Noen oppmuntrende ord fra dere.....

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som verdens dårligste mor som ikke får til ammingen. Jeg ammer og pumper i tilleg. Vesla vil ikke ta brystet ordentlig og det ender da med at både hun og jeg sitter å gråter. Så tenker jeg, er det virkelig hverdt dette styret, jeg trodde det skulle være kos å amme. Jeg har ikke sånn veldig mye melk, men legger henne til så ofte hun vil og pumper litt i tilleg så håper jeg kan gi henne den beste melken så lenge som mulig, om det så blir med flaske.

[Anonym bruker]

Her ammet vi konstant den første uken og gutten var en sånn "snill" gutt. Lite gråting, bare smatting. Og mye gråting fra mor.

Prøvde å gi litt med skje eller i kopp. Han sov kanskje en liten time, så var det på med amming igjen.

Da han var 6 dager var vi og veide han, og fikk beskjed om å mate han hver 2 time for han la ikke på seg.

Gikk da rett over til pumping og flaske. (mor gråt en god del av nederlaget, men gutten var kjempe fornøyd og vokste seg stor og sterk).

Da gutten var ca 8 uker gammel begynte jeg å legge han til bryste igjen, og etter noen dager med prøving så gikk det seg til. Nå er han snart 3 måneder og jeg bare ammer.

Tror virkelig det hjalp meg med å slutte å stresse med ammingen. Da fikk jeg roet ned, mannen i huset slapp å bo med en deprimert mor og alt gikk seg til her.

 

[VinterSol+2]

du er ikke en dårlig mor! sånn som du står på for barnet ditt er du en veldig god mor!

 

prøv å søke opp tråden "ammesliterklubben:)" så kan du lese om andre som sliter, har slitt og hva som kan funke, osv.

som regel er det noe å gjøre med!

 

stor trøsteklem til deg!