Ble dere hørt under fødselen?

[AnneHelene]

Hei.

 

Har et spørsmål til dere. Ble dere hørt under fødselen? Ble deres ønsker ivaretatt av jordmor?

 

Ble akkurat mamma til en liten gutt, og har ei jente fra før av.

Å føde jenta mi var en helt annen opplevelse enn den jeg hadde nå for 11 dager siden. Jeg hadde en fødsel som var helt fantastisk og ei jordmor som gjorde alt for at jeg skulle være komfortabel og at mine ønsker skulle hensyntas så langt det lot seg gjøre. Det gjaldt blant annet at jeg ønsket å få være mest mulig i fred sammen med mannen min, og ikke måtte underholde jordmora i kjedelige stunder.

 

For 11 dager siden fødte jeg sønnen min. Og jeg sitter igjen med følelsen av at jeg ble totalt overkjørt. Ingen av mine ønsker ble ivaretatt, tiltross for at jeg brukte den samme ønskelisten som forrige gang.

 

Jeg fikk beskjed da jeg kom til føden at jeg ikke hadde rier, men kynnere. Og at jeg med 3 cm åpning mest sannsynlig ville føde i løpet av helga ( dette var fredag kl 1600, og sønnen min kom 6 timer senere) og kunne i grunnen bare reise hjem igjen. Dette selvom jeg sa at det var rier, og siden dette var andre gang for meg, og jeg har hatt veldig mye kynnere under svangerskapet så vet jeg da vel forskjell på rier og kynnere. Men heldigvis så gikk vannet og da fikk jeg lov til å bli.

 

Jeg hadde veldig god erfaring med epidural da jeg fødte datteren min, og ønsket og bruke det denne gangen også, så jeg spurte om det helt fra begynnelsen, men det fikk jeg ikke. Først måtte jeg bevise at både lystgass og fentanyl ikke virket før de endelig gav meg epidural, det kjipe da var at det var for sent, og jeg fikk ingen effekt av den. I motsetning til forrige gang hvor jeg faktisk lå og sov i en time, mens jeg hadde åpningsrier.

 

Jeg kan ikke skrive alt som skjedde med meg da jeg skulle føde, det tar for lang tid. Men jeg lurer bare så forferdelig på hvordan dere er blitt møtt på føden? For skal jeg være ærlig så ble jeg møtt med mer respekt da jeg kom første gangen som 19 åring, enn denne gangen som andregangsfødene 25 åring.

 

Dette er noe som har plaget meg veldig i ettertiden. Og jeg tenker på det hele tiden. Den frustrasjonen av å være så sårbar som man er i fødselen og i tillegg ikke bli tatt hensyn til.

 

Håper på respons fra noen av dere...

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Siden dette er noe som plager det såpass ville jeg anbefalt deg å ta dette opp med jordmor, lege eller helsesøster for å få snakka om dette og evt. kontakte sykehuset for å fortelle om svikt i rutinene deres. Da slipper kanskje noen andre å oppleve å bli overkjørt seinere.

 

Er fryktelig synd at du måtte oppleve det her...har heldigvis ikke opplevd det samme, så jeg vet ikke helt åssen det fungerer med klager og sånt. Men jeg har opplevd å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet ang. andre ting, og det sitter igjen, så jeg anbefaler deg som sagt å gjøre noe med dette før det går for lang tid...ellers så kan det hende at du angrer på at du ikke gjorde noe med det i etterkant. Er jo også greit for deg å snakke ut om dette.

 

 

Jeg hadde to enkle fødsler, og ikke noe ønskebrev. Men jeg hadde jo store tanker om åssen fødsel nr 2 skulle være basert på fødsel nr 1...f.eks. det at jeg skulle ligge på sida da jeg skulle føde. Men det blei jo til at jeg lå på ryggen, men dette var ikke noe jordmor tvang meg til å gjøre...vi diskuterte saken, og vurderte sammen hvilken stilling som var best. Så jeg blei møtt med respekt begge gangene.

[Linn2007]

Jeg hadde ingen ønskeliste da jeg fødte... ViIlle ta ting som de kom siden jeg ikke hadde noen forestilling om hvordan dette kom til å være. Vi dro opp på sykehuset da jeg hadde 5 min mellom riene og kjempevondt... 1 cm åpning og sendt rett hjem igjen med beskjed om at fødselen kunne være en uke unna og en forsikring om at fødsel er uutholdelig vondt... timene som fulgte var de verste under hele fødselen - har aldri følt meg så alene og redd... det gjorde så grusomt vondt og jeg følte jeg ikke hadde noen holdepunkter....når kunne dra tilbake...4 timer senere var vi tilbake og etter det gikk det som en drøm... Ble forespurt på en høflig måte om jeg hadde vurdert smertestillende, jatakk!! og hele veien ble jeg møtt av positive og snille mennesker... alt var over 9 timer senere... men i ettertid tenker jeg på dette som den mest fantastiske opplevelsen i livet mitt...