fullgåtte og blør også i dette svangerskapet. Selfølgelig er jeg ikke interessert i å risikere noe ved å slite meg ut på jobb mer enn jeg føler kroppen tillater! Jeg har ikke akkurat mottatt noen diplom av sjefen for "god innsats" de to gangene jeg ikke lyttet til kroppen min, for å si det slik! I de fantastiske periodene av livet hvor kroppen skal bære frem et barn er det, slik jeg ser det, helt ok å si - jeg klarer ikke å følge det samme tempoet som før". I dag er det et alt for stort press, ikke bare på gravide. Vi skal oppdra sunne og glade barn, vi skal gjøre karriere, vi skal følge barna opp på fritidsaktiviteter og helst være leder i et eller annet, holde hus og hage på G, trene og spise sundt. Helst ha nylakka tånegler til en hver tid. Å være gravid oppi alt dette kan føles belastende, man skal liksom ikke noen gang si at man er sliten... Det har jeg likevel gjort, for min skyld, barnet i magen og familien min sin skyld!

[Anonym bruker]

At jeg er sykemeldt er i min egen, babyens, mine andre barn og manns, arbeidsgivers, kollegaers og kunders beste interesse!

 

Jeg kunne stressed i arbeidsdagen og lagt som et slagt når jeg kom hjem og aldri sett de barna jeg har fra før, gradvis slitt meg fullstendig ut etc, samt at jeg ikke opprettholder standarden som jeg faktisk forventer av meg selv og som andre forventer av meg på arbeidsplassen. I mitt yrke går det faktisk utover sikkerheten at jeg ikke kan yte 100%. Da sier det seg selv at det er ulogisk at jeg ikke skal ta sykemelding. MEN, det er mulig å gjøre noen små endringer. Jeg er nå i ferd med å søke om aktiv sykemelding. Det betyr at en annen person har mine ansvarsområder og derfor gjør min jobb og jeg går på topp og gjør de tingene jeg klarer. Perfekt for alle parter (hvis det blir innvilget av NAV da.) Jeg kan dermed holde kontakten med jobben men kan ta de pausene jeg trenger, slipper de arbeidsoppgavene jeg har problemer med å gjennomføre og slipper at kollegaene mine må jobbe ekstra for å dekke det jeg ikke har klart til nå.

 

 

[gingerangel]

Det er mange der ute som blir sykemeldte av forskjellige grunner - både gravide og ikke-gravide. Men man blir jo ikke automatisk sykemeldt fordi man er gravid, det vil jo alltid være en bakenforliggende grunn til at en gravid kvinne sykemeldes. Og det er jo faktisk noen som må sykemeldes selv om de er "friske" fordi arb.oppgaver ikke kan utføres av en gravid eller arb.giver ikke kan tilby noe alternativ.

[mrss83]

Jeg er gravid i min 23 uke, og har vært sykemeldt i 4 dager til nå i svangerskapet. Grunnen til dette var influensa, som jeg ikke fikk medisiner mot nettopp pga graviditeten. Jeg jobber 100%, og har en jævlig arbeidsgiver som ikke liker at jeg er gravid, hun ble sur da jeg sa det. Jobber i en resepsjon, og er heldig som kan sitte mye. Jeg har ikke hatt noen andre plager enn kvalme frem til uke 20, så jeg er veldig glad for det. Jeg er kjempe sliten og sover hele tiden når jeg kommer hjem fra jobb. jeg veksler mellom dag og ettermiddag og sliter mye med disse overgangene. Jeg harr tatt det opp med lege og jobb, men jobben har ikke forandret på min turnus. Blir ikke dette gjort noe med så ser jeg ingen annen utvei enn å bli sykemeldt, da jeg er så sliten at jeg gråter hver gang jeg må på jobb.

 

Jeg har ikke dårlig samvittighet for dette! jeg har gjort alt jeg kan for å fortsette i jobben så lenge som mulig men møter kun motstand!

Jeg har aldri vært sykemeldt før og har jobbet ved siden av skolen siden jeg var 15år! er 24 nå... så min holdning er det ikke noe i veien med...

[mie82 6/2-08]

Jeg er tildels enig i att mange kanskje bruker det å være gravid som en hvilepute.. Og det er synd.

Men det skal sies att jeg fikk beskjed av legen att om jeg fortsatte i det tempoet jeg holder på nå så er det meget sannsynlig att jeg får fødselsdepresjoner. Det fikk meg til å stoppe opp å tenke litt.

Vi er alle forskjellige og har ulik toleransegrense og vi har også ulike jobber, så om noen føler att de ikke makter mer så synes jeg det er deres sak.

[Anonym bruker]

Er noen så utslitt og møter lite samarbeid fra arbeidsplassen er dette uheldig..

Jeg er i uke 14 og har hatt blødninger veldig ofte.Dette gjør at du gruer deg hver eneste gang du går på do, tilfelle det skulle skje det værst tenkende. Å jeg går på do en gang i halvtimen. Du tenker egentlig ikke på annet enn at ting kan gå galt. Å jobbe, men ha hodet et helt annet sted er ikke heldig det heller. Du fungerer bare ikke.. Jeg trodde virkelig min trente kropp og en kropp i sin beste alder skulle mestre dette med glans, men å være gravid var ikke så enkelt som jeg hadde trodd. Det går bare få minutter om dagen jeg ikke tenker på det. Og hver dag uten blødninger er helt fantastisk. Gleder meg til neste ultralyd så jeg kan få skjekke at det er liv i magen og at barnet har det godt...

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk enig med deg i at det er litt provoserende med gravide som ser sitt snitt til å bli hjemme fra jobb selv om de helt klart kunne klart å jobbe. Men det som også må sies er at mange leger er slepphendte med sykemeldingene, selv har jeg en fastlege som under mitt første svangerskap spurte meg ved omtrent hver konsultasjon om jeg trengte sykemelding. Og jeg var helt frisk og velfungerende, men hadde jeg hatt lyst kunne jeg fint vært hjemme istedetfor å stå på i et tungt yrke.

 

Mange gravide trenger å sykemeldes også selvfølgelig, men det er vel en myte at vi tåler stadig mindre...

 

Ikke for å sette sinnene i kok, men bruk av epidural og keisersnitt har økt vannvittig de siste årene, og mye av grunnen til det tror jeg er at vi ikke skal ha smerter! Vi skal ha det behagelig uansett, pose og sekk.

[moki, har fått sin prinsesse!]

Har var det endel foruintatte holdninger synes jeg.... Hva vet man om hvorfor folk er hjemme fra jobben??? De fleste er faktisk ikke late, men det kan være mange grunner som ikke synes utenpå som gjør at en gravid blir sykmeldt. Selv er jeg nå sm fullt, og kan endelig føle at jeg gleder meg over graviditeten. Har gått 50 % en periode grunnet bekken, men samtidig vært utrolig sliten og lei. Har lang og slitsom pendling hver vei til jobben, noe som gjør at jeg bruker mye tid og energi på reisingen. Når jeg nå har hatt hode og nakkesmerter i over to uker i strekk, gikk jeg til legen for å bli fullt sykmeldt. Har faktisk ingen dårlig samvittighet for det, det er så tydelig at kroppen selv sier fra! men man kan nok ikke se på meg hvor elendig jeg føler meg, noe man merker av kommentarer på jobben ( "du ser jo sååå godt ut!" osv...). Men jeg kan love deg at min mann og to barn merker forskjell! Nå ligger jeg ikke rett ut hver dag etter jobb, og har mer energi og humør. Så dere: Vær så snill å ikke døm! Man vet aldri hvordan andre har det, og det er ikke alle som klager høylytt om de plages med noe....

[*Mamma-i-Mars*]

jeg kan bare ikke jobbe er 100% sykmedlt...ikke kan jeg gjør så mye helder pga jeg spyr å er kvalm hele tiden...hadde jeg hatt en kontorjobb kanskje jeg kunne ha sittet der å kvalma meg,men når jeg har med kunder å gjøre så må jeg bare holde meg hjemme....ikke kan jeg fare på butikken å handle nesten pga med en gang jeg kommer meg i aktivitet, mye bevegelse så komme gulpingen å spyingen...

 

så takk for du HI forhåndsdømmer alle som er gravide og sy'kmeldte...

kunnet gitt mye for å vær frisk å rask å jobbet ræva av meg!

[Anonym bruker]

Nå gjelder dette faktisk fremtiden til en ny verdensborger da, så synes kanskje heller du skulle irritere deg grønn over alle som sykemelder seg av helt andre grunner som ikke er gode nok! Eller de som ikke kommner på jobb fordi de er i "dagen derpå" eller fordi de er litt forkjøla..

 

Er faktisk bevist at så lite som stress påvirker fosteret allerede de første ukene..og dessuten er det viktig å lytte til kroppens signaler. Å være gravid sammenliknes med maraton eller fjellklatring, kan ikke forvente at alle er i stand til å jobbe 100% hele svangerskapet da! Første sv.skap mitt var jeg frisk som en fisk hele tiden og ikke sykemeldt i det hele tatt. Men nå vurderer jeg sterkt å bli delvist sykemeldt hvertfall noen uker nå frem til jeg er i 2.tri hvor det er større sjans for å bli i bedre form igjen. Er helt utslitt på slutten av dagen og klarer knapt jobbe de siste timene, og om ettermiddagen/kvelden er jeg helt ødelagt og orker ingenting av husarbeid el.l. Har en sønn på 2 fra før og det krever en del det og faktisk. Særlig når han våkner i 5 tida hver morgen!

 

Kanskje du skulle slutte å bedømme folk du ikke kjenner. Tenk på alle med bekkenplager og kvalme da, er jo ikke lett å jobbe da! Du er blant de som gir gravide en ekstra belastning i form av skyldfølelse ovenfor jobben..de fleste har nok av dette fra før!! At NAV oppgir "gravid" som årsak, betyr jo ikke at det er eneste grunnne da..de kan jo ikke legge ut alle mulige plager en graviditet fører med seg i en statistikk da..så da samlesalt under kategorien "gravid".

[Anonym bruker]

da har du virkelig lite å irritere deg over..Er ikke alle som er i knakende god form..Visse har ingen grunn til å sykemelde seg, da de føler seg tipp,topp...derfor jobber..Andre har grunner og sykemelder seg..Visse har faktisk ikke valg og må sykemelde seg pga at jobben ikke kan tilpasse seg etter den gravides behov og utgjør en risiko...Dessuten så er det litt drøyt å påstå at de sykemelder seg kun pga at de er gravide.. Står det liksom i sykemeldingen det da eller..Årsak gravid?? Gå å irriter deg over hvor irriterende dømmende og blåst du er istedet..

 

[AK, mamma til Aurora. :)]

Leste på vg.nett idag ang dagens tempo og gravide. Det er ett helt annet press og stess idag enn før, og de som er gravid er faktisk gravid og kan ikke holde på i samme tempo som før graviditeten. For meg går det helt fint enda, er bare 5+2, så mye kan jo skje... Jeg kommer ikke til å ofre meg for jobben slik at jeg ikke fungerer og er for sliten til privatlivet, om det skulle skje. Jeg er vernepleier og jobber i ett bofelleskap for mennesker med utviklingshemming, hvor jeg skal bistå og bidra til at de får en best mulig hverdag, og da må jeg jo være en opplagt tjenesteyter! Har selfølgelig ingenting imot f.eks å få administrativt arbeid om jeg ikke kan gjøre det jeg vanligvis gjør. Det kommer jo litt an på arbeidsgiver også, hvor villig de er til å tilrettelegge og om de kan tilrettelegge. Spennende tider imøte. Håper jeg får være lengst mulig ute i arbeid.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i utgangspunktet at graviditet ikke er noen sykdom. Har alltid ment det selv, og trodd at når det blir min tur så skal jeg minsann komme meg på jobb, om jeg så må krabbe! Men virkeligheten er en annen. Er 100% sykmeldt. Nå er det såvidt jeg krabber mellom senga og doen, kvalm, kvalm, kvalm. Det går heldigvis litt bedre på ettermiddagene, men jeg ble bedt om av legen min å ta det litt roligere. I tillegg har jeg en jobb som ikke kan legge tilrette for meg, i allefall ikke til 100%. Så jeg kommer ikke til å jobbe på noen uker. Akkurat slik jeg har det nå er det umulig for meg å jobbe! Hadde jeg hatt en jobb på et kontor el så hadde det kanskje vært noe annet, men stress, mas og kjas hele dagen, mye ståing, skiftarbeid.... Hadde rett og slett ikke klart det nå. Er glad jeg har en lege som "ser meg", og som tenker på at jeg skal få et friskt og sundt barn :-)

[leo-83*Har født*]

jeg er i uke 18 og 100% sykemeldt.Har fått vite at jeg mest sansynelig blir det til jeg går i permisjon.Dette er fordi jeg har for kort livmorhals.Har født 2 barn tidligere som begge er født premature.Der det ene barnet døde!

Skal jeg da gå på jobb for å risikere å miste dette banet også eller?????

Nei vet du va da går jeg heller hjemme slik at barnet er trygt!

[Anonym bruker]

Kanskje du ikke tenker lenger enn nesa akkuarat nå, jeg er 20% sykemeldt pga at bekkenet begynner og gjøre vondt, som gjør at jeg ikke klarer å gjøre jobben min 100%. Begynner med litt så jeg skal klarer å gå på jobben lenger har ikke lyst til å gå hjemme i månder.

[Anonym bruker]

Man må se det i litt større perspektiv enn å si at "man sykemelder seg fordi man er gravid". I mitt yrke (sykepleier) så er belastningen på hver arbeidstaker bare større og større uavhengig om man er gravid eller ikke. Så det at sykemeldinger blant gravide bare øker, har kanskje en direkte sammenheng med at arbeidspresset øker også? Det er enkelte yrker som er tøffere å være gravid i enn andre, og vi lever i en mer opplyst hverdag hvor vi vet mer om risikoer i svangerskapet o.l. Spontanaborter var mye mer vanlig før i tiden når man ikke visste bedre, og da holder det jo ikke å si at man gikk på arbeid uansett. For i dag vet vi mye mer og derfor er det vanskeligere å være i enkelte yrker enn andre. På NAV ser du bare ett tall og den sier ingenting om årsaker og sammenhenger. Statistikker tolkes ofte på mange forskjellige måter. Synes kanskje du bærer preg av en holdning flere og flere "superfriske" burde plukke av dere. "Se" hver enkelt i stedet for å generaliser alle gravide. Med dine holdninger så er det kanskje ikke så rart at gravide holder seg unna når ikke forståelsen for graviditet og plagsomme symptomer er på plass!

[Bebis08]

Til og med vi med kontorjobb vil helst spy i fred hjemme, bare så det er sagt. Synes jeg ser folk hadde gått på jobb med omgangssyke som ikke er gravide!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg.

De som er dårlige blir jo sykmeldt, og det er helt OK, skulle bare mangle. det er vel endel av de andre HI sikter til...

 

Kjenner selv ei som har vært 100% sykmeldt hele veien. Er vel i uke 30 eller sånt nå. Hun er sykmeldt fordi nå var det hennes tur, som hun sa...

Blir faktisk kvalm av det. Dama trener 3 ganger i uka og bruker dagene til shopping og husarbeid...

De er en hel liten gjeng har hun fortalt.

Sånne folk er det LOV å irritere seg over. De lever jo på skattepenger som kunne vært brukt til annet fornuftig spør du meg....

[ILRK]

Sånne er det lov å irritere seg over ja...

 

Men i mitt tilfelle så så jeg ikke annen råd en å sykmelde meg fra jobben fordi jeg er så dårlig nå i begynnelsen av svangerskapet... Kvalm hele dagen, svimmel, slapp, trett og klarer ikke å spise... Prøvde å presse med til å jobbe, men det endte med at jeg kollapset... Da fikk jeg streng beskjed om å dra til legen å sykmelde meg... Man skal jo yte sitt beste på jobb, men når man ikke klarer å gi noen verdens ting, har man ikke noe på jobb å gjøre... Selv om det svir veldig og man mer enn gjerne vil på jobb, da blir det et nederlag å måtte gi opp...

[Anonym bruker]

Det du skriver er som å høre meg selv for 9 år siden da jeg gikk gravid med førstemann. Hadde et drømmesvangerskap og kunne være aktiv både på jobb og i fritid fram til termin, og forsto ikke hva alle andre sutret for. Så ble jeg gravid med nr. 2 - et TOTALT annerledes svangerskap, kroppen fungerte bare ikke. Måtte f.eks ha pause for hver 10. meter jeg gikk, klarte ikke å sitte i bil en periode (da dovnet alt fra midjen og ned bort) osv. Da måtte jeg bite i meg mine kommentarer fra første svangerskap, og jeg hadde aktiv sykmelding / 100% sykmelding i store deler av svangerskapet. Jeg vet iallefall at ingen svangerskap er like, og har ingen fordommer ovenfor de som ikke makter jobb / fritidsaktiviteter i svangerskapet. For å si det sånn, man sitter ikke på cafe hele dagen og koser seg når man er sykmeldt pga svangerskapsplager... for meg er det like mye straff å må være så inaktiv og passivisert som å gå på jobb / treffe folk osv.

 

Nå er jeg gravid med nr 3. Også dette svangerskapet har helt andre "symptomer" enn de to forrige. Var ikke kvalm i de to første svangerskapene men nå er jeg kvalm fra lunsj til sengetid (men ikke så ille at jeg ikke klarer å spise, gå på jobb etc).

[Anonym bruker]

Det som ofte skjer med innlegg som dette er at alle som virkelig er ute i sykemelding fordi de faktisk trenger det, er de som også svarer her... Men jeg jobber i et kvinnedominert yrke og har igjennom di siste 10 årene hatt mange gravide arbeidskollegaer. Og må si meg enig i at mange av de faktisk følte at de for første gang kunne senke skuldrene og innrømme at de var slitne og tok velvillig i mot en sykemelding uten egentlig å trenge det.

 

Klart man blir provosert av mennesker som sykemelder seg uten grunn!

 

Nå er jeg så heldig at jeg foreløpig enda er frisk som en fisk, men så er jeg også bare 6+5 på vei.

 

 

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid fikk jeg beskjed fra legen min at jeg kunne risikere 100% sykemelding fra omtrent dag 1!!! Grunn?? Ja, ryggproblemer, skiveprolaps, muskelstrekk osv. osv.

Så da jeg kom til legen i ca 5. måned stirret han på meg og sa "jøss, holdt du ut så lenge?". Så det er kanskje en grunn til at de som er sykemeldte i svangerskapet er det? Jeg sier ikke at alle har en grunn, der er kanskje mange som sniker seg litt unna, men ikke grei alle over en kam er du snill.

 

At du ikke har trengt sykemelding i svangerskapet misuner jeg deg for, skulle gjerne jobbet 100%, men kroppen sier nei og det må man høre på.

 

Men meninger får alle ha, og ikke alle er like.

Så lykke til videre i svangerskapet, håper for din skyld at du ikke må ut i sykemelding.