Lisa78 Skrevet 2. oktober 2007 #1 Skrevet 2. oktober 2007 Da er vi i gang med utredningen. Den første syklusen med blodprøvetakning er ferdig, sædprøven er unnagjort, egentlig venter vi bare på at gynekologen skal få svar på om sædcellene ser normale ut. Jeg merker at ventetiden er verre nå enn før vi startet utredningen, jeg er rett og slett så veldig nysgjerrig og nervøs for hva som møter oss. Legen har insistert på å samle alle prøvesvar før vi får vite noe som helst, og jeg blir gal av å vite at han vet noe vi ikke vet. Egentlig er jeg aller mest redd for å bli værende i systemet i årevis fremover uten å få oppleve å bli gravid. Når man leser på nettet virker det jo som om at de som sliter med å bli gravid, de må få hjelp i årevis hvis de i det hele får det til. Jeg ser virkelig ikke for meg hvordan jeg skal klare å takle dette. Finnes det et triks for å lære seg å leve med all denne ventingen?
jåsjenta Skrevet 3. oktober 2007 #2 Skrevet 3. oktober 2007 Nei, er egentlig ikke noe triks forå lære seg å leve med all ventinga. Man må bare smøre seg med tålmodigheten man ikke har:) Men alt er jo hva du gjør det til selv. Har du masse å henge fingrene i, så går det greit liksom. Men sitter du i sofaen og kun venter, samt at du kun tenker på å bli gravid osv, så blir man somregel skikkelig deppa, ja..nermest knust hver gang tanta kommer og ting ikke er slik du vil det skal være. Og ja, jeg vet at det er vanskelig å ikke tenke på det. Har tross alt prøvd i over 3 år å bli gravid nå. Siste tiden har jeg overflod av ting som må gjøres+ jobb osv, så de siste mnd så har jeg faktisk klart å ikke tenke noe på graviditet ol. Bare det er en lettelse, kan jeg love deg! Flott at dere har kommet i gang med utredningen! Ett steg nermere en baby, håper jeg:)
Lisa78 Skrevet 3. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 3. oktober 2007 Jeg har merket det er greiest å holde seg i aktivitet, så det er planen fremover Ironien opp i det hele er at jeg hver eneste måned klarer å bygge opp forhåpningene, selv om jeg ved siste besøk av tanta lovte meg selv at neste syklus skulle jeg ikke forvente noe som helst. Skulle tro at jeg etter et utall sykluser hadde skjønt at mest sannsynlig kommer vi ikke til å klare dette på egen hånd.
jåsjenta Skrevet 3. oktober 2007 #4 Skrevet 3. oktober 2007 De der forhåpningene tror jeg ikke vi klarer å slippe unna, desverre:(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå