Gå til innhold

Selektiv mutisme?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som har noe erfaring med det?

Skrevet

Så rart at du skulle spørre.

Jeg postet et innlegg om dette i går, for jeg holder på å skrive en oppgave om emnet. Fikk ingen tilbakemeldinger fra noen som har opplevd dette selv.

 

Hvorfor lurer du?

Skrevet

studentmamman og ERLEND :)

du har en PM :)

Skrevet

har en venninne som har en datter med det...

Skrevet

Dib er så treigt her med meg i dag...

Men Sola Smiler 2 jenter, har du lyst til å fortelle litt kanskje? Vet du hvordan de fant ut at hun hadde det? Er hun gammel?

Skrevet

Hei!

Jeg er barnepsykolog og har litt erfaring med det gjennom jobben. Det er en forholdsvis sjelden lidelse. Elektiv mutisme innebærer at barnet kun snakker med voksne det er svært trygg på, ofte bare mor og far. Det kan snakke med barn i barnehage/skole, men tier når det kommer voksne. Tilstanden skal ha vart minst 6 mnd før diagnosen gis. prognosen er god, det finnes ingen voksne elektive mutister! Ofte starter det i forbindelse med skolestart og det er gjerne barn som har hadde problemer med stemmen eller det å snakke (f.eks talefeil) tidligere som rammes.

Dersom du tror barnet ditt har dete, bør du gå til fastlegen å få henvisning til BUP for utredning/behandling.

Lykke til!

Skrevet

Hva lurer du på da? Problemet er jo at den som har det ikke sier det til noen og er derfor vanskelig å oppdage. Kan starte med ekstremt skjenerthet og utvikle seg videre. Barnet trenger å føle seg ekstra trygg og få bedre selvtillit og selvfølelse. Trenger bekreftelse.

Skrevet

syns det er litt snendig at du sier at det er ingen voksne som har selektiv mutisme. Har jobbet innenfor helsevesenet i noen år nå og har jobbet med et voksent menneske som har det. snakker kun med mor og far.

Skrevet

Jeg tror også voksne kan ha det. Har du lest i en bok at det ikke går an? Hva om noen av de barna som har det aldri blir fulgt opp, blir de plutselig superutadvente?

Skrevet

Så dere hadde svart litt sent her. Men takk for svar. Sønnen min skal utredes for dette ja. Og jeg har lest om personer opp i 20 årene som fremdeles har det.

Skrevet

Voksne skal ikke ha dette (dette ifølge den som har forsket kanskje mest på dette i Norge, men som jeg dessverre ikke husker navnet på nå, det begynner å bli en stund siden jeg var på de forelesningene og nå er jo helt i ammetåka...) Voksne kan ha tilsvarende symptomere, men da er det som regel snakk om en angstlidelse (sterk grad av sosial angst) eller en personlighetsforstyrrelse. Dette er grunnen til at det er viktig med grudig differensialdiagnostisk utredning hos spesialisthelsetjenesten, BUP.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...