Førstegangsfødende - gruer dere dere?

[En liten og snart en til]

Som førstegangsfødende selv så går det veldig opp og ned. noen dager ser jeg kun frem til fødselen og andre dager har jeg mest lyst til å droppe hele greia. Er ikke redd for smertene eller noe sånt, men det at jeg ikke vet hva jeg går til. Liker av natur å kunne planlegge litt og føler nå at jeg står ovenfor noe jeg ikke kan råde over. Kanskje det som skremmer meg mest.

 

Hva med dere andre?

[Bajs!]

Har det mye på samme måten... I dag har vært en slik dag der jeg gruer meg noe helt enormt... Nå har jeg bare 37 dager igjen, og går rundt i evig forvirring. Vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. Noen dager ser alt så lett og bra ut, andre dager får jeg helt hetta.

 

Her er det vel kanskje litt redsel for smertene også da, vet liksom ikke hvordan det blir før de plutselig kommer. DET synes jeg er skummelt...

 

 

[Tussa og Sofie]

Går opp og ned her også....gruer meg ikke i den forstand, er veldig spent. Var på svangerskapskurs på AHUS i dag, og fikk omvisning på føden og barsel. Hørte jo litt vræææling på en fødestue og så en video med 2 fødsler, da må jeg innrømme at jeg gruet meg litt etter det ja, men nå har det roet seg igjen! )

 

tror det er helt normalt at man får litt anfall av "panikk" innimellom!

[Gjest]

hm..vet ikke om gruer seg er det riktige ordent,men om jeg er spent-ja!!

fikk spørsmålet om jeg gleder meg i dag da jeg besøkte "gamle-jobben", og det er jo klart at jeg gleder meg,men tror faktisk "spent" er et mer passende ord for hvordan jeg forbereder meg..

Noen dager gruer jeg meg til fødselen,men det er nok når det blir litt mye snakk om smerter..Jordmor-programmet på NRK syns jeg er fint å se på, men programmet har en ganske smittende effekt på meg..dvs når alt går bra i programmet tenker jeg at det går bra med meg og..og når programmet handlet om fødselsangst smittet den redselen litt over på meg...

Tanker på fødsel har gått i bølger..noen dager tenker jeg at det kommer til å bli bra å se den lille babyen, andre dager føler jeg det skremmende og skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare dette..men oftest er jeg et sted midt i mellom..

Gravid-yoga syns jeg er utrolig bra for meg å få kontroll på både tanker og kropp når "redselstankene" kommer..så etter en time yoga gleder jeg meg bare til det som snart skal skje:o)

 

[Mamma TB]

jeg har det akuratt det samme.Håper fødselen begynner på en dag hvor jeg gleder meg t å få det hele overstått.Men drømmer mye om det hele.Sjønner ikke at jeg liksom skal klare dette!alt virker plutselig så alt for stort til at det kan være virkelig.Tror det nesten ikke.Men d var veldig rart å se at du lillelollo også hadde d på samme måte som meg med nrk programmet.Går det gale elle hektisk så tenker jeg at nettop det vil sje med meg og,og dersom det går bra og vakkert så tenker jeg hun klarte det fint kanskje jeg også klare det fint!!å tenk om jeg virkelig klarer å føde et barn!!??sjønner ikke at det skal vere mulig!av og til kan reddslen for det ukjente ta hele styringingen og jeg kunne ønske jeg kunne bare droppe det og bare våkne opp og det hele bare var over!=)Går og venter på at jeg skal bli sjikkelig lei av å gå gravid og bare vile få henne ut,men den dagen har ikke kommet enda!

[1mor]

eg gleder meg til fødselen begynner:) eg gleder meg slik til å holde vesla mi i armene mine og kunne få klemme og kose med henne:) det kommer jo noko fantastisk, eit lite mirakel faktisk ut av smertene og om man klarer å tenke slik er det lettere for meg i hvert fall å unngå å grue meg:)

[Gjest]

Hadde trodd at jeg kom til å grue meg, men jeg gleder meg faktisk bare. Selvfølgelig er jeg fullt klar over til at det kommer til å gjøre jævli vondt, det er jo ikke sånn at jeg er naiv eller noe, men føler jeg har forberedt meg så godt jeg kan.

Er et kontroll-menneske, så i begynnelsen stresset jeg litt, men etter jeg har lest et par bøker, trent kroppen og gått gjennom alle slags situasjoner mentalt føler jeg meg mye roligere.

Mange frarådet meg til å lese og se videoer og sånn, men på meg så har akkurat det virket mer avslappende enn stressende (får kontroll på en måte).

Jeg også ser "jordmødrene" og har i tillegg sett to videoer med fødsler og svangerskap, og det har hjulpet meg mye!

I tillegg går jeg på yoga for gravide hvor vi lærer pusteteknikker, stillinger, avspenning, og teknikker for å ta imot smerten i stedet for å spenne oss. Har kjøpt 2 cd`er, en med yoga og en med avspenning, som jeg skal bruke hver dag.

Og til sist skal jeg på fødselsforberedende kurs på Haukeland i tillegg till kurs hos jordmoren min, så mer forberedt kan jeg ikke bli tror jeg, hehe...

 

[Lykkelig mamma til lille Leon]

Skal ha keisersnitt så føler at det blir første gang, gruer meg en del, vet jo ikke hva jeg skal gjennom. Første fødsel gikk fint:o)

 

Ser på jordmødre og det skremmer meg litt.

 

Lykke til alle sammen

[Lille Fugl]

Ja jeg gruer meg litt, men ikke i det hele tatt til fødselen! Jeg gruer meg til å ha fullt ansvar for et helt lite menneske i mange, mange år fremover. Tenk at det er meg og mannen min som skal sørge for at han ikke dør av matmangel, vi som skal oppdra han til å bli et produktivt medlem av samfunnet, vi som må gi han trygghet og kjærlighet nok til at han trives og blir selvsikker og ikke psykisk avstumpet og usikker. Vi som skal være i stand til å skille mellom en ufarlig forkjølelse og livsfarlig sykdom, oppdage eventuelle allergier, forhindre at han blir påkjørt av en ryggende bil på hver parkeringsplass, hjelpe han gjennom vonde og vanskelige opplevelser, bekymre oss for om han er trygg hele resten av livene våre, osv osv.

 

Så hvorfor i all verden skulle jeg grue meg til fødselen? Det som kommer etterpå er jo så uendelig mye mer skummelt? Ja, fødsel er garantert forferdelig vondt, men det er da en fotnote i livet, sammenliknet med det å være foreldre.

 

Jeg mener ikke på noen måte å bagatellisere fødselsskrekk eller normal spenning for hvordan det kommer til å gå, håper virkelig ingen blir fornærmet her, men for meg er virkelig fødselen en bagatell sett i lys av det jeg forteller om over.

[_Aina&LilleJoachim_]

Jeg gruer meg heller ikke, men er veldig spent:)

Vet jo at det kommer til å gjøre veldig vondt, men det er jo verdt det!

Endeli få se gutten vår:)

Men jeg gruer meg litt til tiden etter fødselen, er jo usikker på ganske mye, men det kommer vel etterhvert...

[13nov]

enig!! det som kommer etterpå er jo mye mer skummelt og altoppslukende....bare det å bli så knyttet og gla i et menneske....så redd for å gjøre noe galt....det er jo ikke snakk om et par timer liksom....det er resten av livet!!

[november26 med liten prinsesse]

jeg gruer meg ikke, gleder meg og er veldig spent...

var nettopp innlagt pga prem

høres nok sjukt ut, men jeg så de spente mødrene som satt i gangene med rier og ventet på fødestue, hørte skrikingen, men såg også hvor kry og gla de var da det var over og de satt der med de små armene sine... var sånn jeg hadde lyst til å gråte, er jo helt fantastisk å tenke på at vi har gleden av å kunne sette et nytt liv til verden ;o)

synes det er mer skummelt å skulle oppdra barnet, og ha ansvar for det, livredd for å feile der...

men det går nok bra det også ;o)

 

lykke til alle sammen ;o)