Er så lei...

[Jente73_tvillinger]

av å få høre at oisann, tvillinger - ja da skal dere få slite og streve framover!! Håper jeg aldri har sagt det til noen som venter tvillinger - nei..jeg kjenner faktisk ingen som har fått tvillinger så det har jeg nok ikke da

Jeg er jo over sjokket mitt, og synes bare det er moro at jeg bærer på 2 - hvorfor kan ikke hele verden forstå det og heller fokusere på de positive tingene ved å ha tvillinger? Spesielt mødre, både mor og svigermor - oi, så slitsomt vi skal få det.....argghhhh, er SÅ lei av å få høre dette. Og jeg har forsatt 5 måneder igjen av dette svangerskapet, mon tro om jeg klarer å ikke si noe til dem snart - hormonene mine har nemlig sørget for at jeg synes det er HELT greit å si meningen min for tiden...hehe. Tror det er noen som har fått seg et lite sjokk den siste måneden, for jeg er den som alltid har vært flink til å svelge mange, mange kameler, nå svelger jeg ikke en flue engang!

 

Så, noen gode kommentarer jeg kan komme med til slike negativiteter - som ikke er så frekke at jeg ikke kan møte disse menneskene igjen etter at tvillingene er kommet ut og hormonene har tatt retrett?

[Thea Marie* med 2 småtroll *]

Ville bare si at du er ikke alene... Jeg synes også det er for mye fokus på det negative, mye arbeid, dyrt osv..... Min mor spesielt har stått for mye av den negative fokusen, men jeg sier klart fra jeg da...

[Anonym bruker]

Si det som det er?

 

At du faktisk gleder meg MASSE til å få tvillinger,

og at du har valgt å fokusere på alt det positive!

Si at du er fullstendig klar over at det blir slitsomt, men at du blir såra over at det må trekkes frem i en hver sammenheng.

Si det som det er og få det ut av verden!

(Med svigermor og mor i alle fall...)

 

Mener nå jeg :-)

[Anonym bruker]

Heisann! ja kjenner igjen det. var og er dritt lei av de komentarene. har jenter på 4 mnd og får komentarer enda. Har ved et par anledninger når lunta var lita sagt " JA er det ikke synd i meg..... det er jo heilt forferdelig..... osv og avsluttet med at det er dobbel lykke og dobbel glede.... og at jeg ikke synest at det er spesielt travelt........ de blir litt lang i maska da ja....

 

Må bare si lykke til, det er heilt fantastisk....dere har mye å glede dere til... å travelt er det ja, men all gleden overskyder det... og prøv å slapp av når de små slapper av... masse masse lykke til

[Gjest]

Kjenner meg så godt igjen!! Det er så mye mas og kommentarer om det å vente tvillinger. JA jeg vet det jo selv, men trenger jo ikke å få det bekreftet det hele tiden. Jeg har også 5 mnd igjen av svangerskapet, og nå for tiden får jeg bare høre det samme som er blitt nevnt her, men også: "hvor er magen din da?? du som skal ha to...2 "har du lagt på deg....?" "Du må jo ha dobbelt opp med plager.." er så lei!! Vi på den andre siden gleder oss kjempemasse!!

[Rakri]

Ja, jeg har hørt den ofte!!!

Den vanligste er vel:"sikkert mest strev det første året".

 

Jeg pleier å si at vi synes vi er heldige, og at vi er veldig klar for at de skal komme. At vi er spent på hvordan de ser ut, hvordan forholdet mellom dem blir og sånt.

[Coria]

Tja, mine tvillinger er nå fem måneder, og jeg gjør med litt forskjellige tanker. Vi har også en liten gutt fra før. Ja, det er ganske mye å gjøre, men jeg synes det går greiere enn jeg hadde trodd/fryktet. Mange som sier at "Å dere må ha såååå mye å gjøre...", og det har de jo rett i. Vi har ikke tid eller overskudd til å gjøre noe særlig mer enn å være mamma og pappa.

 

Men det jeg synes er minst like irriterende som den typen kommentarer, er alle tvillingforeldre som skal snakke om "dobbel glede". Jeg synes faktisk at man skal annerkjenne at det ikke bare er positive ting med å få tvillinger. Ikke minst syntes jeg det var helt forferdelig å være gravid med dem, og jeg var veldig redd for om noe skulle være eller gå galt med dem. Selv ville jeg heller hatt én enn to. Men det har jo ingenting med at jeg ikke er fantastisk glad i de to nydelige babyene jeg har. I tillegg blir jeg frustrert til tider over at jeg ikke føler jeg har nok tid til å bare kose meg med en og en. Mye av tiden går med til stressing for å holde dem samkjørte, sånn at jeg faktisk skal ha mulighet til å gjøre litt annet enn bare å passe barn.

 

Dette ble litt usammenhengende, men det er vel fordi det er mange sprikende følelser på dette for meg. Totalt sett går ting veldig bra, og jeg er lykkelig for å ha tre nydelige barn. Men jeg synes også at tvillingforeldre skal kunne annerkjenne at alt ikke bare er dobbel glede.

[nå er vi fem]

Hei Coria,

 

Ville bare si at jeg synes innlegget ditt var bra - fint å få litt info fra noen som er i situasjonen sånn at man ikke bare hører de rundt som sier "stakkars dere, det blir nok et slit i begynnelsen!".

En del av de tingene du nevner er det jeg har tenkt mye på også, at alt blir så veldig organisert etc og at man kan savne nok tid til å kose med en og en av de små.

Og enda jeg bare er i uke 17 synes jeg allerede graviditeten har vært ganske slitsom og jeg gruer meg veldig til de siste tre månedene, men samtidig blir jeg veldig stolt over hva kroppen får til når jeg er på UL og ser at jeg faktisk har to babyer i magen (blir fortsatt overrasket hver gang jeg ser to der inne som tar og dytter på hverandre:-))

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk også lyst til å komme med noen kommentarer på denne tråden. Jeg har tvillinger på 7 mnd, og en jente på fire fra før. Jeg synes det må være lov å synes at det faktisk kan være litt slitsomt å ha tvillinger av og til. Svangerskapet ER faktisk mye mer slitsomt enn et enlingesvangerskap, og det ER mye arbeid det første året. Min egen erfaring er at de første en-to månedene gikk relativt greit, de sov mye mer enn forventet, og jeg hadde også pappaen hjemme i fire uker. Men tiden fra to til fire-fem måneder var slitsom. Da begynte det å tære på etter lengre tid med lite søvn (jeg fikk ikke helt til dobbeltamming om natten, noe som naturlig nok resulterte i at det gikk mye tid til mating). Jeg husker at jeg til tider gikk som en zombie og gjorde det jeg måtte gjøre, men hadde ikke noe særlig overskudd til å kose meg med dem. Det var et nydelig syn å se dem hver morgen i sengen, smilende og sprellende klare for dagen, men et forferdelig dilemma å bare kunne ta opp én av dem. Den andre måtte ligge å vente. Dette med å til stadighet måtte velge én av dem først, har vært slitsomt.

 

Men man MÅ jo klare det, og det går også helt fint, det er bare litt mer slitsomt enn med én. Og det blir bedre og bedre etterhvert som de blir større. Fantastisk å se hvordan de nå koser seg sammen, og det er godt å ha overskudd til å kose seg ordentlig med dem.

 

Jeg synes ikke man skal være så negativ mot dem som kommenterer at det nok blir slitsomt. Man kan jo f eks svare at jeg er klar over at det blir slitsomt, men det er først og fremst i en begrenset periode, og det kan man klare. Etterhvert vil de jo ha fantastisk mye glede av hverandre.

[twiggy]

Skjønner at det er frustrerende, jeg venter også tvillinger i mars neste år, og her er det meg som står for bekymringene:-) Familie, venner og kolleger synes det er spennende og vektlegger gleden ved å få to, at de tor alltid vil ha hverandre og spenningen i å følge to forskjellige mennesker på samme stadium i livet hele livet!! Jeg gleder meg også mer nå, men må si at det var et sjokk ...

[moniQ36]

¨Forstår man kan føle det irriterende begge deler. Og du Coria som er midt oppe i det veit hva du prater om i forhold til hvor mye jobb det er og jeg forbereder meg på at dette blir tøft men at man får mange fine stunder og erfaringer som andre ikke får det tror jeg også på. Tror de aller fleste tvillingforeldre kan

tenke seg til at det ikke bare er rosenrødt og at hverdagen blir snudd på hode. Men veit du hva??? tror jammen det er verdt det:-)))

 

Det som var tanken på hovedinnlegget er vel å si at man kan bli lei av kommentarer som ytrer stakkars deg og spesielt menn kan ta den tonen. Ikke bare ment som spøk men på alvor.'

Jeg prøver ¨å være ute først med en kommentar selv å si at ja det blir tøft men guri for et mirakel å føde to barn. Tror det kan være vel så¨tøft å få to barn tett på og to svangerskap tett i hæla.

 

Har prøvd i 5 år og bli gravid og når noen påpeker stakkars deg så kan man fort bli litt irritert og da er det veldig fort gjort å legge det frem som frustrasjon spesielt i dette forumet. Men alle innspill er bra og du tar frem dine erfaringer men å bli irritert på utsagn ......ja,ja kanksje jeg blir det jeg også:-))

 

Men til dere alle tvillingforeldre an vi jo da runde av med ja det kommer til å bli tøft men guri for et mirakel lell. To barn til å elske.

 

klems