Noen som angrer på planlagt ks?

[Anonym bruker]

Helt ærlig:

 

Er det noen av dere som tok planlagt ks som angrer litt i ettertid/ skulle ønske dere hadde født vaginalt / opplevde planlagt ks som verre enn dere trodde?

 

PS: Jeg vil KUN ha svar fra personer som har hatt PLANLAGT ks.

 

Er veldig i tvil om hva jeg skal velge av vaginal fødsel og ks (har fått lov av legen til å velge)

[~Simelisa & Marina~]

Nei angrer ikke i det hele tatt... hadde jeg visst at d ville være så greit hadde jeg kjempa meg gjennom d for å få d tidligere... HELT SUPER OPPLEVELSE!!!!! Var hjemme igjen allerede 3 dagen og i fin form...nå er d 7 uker siden og såret er grodd helt fint og ingen komplikasjoner i d hele tatt....

 

 

[Dægern døtte]

Hadde planlagt keisersnitt for 6 år siden, gikk veldig fint og lite plager i etterkant, keisersnitt var det riktige valget for meg den gangen. Jeg hadde planlagt keisersnitt grunnet dramatisk fødsel med 1.mann.

 

Prøver nå på nr. 3 og tror jeg vil føde vaginalt hvis jeg skulle bli gravid igjen. Ikke fordi jeg foretrekker det, men fordi jeg ønsker å få (skal ikke ha fler enn 3 barn) èn forhåpentlig positiv fødselsopplevelse også...

 

Hva er grunnen til at du får velge om du skal ha KS el. vaginal fødsel..?

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror jeg angrer ... Jeg hadde planlagt ks for ett år siden og hadde en traumatisk opplevelse av fødselen. I etterkant har jeg slitt med store smerter i muskulaturen i underlivet. Tror nok jeg skulle arbeidet meg gjennom fødselsangsten og forhåpentligvis følt at jeg mestret å føde vaginalt i stedenfor... Jeg syns det er bra at du stiller dette spørsmålet for jeg føler meg veldig alene. Dette er en problematikk som aldri taes opp. På den annen side vet jeg jo ikke hvordan det ville gått dersom jeg hadde født vaginalt.

[Anonym bruker]

Jeg har veldig fødselsangst, uten å ha født før, og vet at jeg kan få ks hvis jeg virkelig ikke tør prøve vaginal.

 

Men, jeg vil ha tre barn, muligens flere, og tror ikke det er bra for kroppen å ta tre ks!

 

Har også lest og hørt om mange som har prøvd begge deler, og de fleste mener vanlig fødsel er best (bortsett fra dem som har hatt virkelig traumatiske fødsler)..

 

Derfor heller jeg nå litt mot å prøve vanlig fødsel - så har jeg prøvd, i hvert fall. Går det dårlig, kan jeg ta ks neste gang.

 

Snakket nylig med en lege om dette: Hun har utført ks på mange damer og mener at vaginal fødsel absolutt er det beste. Hun fortalte bla at det etter ks er vanlig med sammenknytninger / sammenvev ? (eller noe sånt) i livmoren, som blir verre og verre med hvert ks du tar.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært førstegangsfødende med fødselsangst men likevel var litt åpen for vaginal fødsel, så ville jeg ha gått i samtaler med jordmor og fått bygget meg opp/bearbeidet angsten slik at jeg turde å føde vaginalt.

Dette fordi du har ingen traumatisk fødsel bak deg, du aner ikke hva du går til. Derfor kan det veldig godt gå veldig bra. Du får sikkert en god oppfølging og tilbud om epidural.

 

Skulle du på tross av dette få en vond fødselsopplevlese så vet du at du få KS neste gang.

 

[aanonym]

Jeg angrer ikke. Fantastisk opplevelse.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Bare til opplysning: 3 ks er ikke noe problem. En kan ta flere også.. Kommer litt an på div ting som har med der livmora er åpnet å gjøre..

 

=)

 

Har hatt et planlagt snitt jeg også, og selv om jeg ønsket det hadde jeg til syvende og sist ikke noe valg. Morkaka blokkerte babyen. Men den opplevelsen var fin den, selve fødselsopplevelsen ja..

 

=)

[snowstorm73]

Jeg hadde planlagt ks etter eget ønske.

 

Angrer ikke et sekund!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et akutt og et planlagt ks. Planlagt er hvertfall å foretrekke fremfor akutt, selv om det også gikk veldig bra. Men hadde jeg hatt muligheten til å føde, så hadde jeg nok prøvd det først. Har mange venninner som har hatt kjempe fine fødsler og blir litt misunnelig når jeg ser hvor lett de har kommet seg i etterkant.

 

KS er tross alt en stor operasjon, og når jeg nå skal inn på nytt, så har jeg en liten tass på 2 år hjemme og jeg skjønner ikke helt hvordan det skal gå... Kan jo ikke løfte henne på lang tid. Syns det er litt trist, og skulle ønske jeg var en av dem som fikk flotte fødeopplevelser.

 

Så er det ikke noe medisinsk i veien med deg, ville jeg for all del gått til samtale på sykehuset og f.eks. fått en avtale om at du kan si stopp når du ønsker det og at du vet at ks er en mulighet. Jeg fikk tilbud om det 2. gang, men så ble det bestemt ks pga stort barn til slutt. Og denne gangen så er ikke barnet så stort så det hadde jeg kanskje greid å føde, men etter to ks så får du ikke lov å føde.

 

Og ja, noen få kan få flere ks enn tre, men jeg kjenner også noen som ikke fikk lov til å få mer enn 2 barn pga at livmorveggen var tynnsitt etter 2 ks... så det er verdt å tenke seg litt om altså.

 

[Anonym bruker]

Nå hadde jeg ikke noe valg når det gjaldt KS for min andre fødsel, men det var en mye bedre fødsel enn den første som var vanlig. Hadde ikke angret i det hele tatt om det var slik at jeg hadde fått bestemme KS selv.

 

Samtidig ble faktisk opplevelsen av den første fødselen litt bedre etter keisersnittet. Hadde det vært slik at vi fikk velge vanlig fødsel eller KS er nok jeg blandt dem som hadde stilt meg i KS køen allerede ved første fødsel. Problemet er at da hadde jeg nok fått veldig dårlig samvittighet i andre svangerskap når morkaken la seg forran slik at jeg måtte gå i flere måneder og være kjempe nervøs for blødninger og det som verre var. For rissikoen for at morkaken legger seg forran øker med antall keisersnitt, og det er jo klart at ett tidligere keisersnitt ville "fått skylden".

 

Grunnen til at du velger KS er viktig.

- Er det medisinske grunner som tilsier at en normal fødsel kanskje ikke kommer til å gå helt bra ville jeg ikke stusset på et planlagt keisersnitt. Rissikoen for komplikasjoner er mye høyere når man må ta keisersnitt etter å ha kommet så langt i fødselen at det er på tide å presse babyen ut. Jeg kan f.eks. ikke fatte og begripe hvorfor man på død og liv skal føde store barn uten KS. Man skulle f.eks. ikke tro at de ser på faren for plexus skader i det hele tatt.

 

- Er det pga fødselsangst ville jeg prøvd å få hjelp til å klare en normal fødsel. Legen min mener f.eks. at jeg burde kunne få velge KS dersom det skulle bli flere barn. Etter en fæl fødsel som jeg fortsatt ikke kan snakke om uten å grine og et supert keisersnitt er alikevel kanskje en normal fødsel det jeg egentlig ville ha ønsket. Om jeg kunne være sikker på at den ble "normal". Man kan selvsagt aldri være helt sikker på at alt blir normalt, men jeg vet jo at man med en enkel ultralyd rett før fødselen kan luke ut et par av de tingene jeg er aller mest redd for.

 

Kanskje jeg ville vært mer negativ til KS om jeg ikke hadde opplevd en vanskelig fødsel først. Tror kanskje det hadde vært vanskeligere å få til amming og slikt etter ett KS med førstemann.

 

Heldigvis er babyene like vidunderlig herlige uansett hvordan de blir født :-)

[Impulsiw]

Interessant spørsmål Jeg kan svare deg på det etter 31 okt da jeg skal ha planlagt ks. Har fra før av et haste ks og en tramuatisk fødsel. Så jeg er veldig spent på hvordan dette blir...

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Jeg angrer absolutt ikke!! Var en finere fødsel enn jeg trodde det kom til å bli! Skal ha ks denne gangen også.. Så angrer ikke, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne oppleve en vanlig fødsel.. Men tørr ikke ta sjansen..

 

Sist gang var jeg hjemme etter 2 netter på sykehuset, og såret grodde fint! Var ingen komplikasjoner i det hele tatt!!!

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen valg, da sønnen min lå i seteleie, og bekkenet mitt var for smalt til å føde vaginalt. Da jeg fikk beskjed om at det ville bli ks, ble jeg litt skuffa,da jeg faktisk hadde sett frem til en fødsel....men det viktigse for meg var at alt skulle være minst mulig risiko for gutten min!

 

Nå i ettertid ser jeg tilbake på det planlagte ks som en fantastisk opplevelse både for meg og samboern min:) Jeg synes det var kjempe spennende,og det er ikke noe å grue seg til!!

[Anonym bruker]

Før jeg fødte vaginalt sist, var jeg ganske så negativ til ks. Jeg mente at man skulle gjøre alt for å føde naturlig. Ja selv uten smertestilliende.

Jeg visste virkelig ikke hva jeg snakket om den gang da :-)

 

Opplevde en traumatisk fødsel, der jordmor beordret meg til å ta smertestillende Spinal fordi jeg fikk så kraftige skjelvinger under vegs.

( Jeg var så sta på prinsippet mitt om naturlig fødsel uten hjelp..)

 

I tillegg fikk jeg skader og barnet mitt slet med å komme ut.

Det gikk bra med oss begge etter en god stund, selv om det så stygt ut i starten..

 

Nå skal jeg ha mitt andre barn. Legene har anbefalt meg å ta ks. Pga skadene jeg fikk. Dvs de bør ikke slås opp igjen. Har egentlig grodd helt fint.

 

I dag ser jeg at jeg har møtt meg selv i døra - for jeg er bare så glad for at det finnes alternativer til vaginal fødsel.

 

Skal snart ha ks, kommer tilbake med rapport :-)

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre om hvorfor du kan velge?

[motherO]

Nei, angrer ikke i det hele tatt! Strålende opplevelse med planlagt ks! Har hatt en traumatisk fødselsopplevelse tidligere og valgte derfor planlagt ks denne gangen. Alt var topp, har ikke hatt noen problemer etterpå! Ville definitivt valgt det igjen.