(Nesten) stum av beundring

[Ludviginne - mamma!!]

Jeg hadde planer om at jeg skulle ha uttak denne uka, men det blir mest sannsynlig neste uke. Så denne uka går med til inn og ut av sykehuset for ul. Og jeg er så lei. Ikke dra dit, for da må jeg være hjemme, så jeg får satt sprøyta. Og drar jeg bort, må jeg for all del huske sprøyte, eller spray. Ikke sove en eneste morgen, for alarmen piper om at nå skal det tas spray. Og så får jeg selvfølgelig ikke sove etterpå. Jeg er drittlei av dette ivfstyret, føler alt er så urettferdig. Og så er det bare første forsøk!!!! Jeg har jo egentlig ikke noe å klage over, for enkelte har holdt på i årevis. Ja, jeg er (nesten) stum av beundring. Jeg skjønner ikke at dere holder ut! Dere må være supermennesker! Dere er tøffe damer, dere fortjener virkelig å lykkes!!!!!!

 

[Gjest]

Hei kjære deg. Tror nok mange av oss har deen følelsen du beskriver. Jeg var drittlei alt i går og kranglet så busta føyk med mannen min. Truet med å slutte med alt dette tullet og var skikkelig Cruella Hormonella Devil.

 

Men så kommer timer eller dager der jeg drømmer meg bort til det som kanskje venter der fremme - et lite mirakel. For uten innsats er det lite håp.

 

Jeg har funnet masse støtte og hjelp, oppmuntring og god-ord her inne.

Håper du føler det kan hjelpe deg på veien på sorte dager. De kommer - håper bare ikke de blir så mange.

 

En god klem til deg og opp med hodet videre,nå !!

 

 

[Ludviginne - mamma!!]

Takk, takk! Jo, jeg har fått mye god hjelp her inne, det skal være sikkert. Har fått svar på mye jeg lurer på også. Tusen takk til dere alle!!!