Gå til innhold

Noen som bekymrer seg for barnet, er ikke så redd for fødsel men at barnet er friskt.


Anbefalte innlegg

Alltid bekymret meg for å få en unge som det er noe feil på.

Down syndrøm, angrer på at jeg ikke målte det i starten.

Har sett 10 fingre og 10 tær men for det så er det en bekymring som gnager.

Fortsetter under...

du hadde fått vist det rimelig kjapt om noe ikke var helt bra med barnet ditt. dem ville ha sagt det på ul også kan jordmor høre på hjertelyden om den er hakkete eller unormal. da ville dem ha sendt deg til en ny ul.

jeg har snakket med min jordmor om dette og da sa ho det. for dem kan finne fort ut om barnet har down eller noe på hjertelyden.

 

bare snakk med legen eller jordmoren din så får du høre hva dem sier.

 

 

Bekymrer meg for det samme, er det virkelig så at de hadde sett på UL at det var downs?? Var på en UL i uke 32 og de sa ikke noe, kan jeg slappe av da tro.....

min jordmor sa til meg i uke 11 at viss det var noe gale med fosteret så hadde vi visst om det nå.

sist gang jeg var gravid så var jeg livredd i ni mnd for alt mulig, denne gangen er jeg ikke redd for noen ting, for leger og jordmor kan dette og dem ville sagt det.

men snakk med jordmor eller lege viss dere er urolige så kan dem forklare det med hjertelyd og slikt.

 

Annonse

For at de skal finne ut om ungen har down må det bli gjort spesielle målinger i nakken til babyen tidlig i svangerskapet. De måler vannsamlingen i nakken.. Jeg har selv vært på sjekk av dette i uke 13 og da var det var på grensen til at di kunne finne ut av det.. Ordinære ul kontroller ser di kun etter om di indre organene fungere som dem skal, di greier ikke å se om ungen har downsyndrom. Da er det forseint og foreta slike målinger i nakken..

'Slike målinger blir ikke gjort på en ordinær ul i uke 18.. Men sjansen for at babyen har denne sykdommen er 1:8000, så sjansen er ganske liten for at noen skal få dette.. Men dette er arvelig. Vi fikk utrolig mye og god informasjon når jeg var på denne spesielle ul på Riksen.. Og hun som leste ul for meg, skal være en av landets fremste eksperter på slik ul..

Men ta det helt med ro alt er helt sikkert som det skal være.. Dette skrev jeg ikke for å skremme deg, men som en faktaopplysning.

Må bare korrigere deg.... Downs er IKKE arvelig - dvs det er et kromosomavvik som skjer under celledelingen (babyen har ett kromosom for mye).... Dersom enten mor eller far har downs kan det være arvelig, men for friske folk trenger man ikke bekymre seg for arvelighet..

100% sikker på kromosomavvik kan man ikke være uten fostervannsprøve, men tidlig ul kan måle det nesten sikkert. Ofte vil også downs være kombinert med andre avvik som de vil se på en vanlig ultralyd så som hjertefeil eller andre ting en flink ul-taker vil reagere på.

Husk at sjansen er mikroskopisk for at noe er galt i forhold til alle de som blir født, - og det nytter ikke¨å bekymre seg.

Prøv å bruke tiden til å glede dere heller... det er ihvertfall en ting som er 100 % sikkert og det er at det er mye glede som følger med en liten baby :-)

Stå på, nå er det ikke mer enn 1-2 mnd igjen før vi har nurkene våre ute!!

Tankene streifer meg å:o)

 

Man blir alltid litt bekymret for sånne ting.

 

Har å hørt det at man kan ikke se om ungen har dowv men ofte følger det medandre feil osv.

Man kan fremdeles få et barn som ikke er "normalt" selv om de ikke finner noe spesielt på UL. Man kan f.eks. få en unge som ser helt "normal" ut men som allikevel er tilbakestående, man kan få en unge som er autist eller en unge som er døv osv... Det kan også oppstå skader på ungen under fødsel (hjerneskade.. ). Det finnes andre ting en bare downs å bekymre seg for.

 

Tenker på dette selv innimellom, og er livredd for å få en unge som ikke er "normal", vet ikke hva jeg skal gjøre om vi får en unge med CP f.eks., eller en som rett og slett vil trenge hjelp til alt resten av livet. Spar meg for at en blir like glad i en slik unge som en som er "normal", jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg ikke hadde taklet å ha en unge som trenger hjelp døgnet rundt, en som ikke kan gjøre noenting, bare ligger der og må få mat intravenøst. All ære til de som takler å få slike unger, men jeg VET at jeg ikke hadde taklet det selv.

 

Men man kan ikke gå rundt og tenke på dette hele tiden, da blir man sprø, så jeg prøver å tenke at alt står nok bra til, og det finnes ingen i hele slekta som har fått unger som ikke er "normale", så da krysser jeg fingrene.

vell har vert bekymret for at noe skal være galt med barnet mitt når det kommer til verden, men helt frem til midten av uke32 trodde jeg barnet mitt var friskt... helt til de fant en cyste på ene eggstokken hennes, dette er ikke farlig HELDIGVIS!!

men nå sitter jeg her med 7 uker igjen å tenker *hva blir det neste?? *

så jeg er relativt forberedt på det meste igrunn, mener det er viktig å forberede seg på alt, men håpe på det beste !!! ;)

 

lykke til alle sammen!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...