Noen med juridisk peiling?

[Anonym bruker]

Her er saken:

Hadde sex med exen, han kom IKKE inni meg, og er bare snakk om den ene gangen som kan ha noe å si.

Hadde sex med samboeren også, men husker ikke når, og TROR han kan ha kommet inni meg hvis vi hadde sex på riktig dato.

Uansett, her kommer poenget:

Jeg luftet den minimale muligheten det er for at exen min kan være far for ham (exen), og fikk grei beskjed om at han ikke ville ha noe med det å gjøre, noe jeg tror på - for nå.

Samboeren min var litt usikker (selv om jeg aldri har innrømmet noe), men siden det ikke går an å ta test før barnet kommer, har han bestemt seg for å droppe det og både han og jeg er innstilt på at vi skal blir foreldre. Så no får sønnen vår en mor og far som elsker hverandre og som kommer til å holde sammen, og en far som stiller opp (og mor da...). Men så lurer jeg på: Går det på en eller annen måte an å skrive et bindende dokument der exen skriver under på at han:

1. aldri vil kreve farskapstest.

2. Frasier seg all omsorg og farskap for barnet. og

3. overlater ansvaret for barnet til meg og min samboer. ????

 

Vil et sånt dokument være bindende (er redd for at han skal plutselig finne det for godt å finne ut om han har en sønn!) og skal det isåfall skrives/lages på en spesiell måte?

Mest sannsynlig er jo han ikke faren, og vil uansett aldri kreve noe, men med sånne ting vil jeg gjerne garantere meg at det ikke blir noe bråk i fremtiden som kan skade min nye familie. Bare det at han kan komme¨å be om test vil jo lage store problemer, selv om han er far eller ei!

Noen med jus-utdanning, eller som har erfaring?

[Anonym bruker]

Ikke for å rakke ned på deg altså, men er det ikke veldig feil måte å gjøre det på? Siden du har vært ærlig mot begge to, har du jo ingenting å tape på ved å ta en test for å utelukke det? Om exn din er pappan til ungen din, må jo han få være pappa også? om det er en test han vil ha, så gi han det da liksom. Samboeren din kan jo være like mye "pappa" for barnet, selv om en test blir tatt etter fødselen. Synes ikke han at det er litt feil å bare "late som" om det er hans når det er en piiiitteliten mulighet for at det ikke er det da? Som sagt, ikke for å rakke ned på det du har skrevet, veldig lei situasjon du er i, men hadde jeg vært deg hadde jeg nok ikke villa "inngått en avtale" om at exn ikke kunne kreve test osv.

[Anonym bruker]

hun sier vel at sambo IKKE vet at der kanskje er en minimal sjans for at han ikke er bf...

 

aner ikke åssen d der funker. d er sikkert d beste å kontakte en advokat, d er sikkert mulig å lage en slik avtale, spørsmålet er vel om x-en din kommer til å holde seg til avtalen, juridisk bindende eller ei, hvis han en gang kommer på tanken at han kanskje har en sønn... ganske sensitive greier, å d ER desverre sikkert d aller enkleste i d lange løp å bare ta en dna-test, så utelukker du ham med en gang ! du kan da ta en dna-test uten at din sambo vet d? skal ikke oppmuntre til "sniking", men hvis du føler at d er d best å gjøre d uten at han vet d, så hadde jeg gått for d asså.. men da må du selvsagt ta konsekvensene hviiis x-en din skulle være bf.....

 

kontakt en advokat å hør du... eventulet snakk med x om åssen han ser på d her, å åssen han hadde tenkt i forhold til en dna-test, eller en kontrakt... viktig å kommunisere med de involverte parter, har jeg hørt ;o)

 

LYKKE TIL =))

[Gjest]

Ja, vil tro at det går an å frasi seg farskapsretten.

Min mor er adoptert av faren sin, men vet ikke om slik praksis er vanlig nå lenger da. Dette er jo over 50 år siden..

Tror du må ta kontakt med en advokat eller noe, for det er sikkert en papirmølle og mange lover å forholde seg til.

 

Skjønner godt at dere vil sikre barnets fremtid ved å gjøre dette da.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Poenget er jo at exen ikke VIL være far, så det kommer ikke NOE godt ut av å ta en test som beviser at han er faren (noe han mest sannsynlig ikke er). Han vil ikke ha noe med meg og barnet å gjøre nå, så da er det like greit at han ikke kommer senere og ødelegger livene våre...

[Anonym bruker]

Ja, det er riktig, samboeren hadde en mistanke, men den har han valgt å legge til side, så i utgangspunktet vet han ingenting.

Har også tenkt at det kunne vært greit å tatt en test med en gang barnet er født, men er så utrolig redd for svaret da. HVIS det viser seg at min kjære ikke er far, hvordan skal jeg kunne leve med det uten å avsløre noe? Da er det bedre å leve i uvisshet, og si til meg selv at han ER faren...

har tenkt på å kontakte en sånn gratis jus-hjelp (studenter som har), så blir sikkert til det da...

Takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar!

og for at du forstår... Er jo mest barnet jeg tenker på da, og tenker at det er jo bedre at han vokser opp med en far som ønsker ham og er glad i ham (min samboer) enn en som ikke vil ha noe med ham å gjøre (ex)... Har tenkt nøye gjennom det, og kommet frem til at det er det beste for både barnet, meg, min samboer OG min ex.

[Anonym bruker]

åja sånn ja! Ja da skjønner jeg.

Missforsto litt først hehe.

Men uannsett, lykke til da. Får håpe exn din holder seg unna å dere får til noe lurt:)

[Anonym bruker]

Takk :-)

[Anonym bruker]

Men hva med barnet da?? Børr ikke h*n vite hvem som er far?? Og tilfelle barnet blir sykt og evt trenger ryggmarg el?

Ikke for å være stygg, men sannheten kommer alltid for en dag. Blir mye værre å innrømme det senere...

[Gjest]

He, he.. Hva gjør de med adopterte barn som trenger "ryggmarg" da?? Det aller viktigste for alle barn er at de har foreldre som tar vare på dem, uansett om deres ryggmag matcher barnets eller ikke!

 

De kan vel godt fortelle barnet at han eller hun har en annen biologisk far...? Trenger ikke være noe skandale det!

 

Og hvis de velger å ikke fortelle det til barnet eller noen andre, så er det deres valg, og sikkert ikke noe som HI er intressert i å diskutere med oss fintfolka her inne.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner selvfølgelig poenget, men mitt poeng er at det er 97% sikkert at samboeren min er faren, så er det da vits i å risikere fremtiden til både barnet, meg selv, samboeren og exen pga 3% sjanse...? Det er det jeg har kommet frem til, da blir svaret nei...

[Anonym bruker]

Om du er 97% sikker må de vel være bedre å bare ta testen for å få det avkreftet??

 

Det med DNA var bare ett litt satt på spissen eksempel... Poenget var att det må da være bedre å spille med åpne kort fra dag en enn att sannheten dukker opp ved en tilfeldighet...

 

Og, jeg er ingen bedreviter som ei sa litt lenger oppe.. Har selv to mulige fedre hvor jeg er nesten sikker på den ene. Men muligheten for att jeg tar feil er der, så jeg har informert de begge. Jeg er ikke så veldig populær nå, men jeg har i alle fall ren samvittighet...

 

[mie82 6/2-08]

 

 

Om ex skal signere på ett dokument hvor han gir fra seg ansvaret, må ikke sambo skrive under på att han er villig til å ta det??

[Gjest]

Ja, det tenkte jeg også.. Om det må skje en slags adopsjon eller.. Men når samboeren signerer på farskapspapirene, teller det mye juridisk sett.. Så da kan kan vel det gjelde som et farskap, så kan ex (om han er faren) fraskrive seg rettigheter som far..?

[Anonym bruker]

Hvis han skriver under "fødselspapirene" og sånt tar han jo automatisk på seg ansvaret vel?

Takk for gode svar... tror jeg skal kontakte en advokat for gratis rettshjelp og sånn.

Det er uansett utelukket å lette samvittigheten min, det vil ikke føre til noe godt i dette tilfelle, det har jeg utelukket for lenge siden.

Her er det viktigst å bare ordne det beste for alle, og få i orden det juridiske :-)

[Anonym bruker]

Bare en avtale om å ikke ta kontakt med barnet osv. tviler jeg sterkt på at kan være juridisk bindende i forhold til avtaleloven.

Er noen regler om "ærbarhet" osv i Christian den femtes lov, som er videreført i dag.

En biologisk far vil alltid ha visse rettigheter. selvom det ikke for tiden er så mange.

Dersom du skriver din samboer som far på fødselsattetsen, og han signerer vil jo det være gjeldende helt frem til din x evt velger å få testet om han faktisk er faren. En avtale dere i mellom at han aldri skal gjøre dette, vil ALDRI noensinne være rettslig bindende! Man kan ikke inngå avtaler som strider mot helt grunnleggende prinsipper i vårt samfunn vil jeg anta. Fins nok regler om dette. Men har ikke anledning til å lete de frem nå. Han kan si fra seg foreldreansvaret, men det må da først påvises at han er faren, han vil da være bidragspliktig inntil barnet blir myndig eller stebarnsadoptert. Det kan ikke avtales at han ikke skal betale bidrag...

 

Du vil nok få samme svar hos jussformidlingen.

[Anonym bruker]

en ting til.. Avtaleloven gjelder kun på formuerettslige disposisjoner, og er ment som en sammenligning. En avtale om foreldreansvar må bero på reglene i barneloven og muligens andre lover.

 

Meg som skrev over.

[Anonym bruker]

Takk for veldig interessant og bra svar!!!!

Men kan han (exen) kreve test senere hvis han fraskriver seg det nå på en eller annen måte?

[Anonym bruker]

Tips:

Du trenger faktisk bare et glass / sigarett / gaffel / osv av din samboer når barnet er født - og en vanlig spyttprøve av barnet - til en DNA test. Du trenger ikke involvere andre! ( kanskje ikke juridisk råd, men gir deg en mulighet til å vite. Er x-en ikke far, har du jo heller ingenting å bekymre deg for!)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk :-) Nei, sant det...Har tenkt litt på det... Men så er det bare det om jeg virkelig vil vite det...Tenk hvis jeg får feil svar :-( Da er det bedre å være lykkelig og uvitende enn å måtte skjule en løgn...

[Anonym bruker]

du vil jo aldri være lykkelig uvitende da... Du vet jo att muligheten er der.

[Anonym bruker]

Det går an å fortrenge ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er av dem med litt juridisk peiling,og jeg tror nok hun har rett som skrev om at avtaleretten nok ikke tillater at man kan avtale seg vekk fra farskapsrettigheter. Så lenge eksen din vet om dette, er det alltid en mulighet for at han vil hevde sin rett på ett eller annet tidspunkt. Sett hen til dette kan det kanskje være greit å avklare "i det stille" - det er jo ikke veldig sannsynlig at eksen din er faren når han ikke kom inni deg heller. For den saks skyld: om du nå skulle være så uheldig at eksen din ER faren, hva om barnet ditt blir sykt på et tidspunkt og trenger en eller annen form for donor? Synes kanskje det å skulle fortrenge hele greia blir vanskelig, selv om jeg helt klart ser fordelene med det...

 

Jeg ville nok hørt med en som kan dette med farskapsrettigheter og slikt - det skal være et gratisk aadvokattilbud i alle ommuner en-to ganger i måneden, du kan vurdere å oppsøke dem, eller finne tilbud ¨på internett. Forresten, det er noe som heter JURK -juridisk rettshjelp for kvinner, det drives av jusstudenter, se www.jurk.no

[Anonym bruker]

d syntes jeg er en glimrende ide.. å jeg rådet til å få en advokat bare til å hjelpe deg på oppsettet av en slik ting... for viss din kjære syntes d er helt greit å bli pappa uansett, å din eks ikke vil ha no me d å gjør, viss, så er d en god ide for man må tenke på barnet..... er ikke bare bare å sitte de som litten der d plutslig kommer en "pappa" som du aldri har hat å ska begynne styre... så d støtter jeg fult ut fr å kunne gjør