Babyen ligger i seteleie

[gobop]

Var på UL i dag og fikk bekreftet seteleie (ikke nok med det, han satt med bena rett opp). Jeg er i uke 34 og dette er min første Han har nok ligget slik lenge, bevegelser og hikking har vært på samme sted i flere uker. Jeg håper jo han skal snu seg, men merker at jeg ikke helt tror det kommer til å skje... Jeg fikk med et ark fra jordmor med prosedyren de fulgte ved seteleie. De forsøker også vending ved mitt sykehus etter en vurdering, og ting som spilte inn var f.eks om rumpen hadde festet seg, plassering av morkake, etc. Det virket ikke som det at jeg er Rh- i utgangspunktet var noe hinder for vending.

 

Jeg skal på ny UL i uke 36, og hvis han ikke har snudd seg da, skal lege inn i bildet for vurdering av mitt tilfelle. Jeg er ikke spesielt engstelig ennå, men det er veldig spennende! Kommer nok til å gruble mye de neste to ukene

 

Tenkte bare jeg skulle skrive litt om hva som skjer fremover - jeg var selv inne her og kikket da jeg fattet mistanke om seteleie, og det er jo ikke så mange av oss Flere må gjerne skrive om sine erfaringer

 

Det beste var å lese om alle de vellykkede fødslene her inne!!!

[rød]

lykke til. heldig du som fikk ultralyd så tili. jordmor ville jeg skulle få time på dagen da hun fant ut at babyen låg i tverrleie. men fikk først om 6 dg. da er jeg i uke 40. så jeg aner ikke hva som skjer om fødselen starter før mandag, venter i spenning, og håper det ikke skjer noe før mandag...

[gobop]

Huff da - det var lenge. Det var flaks for min del, jeg hadde time fra før ang noe annet...

[Rakri]

Jeg har to barn i seteleie, og som deg, veldig spent nå. Er i uke 33, så da spørs det jo om de har plass til å snu seg. I utgangspunktet er jeg innstilt på å prøve vanlig fødsel, med mindre de blir veldig store. Men sannsynligvis blir de sikkert ikke over 3000 gr. (fødsel settes som regel i gang to uker før her når det er to). Uansett kjempespennende.

[meta72]

babyen min ligger i og i seteleie.. skal på ultralyd neste uke,da er jeg i uke 36...Skal egentlig inn for noe annet enn seteleie,men siden mitt første barn lå i seteleie under hele svangerskapet skulle de sjekke leie samtidig med det andre..

Er veldig spent på om det blir fødsel el KS på meg.. Hadde KS sist og det gikk kjempefint:)

Ser og at mange har positive opplevelser med setefødsel.. Det er jo bra det men jeg vet faktisk ikke hva jeg vil....

Er jo positive og negative deler med begge...

 

Veldig spent på hva de på sykehuset sier til uken...

[torunn_2]

i mai 2005 fikk jeg en stor sønn... han lå i sete leie... legene ville gjerne jeg skulle føde, sa han var kun 3000g at dette gikk bra siden jdet var mitt andre barn...

jeg nektet, orket ikke tanken på en hard sete fødsel.... jeg fikk derfor kranglet meg til ks.... det er noe av den beste opplevelsen... jeg var så trygg hele tiden.... fikk hele tiden info om hva som skulle skje:)

tatt i betraktning den naturlige fødselen jeg hadde med nr 1.... så likte jeg best ks....

alt var trygt og planlagt...

og til slutt min gut var ikke 3000g når han var født..... han var 4150 og hadde et hodemål på 39cm... så jeg er veldig glad jeg fikk ks og anbefaler det til alle som ikke føler seg vel med en setefødsel!!!!

[gobop]

I dag har jeg vært hos akupunktør og prøvd Moxa-behandling for første gang. Jeg ombestemte meg 100 ganger før jeg ringte - føler at det er mange nok å forholde seg til allerede: lege, jordmor og sykehuset. Men nå er jeg i uke 36 og det er verdt å gjøre et forsøk. Metoden er ganske harmløs - han brukte ikke nåler i det hele tatt, men en type glødende "røkelse", som han holdt inntil lilletærne mine vekselvis, slik at jeg kjente varmen tydelig. Ble varm på bena av dette:) Jeg måtte regne med en 3-4 behandlinger, sa han, og ifølge bøkene var dette vellykket i ca 80 % av tilfellene. Da får vi vente å se

 

Onsdag skal jeg på UL for å fastslå fortsatt seteleie, og evt. sette i gang utredelse. Ja ja - han sitter nå på rumpa ennå

[gobop]

I dag var jeg på UL igjen, denne gangen hos en fødselslege e.l. Han konstanterte fortsatt seteleie, og at babyen lå i ekstendert stilling (med bena rett opp) - dette var visst gunstig for vaginal fødsel

Jeg kunne komme inn igjen for forsøk på vending allerede i morgen! Holdt på å dette av benken av overraskelse, trodde ikke det gikk så kjapt! Vi ble enige om fredag tilslutt - da skal jeg møte fastende. Han sa det var 50 % sjanse for at det lykkes (vet ikke om det er tallet for mitt sykehus, eller generelt i Norge).

 

Da rekker jeg en Moxabehandling til i morgen. Har ikke troen på at det hjelper, særlig siden jeg har kikket etter erfaringer her, og ikke kan se at noen har lykkes Men behandlingen gjør at jeg blir varm og avslappet, og det kommer uansett godt med på fredag

 

Lykkes ikke vendingen på fredag, kommer de til å måle bekkenet mitt rett etterpå. Han sa strålingen var mye mindre enn ellers, fordi de trengte kun to snittmål.

Ellers sa han at det var så og si standard at man fikk epidural ved seteleiefødsel (de kunne ikke tvinge meg selvsagt), men jeg gjør jo det som anbefales. Dette blir spennende!

[gobop]

Joho!!! Snuingen lykkes! Det gikk på første forsøk, og jeg tror fødselslegen og jordmor var mer overrasket enn meg!!!

 

De overvåket fosterlyden i forkant, i tillegg til at jeg fikk en knapp jeg skulle trykke på hver gang jeg merket bevegelse. Lillegutt hadde høy puls i forkant stakkars - han merket nok at jeg var nervøs.

Rett før snuingen fikk jeg Bricanyl for at livmoren skulle slappe av - føy, det var guffent - fikk skikkelig flagrende hjerte av det, og det stresset meg litt ekstra.

Dermed dyttet legen hånda godt ned innunder rumpa på lillegutt - det var ubehagelig. Kjente hodet buttet litt i mot ribbeina, før det heldigvis gled videre - da fikk jeg litt panikk... Vondt ble det da hun skulle skyve rumpa forbi brystbenet, jeg fikk verken til å puste eller si noe, lå bare knallstille og tenkte at vi nesten var ved målet, og det var verdt et knekt brystbein...

 

Så var det en tid med overvåkning igjen, og utrolig nok var lillegutt rolig av avslappet igjen. Kjempekoselig med ultralyden etterpå; da tok jordmor 2 seg god tid med å vise oss hodet nedi den mørke runde skålen (bekkenet), og vi kikket rett ned på kinn, nese og nesebor og en liten smattende munn Bena lå ikke lenger rett ut, men i klassisk forsterstilling.

 

Det var 3 ul til sammen; en kjapp før, en litt lengre etter, og en kjapp rett før jeg reiste hjem.

 

Gjett om jeg er glad! Lykke til alle dere andre med seteleie her - uansett hva løsningen blir

 

[Anonym bruker]

Hei! Lenge siden jeg har vært her inne nå Sist jeg var her,var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre siden sønnen min lå i seteleie....skulle jeg velge ks eller føde vaginalt? Jeg fikk beskjed om at gutten min ville veie ca. 3500 ved termin så det ville ikke vært noe problem for meg å føde vaginalt....etter en lang våken natt hjemme klarte jeg å bestemme meg for at jeg ville ha ks,grunnen til det var fordi: seteleiefødsel er en risiko fødsel, og jeg turte ikke ta den risikoen ovenfor sønnen min...tenk om noe skulle skje under fødselen.

 

Jeg fikk ks og det var en helt utrolig fin opplevelse! Siden det var planlagt var jeg våken og far fikk være tilstede:) Da verdens nydligste gutt kom til verden veiden han 3975g og var 37,5 i hodeomkrets, han kom 10 dager før termin....jordmoren som tok han imot sa at jeg var heldig som hadde planlagt ks, for det ville ha endt i hasterkeisersnitt siden han var såpass stor, og jeg er ganske spinkel. Ks er ikke noe å grue seg til!!! Lykke til alle sammen:)

 

[Nætte;mortil2]

morsomt å lese alle deres erfaringer, min er nok litt annerledes!

Fikk en gutt i februar 2005, og prøvde i tre uker å få jordmor og lege til å skjønne at ting ikke var helt rett. Jeg prøvde flere ganger å få dem til å sende meg til UL eller undersøke meg en gang til, men begge to sa bare at d var helt normalt at rumpa var spiss og at jeg ikke kjente noe særlig til bevegelser. Så kom dagen da vannet gikk, og da det var mørkegrønt og svart ble jeg litt betenkt... Inn på sykehuset bar det til en meget god og rolig jordmor. Da hun skulle undersøke meg etter en god stund hører jeg bare "detta er inte et hovud....." Og da var ting plutselig ikke så gøy lenger. For da bare det på ultralyd for å finne ut hvor stort barnet var, og da begynte riene å bli kraftige. Etter det bar det til rønken, og da sleit jeg virkelig. Med 8 cm åpning og utrolig kraftige rier skulle jeg ta to bilder som ville vise om jeg var stor nok i bekkenet for å føde vanlig. Det tok over en time å få tatt de to bildene.. Det syns jeg var triste greier. Men da jeg omsider var ferdig ble det bedre. Jordmor var gått av vakt og ny kommet på, hun var effektiv og dyktig!! Dessverre anbefalte hun å sette meg på bedøvelse og drypp, noe jeg i utgangspunktet ikke ønsket. Men alt var fint og rolig, mannen min og jeg lå å pratet og fulgte med på riene på en monitor. Da jeg hadde 10cm åpning kom to leger inn, pluss tre jordmødre og en barnepleier, de fleste kom for å se siden det ikke er så vanlig at det blir født barn vaginalt som sitter i seteleie. Fødselen gikk helt fint, han ble lagt i halvkuvøse etterpå fordi de var litt redde for at han hadde svelget noe fostervann, men dagen etterpå fikk jeg han til meg.. Var oppe og sprek som bare det etterpå, og angrer ikke. MEN jeg var RÅFORBANNA på legen og jordmora som ikke kunne gjøre som jeg sa og sjekke meg nøyere. De bare klemte til nederst på magen og proklamerte at babyen hadde satt seg. Da hadde jeg kunnet få gjort unna rønken og ultralyd på forhånd og hatt en mye roligere fødselsopplevelse. Så uansett: stå på !!! Å føde vaginalt gikk helt fint og jeg kommer til å gjøre det igjen hvis det skulle bli aktuelt, men skulle nå den spiren jeg har nå finne ut at den skal være hos meg så skal jeg mase høl i huet på både lege og jordmor hvis jeg mistenker noe liknende.....

 

LYKKE TIL:)