"alene" med et barn på 2 nå gravid igjen...

[hhh-24]

hei.. jeg trenger virkelig noen råd her, har ingen jeg kan fortelle alt dette til, jeg har en gutt på snart 2 år og akkurat funnet ut at jeg er gravid igjen, vet ikke hvor langt på vei, men ikke noe mer enn 8-10 uker tror jeg. jeg er sammen med en mann (far til begge), har vært sammen i 3 1/2 år, han er ikke særlig snill, voldelig og kaller meg mye stygt, slik har det vært stortsett siden vi kom sammen, nå hadde jeg tenkt og kjøpe meg leilighet og gå fra han og ta mini med meg, men så ble jeg altså gravid igjen og vet ikke hva jeg skal gjøre, det er slutt hele tiden og jeg vet jeg blir alene med to små og ser ikke gleden i et nytt barn nå, selv om aldersforskjellen blir fin så passer det dårlig nå, er redd jeg blir "låst"fast til og fortsette dette forholdet fordi det nå blir nok et barn, i tillegg fant jeg ut at han for noen dager siden, etter vi fant ut at jeg var gravid han satt og ruset seg i 2 dager, han er da "x" narkoman som han sier, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og er helt knust, noen råd- hva som helst..værså snill...jeg har time på sykehuset i morgen for og se hvor langt jeg er på vei for så og sette av en tid til abort, jeg vet ikke hva jeg vil og har aldri vært så usikker på noe i hele mitt liv, uansett hva jeg velger er jeg redd jeg vil angre....

[hhh-24]

vær så snill og hjelp meg noen....

[Anonym bruker]

Hei.

 

Du må følge magefølelsen din. Det høres ut som du har tatt noen fornuftige valg frem til nå. Du må jo komme deg bort fra denne mannen som mishandler deg, og enda et barn vil kun gjøre det vanskeligere.

 

Jeg tok selv abort da barnet mitt var liten. Jeg ville simpelthen ikke bli alene med to små barn. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen, og i dag klarer jeg med skikkelig bra.

 

Men når det er sagt, så går det jo sikkert bra å flytte fra mannen din til tross for at en ny baby er på vei. Men du MÅ uansett flytte så snart som mulig. Barn har ikke godt av å vokse opp i et slikt miljø.

 

Lykke til!

 

[hhh-24]

tusen takk for svar:-) setter stor pris på det... akkurat kommet hjem fra sykehuset, jeg var bare 7 uker og 3 dager på vei og jeg fikk en tablett med meg hjem som jeg skulle ta på mandag så får vi se om jeg tar den, fortsatt veldig usikker...

[Kalama]

jeg vet dette er et veldig vanskelig dilemma. Du får tenke på konsekvensene av begge valgene, både det å beholde barnet og det å ta abort. Velg det alternativet du føler har en best utgang.

 

Har du fortalt ham at du er gravid?

[Anonym bruker]

Du må tenkte deg godt om...som du sier så er det nok lett å forbli i forholdet om et nytt barn er på vei.

Du har en skjønn gutt på 2år som du har mye glede av.

Om du forlater pappaen hans nå kan det jo hende at sønnen din bli storebror om noen år igjen. At du da har møtt en som kan være glad i han som sin egen:)

Jeg ville nok tatt det bort, tatt med meg sønnen og skapt trygge rammer for hAN

Lykke til!!

[hhh-24]

hei hei og takk for alle svar og råd:-) fortsatt like forvirret men men... jeg må bare si at far til barne ikke mishandler meg, han slår meg ikke, han er bare voldelig, som og ta tak i meg når han blir sint ,ikke det at jeg unnskylder det eller noe, men det er ikke så ille at jeg blir slått, og sønnen vår merker ikke så mye til kranglingen, vi er veldig bevvist på at han skal skjermes fra det og han er en veldig god pappa og veldig flink og stille opp, bare det at han har holdt seg unna stoff siden vi fikk sønnen vår, 2 år snart,(tar urinprøver etter mitt ønske) men at han sprakk nå sist vi kranglet gjorde meg bare så usikker på alt sammen... han sier det aldri skal skje igjen og at hvis jeg beholder dette barne så skal alt bli så bra, han har en veldig god jobb og har bygget seg fort opp i livet på det område, han skulle jobbe mye ekstra så vi hadde råd til det og han skulle gjøre det ene og det andre om vi bare fikk det til en siste gang nå. vil veldig gjerne tro han men pga at han har løyet så mye til meg før så gjør jeg ikke det. Jeg heller mot og beholde fordi jeg tror jeg vil angre så veldig om jeg ikke gjør det, og jeg er jo voksen og vet jeg vil klare meg fint alene om det skulle bli tilfellet.Samtidig så ser jeg det er vanskelig og "rive" seg fra en som en har barn med og vært sammen med så lenge.off, ikke lett dette altså. er red for og ikke klare meg økonomisk også alene med 2 barn som trenger full barnehage plass om jeg skal få gå videre på skole..off og off, ikke lett i det hele tatt dette valget her...

[Anonym bruker]

Hei hhh-24,

 

Hvis han er voldelig mot deg, så er han også voldelig mot barnet. Selv om det ikke er fysisk mishandling, så er det mishandling like fullt å utsette mor for sånne ting som han gjør mot deg, så vekk fra den faren, det må du. Først og fremst har du ansvar for barnet som allerede er født og deg selv!

 

Du kan ikke ha tillit til hva en x-stoffmisbruker forteller deg. Bruker han vanedannende stoffer, så kan du ikke ha tillit til det han sier. Løfter om at "alt skal bli så mye bedre bare barnet blir født" er som skrift i sand. Du kan ikke høre på det, selv om han virkelig helt sikkert mener det i det øyeblikket han sier det.

 

Han må skaffe seg professjonell hjelp, og du må ta ansvar for barnet ditt og deg selv ved å komme deg unna ham så snart som overhodet mulig. Barn skjønner MYE mer enn det voksne tror!

 

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd vedr. om du skal beholde barnet du går med eller ikke, for dette er ting du selv må avgjøre på grunnlag av livssituasjonen din og på grunnlag av hva du føler du klarer. Håper for alles skyld at du velger å beholde det, men forstår deg veldig godt hvis du føler at det blir for mye for deg også. Du har jo krav på hjelp fra det offentlige om du ikke greier deg økonomisk, så det er jo veldig synd hvis det alene skal være grunnlag for at du tar abort.

 

Den andre siden av saken er kanskje mye vanskeligere å forholde seg til. Den menneskelige siden av det hele er selvsagt veldig vanskelig. Ja - selvsagt er det veldig vanskelig å løsrive seg fra en person man er følelsesmessig knyttet til og som er far til barnet man har, men det ser ut til at du blir helt nødt til det av hensyn til det barnet du har. Og det barnet som allerede er født må jo tas mest hensyn til. Foran faren til barnet - og foran deg også faktisk.

 

Ønsker for deg at du tar den avgjørelsen som er riktig for deg - uansett hva den blir - og du MÅ flytte fra den faren.....

 

LYKKE TIL MED ALT SAMMEN!!

[hhh-24]

tusen takk for at du tok deg tid til og lese og svare, jeg må nok flytte bort fra han ja, for og gi sønnen min et godt og trygt hjem og det er det viktigste av alt, når det gjeldet det ufødte barnet har jeg enda ikke bestemt meg.. tenker mye på det og er veldig redd for og gjøre noe jeg kommer til og angre på...så jeg må bare bruke tiden frem til mandag og ta en avgjørelse da.

[hhh-24]

hei hei alle sammen... nå har jeg tenkt mye og tror aldri jeg blir hundre prosent sikker på dette valget, men jeg vet jeg kommer til og angre så mye hvis jeg tar abort og alltid vite at mini kunne hatt en søster eller bror som var et par år yngre, det er antagelig et friskt lite barn som jeg selv er ansvarlig for er der, føler det blir for lettvint og bare ta abort når jeg vet jeg kan ta meg av barnet og gi det et godt liv, så jeg tror jeg beholder babyen i magen og begynner og tenke positivt og glede meg til det. jeg vet sjagsen for at jeg blir alene med 2 små er ganske stor slik det er nå, men det skal jeg heller ta som det kommer, jeg bare vet jeg skal klare dette nå, jeg må ofre mer og det vil bli tøft til tider, men når jeg engang ser på barna mine leke sammen så vil det være med stolthet og det er et valg jeg aldri vil angre på. så den tabletten jeg fikk med meg hjem fra sykehuset kan jeg bare kaste og avbestille abort timen, dette skal gå fint. Mange blir alene en dag uansett selv om de ikke hadde tenkt livet slik, men det er noe vi ikke kan planlegge og jeg vil ikke ta bort barnet fordi jeg kanskje blir alene , når jeg vet jeg fint kan klare det alene. jeg er ikke avhengig av en mann for og gi barna mine et trygt og godt liv selv om det så klart er enklere og fint og dele det med en. Jeg er hudre prosent bestemt på at hvis han nå tar tak i meg igjen så er det bare til og pakke tingene sine og komme seg ut, for selv om jeg er glad i han så har jeg snart 2 barn som betyr enda mer og som min oppgave er og gi et trygt liv...og det skal jeg:-) igjen..takk for alle råd og at dere tok dere tid til og lese...

[*odasmor* alias lindaergravid]

WOW!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Du er en tøff dame.. Det høres ut som du har tatt et valg, og jeg synes du er beundringsverdig til tusen!!! Håper du finner ut av dette med mannen, for det kan virkelig ikke være lett oppi det hele..Han skulle fått smakt sin egen medisin, hvilket han garantert gjør før eller siden.Og at du da klarer å ta et standpunkt synes jeg er virkelig rørende..

 

Jeg heier på deg, den lille og på sønnen din!

Lykke til og takk for din støtte i forhold til min situasjon

 

Stor klem til alle tre,

 

 

[Anonym bruker]

Ser du har fått mange svar,men bare følte at jeg måtte si noe også.

 

Du sier at han ikke slår deg eller barnet,så han er ikke ille,men han er voldlig ved å ta taki deg osv,for meg høres det ut som om du unnskylder ham,ved å si det kunne vært verre,det er fornektelse å unnskyldinger du lager for deg selv,slik at du forsatt kan bli.( og jeg forstår hvorfor du gjør det,så ikke ta den setningen negativt.)

 

Helt ærlig så burde du komme deg vekk fra ham,appåtil så har han et rusproblem,som vil ta lang tid før han greier å holde seg helt ren.

 

En i min familie ble slått i perioder opp gjennom 25år,barna ble aldri slått men han var voldig også,slang ting rundt seg osv. + at han hadde et rusproblem. de barna er voksene i dag,og har det ikke særlig bra med seg selv,og de ble ikke slått,eller så at moren sin ble slått..

 

Men du må huske på at selvom du tror ikke barnet ditt tar skade av dette eller får med seg så mye,så gjør de det. disse barna har i etterkant fortalt sin mor mye,hun trodde de ikke visste eller hørt.

 

Men håper du får noe hjelp,det finnes jo krisesentere som kan hjelpe deg,eller kanskje du har familie som kan hjelpe til.

Ønsker deg lykke til og håper du får det bedre snart:)

 

Ps,hun damen gikk fra mannen sin til slutt og har aldri hatt det bedre med seg selv,men hun er forsatt redd ham..

Håper du slipper å bruke så mange år av ditt liv på en idiot..

 

Klem