Gruer meg til å fortelle nyheten....

[Anonym bruker]

Jeg er ca 11 uker på vei å gruer meg så utrolig for å fortelle det til moren min :-( Vi har liksom aldri snakket om graviditet og barn. Hun har virket så fornøyd med at jeg har prioritert karriere fremfor barn. Vet det høres dumt ut, men jeg er på en måte redd for å skuffe henne.....Selv om jeg innerst inne vet at hun sikkert blir glad når hun får fordøyd det. Kan noen gi meg noen tips om hvordan jeg kan fortelle det ? Har mest lyst på å sende henne en mail, men det er jo liksom ganske upersonlig da, eller?

 

Tusen takk for råd :-)

[LivetErEnLek]

Du skal se hun blir kjempe glad :-) Hvis du gruer deg sånn, kan du jo feks gå til innkjøp av noe garn og strikkeoppskrifter og sende det i posten, adressert til "bestemor xxxx" eller hvis hun ikke strikker kan du jo kjøpe en "verdens beste bestemor"-kopp og gjøre det samme. På den måten får hun tid i enerom til å fordøye nyheten og rekker å forstå at dette faktisk er noe hun skal glede seg over før du snakker med henne. Lykke til :-)

 

Klem fra

[dritgrei hei hei!]

Da jeg ble gravid første gang var alt skummelt, og det eneste jag hadde lyst til var å sende mamma en mail, så da gjorde jeg det. Hun ringte da hun var klar, og det var helt fint!

 

 

Lykke til! Det går sikkert fint! Litt vanskelig å forutse reaksjonene, så det kan sikkert være godt for deg å vente til du selv er helt inneforstått med hva som er i ferd med å skje :-)))

 

klem fra

[med baby nr 4 i magen]

Vet du det gjør faktisk jeg og, så jeg tenkte att de fikk finne ut av det selv...kommer nokk til å finne ut av det snart i alika vel. Det er fordi de fleste mener 2 barn er nokk, Og jeg venter nr 4, og er kjemp ønsket av oss foreldre !

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Mine foreldre er ikke spesielt entusiastiske mht svangerskap og fødsler. Men vet du hva, jeg har bare bestemt meg for at jeg tar det ikke til meg. Det er så mange andre som gleder seg på våre vegne, så det blir masser av positive reaksjoner uansett!

Vi har i tillegg måttet gjennomgå prøverørbehandling for å få barn, så da skulle man tro de i alle fall ville late som om de er interessert. Da jeg fortalte moren min for noen uker siden at vi hadde fått satt inn egg, var svaret "Hvorfor det?". Er det mulig??? Da jeg fortalte at jeg hadde testet positivt, sa hun "Ja ja, jeg får vel gratulere", og faren min sa "Herregud, er dere i gang igjen?".

Vi skal ha nr 3 og kunne ikke vært lykkeligere, og jeg har bestemt meg for at manglende entusiasme fra de vordende besteforeldrene ikke skal få ødelegge gleden.

 

[Anonym bruker]

Send en mail du, så får hun tenkt litt på det så vil hun sikkert ikke føle seg overrumplet. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Åh, jeg hadde det akkurat likedan.. Jeg er 24 år, og har igjen 3 år av studiene mine..Og jeg trodde hele tiden at mamma ville jeg skulle vente.. Og vi har hatt et mor/ datter forhold med masse konflikter opp igjennom årene.. Grudde meg i flere uker.. Men da jeg fortalte det, da hylte hun av glede og tårene spratt! Hun hadde ønsket seg det så lenge, men ville ikke si noe til oss fordi HUN trodde VI skulle vente..

Vi hadde laget et kort med tidlig ultralydbilde (fra uke 12) inni, så når hun åpnet det kom hun rett på bildet og "hei mormor"..

Mødre er rare, og de reagerer forskjellig, men de fleste synes det er fantastisk når deres egne døtre bærer barn..

Nå er jeg snart halvveis i svangerskapet, og mamma er over seg av lykke! På en måte har vi kommet hverandre så mye nærmere den siste tiden, og det er godt å ha mamman sin der som støtte:) Jeg trodde aldri det skulle skje..

Men greia er- gjør det på din måte, men jeg tror nok at det er stor sjanse for at det blir en positiv opplevelse ut av det hele:)

Lykke til!

[Tøysetøyta]

Vet ikke om det passer helt inn her, men kan jo fortelle hvordan jeg gjorde det... Mamma har alltid vært sånn "skal ikke bli bestemor før jeg er minst 60år..." Hun er 40 nå. Hadde skikkelig klump imagen når jeg skulle si det, og det sperra seg helt. så jeg dro hjem leita frem testen (som jeg merkelig nok har liggende i nattbordskuffen) og tok et bilde med mobilen og sendte med følgende tekst: "Fikk meg ikke til å si det, men et bilde sier vel mer enn 1000 ord. Det ser ut som du skal bli bestemor i mai" Ho blei kjempeglad. Vi sendte noen SMS før jeg tok motet til meg å ringte. Funka kjempebra for meg jaffal:)

[Anonym bruker]

Uff vet hvordan du føler det. Jeg har det sånn med svigers....Det første svigermor sa var: "oi det var dårlig tidspunkt" og "man kan jo planlegge å bli gravid". Vi synes det passer kjempebra og det er faktisk planlagt. Men det skjedde på 1 pp så det gikk litt fortere enn vi hadde trodd. Din egen mamma blir nok glad da! Og du har jo vært "flink" å valgt karriere først. Jo tidligere du får barn jo lenger glede har barna av din mor og omvendt. Du kan jo kjøpe noe som det står bestemor på eller no...eller skrive kort...det kan jo være koselig og. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldingene og fortellingen deres jenter:-) Godt å vite om at jeg ikke er alene om syntes dette er vanskelig!

Skal på UL 18 oktober så da er det ingen vei tilbake, da kan jeg rett å slett ikke utsette det lengre.

 

Igjen tusen takk:-)