Flere som synes barnehagetilvenningen har vært dårlig?

[Anonym bruker]

Er det noen andre som også har blitt litt "labert" mottatt i barnhagen? Trodde det skulle være et opplegg med gradvis tilvenning og hvor personalet ble kjent med barnet før barnet skal være der alene. Er det vanlig at man bare skal sette igjen barnet å gå uten at det har blitt kjent med noen i personalet?

[Anonym bruker]

Jeg har også den følelsen.

Og barnehagepersonalet presser på at vi skal gå fra mini, selv om hun ikke er trygg der, selv når jeg er med.

Hvordan løser du problemet?

[Anonym bruker]

Kanskje vi har barn i samme barnehage :-)

Jeg går i hvert fall ikke fra henne før jeg føler hun er trygg i det nye miljøet og har fått god kontakt med minst en som jobber der, det har jeg ingen tro på. Hun må i hvert fall være trygg der sammen med foreldrene først. Er redd hun skal føle seg helt forlatt, og det vil jo være reelt også slik det er nå. Ikke så lett å stå i mot presset om at foreldrene skal gå, men jeg til nå klart å holde på mitt. Har tatt det opp med styrer, men det er fortsatt ingen som tar helt ansvar for å bli kjent med henne. Vet ikke helt hva vi skal gjøre nå.

[Anonym bruker]

Høres ille ut.

Vi er blitt suverent mottatt.

Ble møtt første dagen av hun som er primærkontakt på jenta vår. Hun har virkelig gått inn for å bli kjent med jenta, og er den som stort sett har tatt i mot oss om morran, og er den som "tar jenta" når jeg må gå.

 

Hjemme snakker jenta masse om denne dama.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig - går heller ikke selv om det passer best for personalet.

Mange nye på en gang i vår barnehage, så derfor er det vanskelig for dem å få så mye tid til hver enkelt, tror jeg.

[Himmel og hav]

Jeg sier ikke at det er dette som er tilfellet her, men...

Av og til gjør man barnet en bjørnetjeneste ved å bli også... Kan tenkes at barnet (spesielt de som er mer enn 2) lukter lunta, og skjønner at mamma skal gå en eller annen gang, og at barnets fokus først og fremst blir å holde mammas oppmerksomhet og sørge for at hun blir (klenger masse på mamma, vil ikke leke, holder mamma fast hele tiden). Dette gjør at barnet ikke vender oppmerksomheten ut mot leker, andre barn eller personalet. Personalet blir avvist av barnet(og av og til foreldrene som bekrefter barnets tviholding på mamma med " uff, stakkar h*n er jo ikke trygg her").

 

Det kan hende at det ikke er barnehagen som er problemet, at det ikke er barnehagen i seg selv som gjør barnet utrygt, men det å være der i forvissningen om at "snart går mamma, men jeg vet ikke når!" Så noen ganger er det bedre å gjøre avskjeden kort og grei, og fraværet tydelig. "Nå går mamma, men når du har spist/ skal inn igjen/ har tegnet en stund så kommer jeg tilbake. Da kan det bli leit og trist, men for noen barn er det værste overstått med det at mamma går, og de er kanskje lei seg en stund for så å vende oppmerksomheten ut mot de mulighetene for lek som er tilstede. da åpner de både for seg selv og for personalet muligheten til å bli kjent og til å se at det er andre ting å gjøre her enn å "henge" på mamma.

 

Har i løpet av en god del år i barnehage også opplevd familier hvor vi bruker lengre tid på mors/fars tilvenning enn på barnet...

 

Når det er sagt, så skal man kunne forvente en klar progresjon og en plan for tilvenningen, og hvis dere føler at dere blir oversett eller glemt, så ville jeg si noe om hva som skal til for at dere føler dere trygge og klare til å forlate barnet deres for en stund. Men det kan jo tenkes at dere og barnehagepersonalet ikke har den samme oppfatttelsen av hva som er kriteriene for "klar til å være litt alene". Det har desverre også blitt sånn i de fleste barnehager at tilvenningen må gå med en viss framdrift, fordi det kommer nye tilvenningsbarn. Der jeg jobber MÅ vi ta imot to barn pr. uke i tilvenningstida, fordi vi ikke kan la foreldrene vente så lenge med å starte, og fordi barnehagen taper inntekter på plasser som ikke er i bruk. det betyr at vi av og til må pushe litt, men oftere på foreldrene enn på barna, for å komme videre i tilvenningsprosessen.

 

Lykke til videre i tilvenningen - prøv å få en dialog med personalet, de kan sikkert begrunne det de gjør.

[Anonym bruker]

Dette blir litt langt.... les den som orker :-)

 

I dette tilfellet er nok desverre barnehagen som er problemet. Barnet har progresjon ved at hun går og mer vekk fra mor, leker i andre rom osv, jeg sitter ikke oppå henne. Hun er vanligvis lett å komme i kontakt med. Personalet får også mye gratis ved at hun henvender forsiktig til dem, men det ser de ikke og svarer ikke alltid på hennes henvendelse. Jeg får bedre kontakt med de andre barna der enn de får med henne, det er litt trist og det blir veldig feil når moren hennes liksom skal "trekke seg litt vekk" for at personalet skal slippe til.

 

Det ingen plan og bevisst tanke bak tilvenningen og det er ingen i personalet prøver å legge opp til en plan over tilvenningen. Vi har fått et skriv om hvordan tilvenningen skal foregå, men dette følges ikke. Det har ikke hjulpet å ta det opp med personalet. Tilfeldig om vi får informasjon, kontaktpersonen viser lite interesse for barnet.

 

Jeg mener barnehagen må gjøre noe aktivt selv før de kan "skylde" på foreldrene. Hvis de har for mye å gjøre, noe jeg har stor respekt for, må de si at de ikke har kapasitet til tilvenning og akseptere at foreldrene ikke vil gå fra barnet før de ser at barnet har fått kontakt med noen. På er eller annet tidspunkt må de uansett legge tilrette for at foreldrene skal få gitt informasjon om barnet, særlig på småbarnsavdeling hvor barna er så små at de ikke kan snakke for seg selv.

 

Personalet må også forstå at tilvenning tar lengre tid når de ikke prøver å opprette kontakt med barnet før de mener foreldrene skal gå. Jeg mener også at personalet må ha forståelse for at det kan være vondt å gå fra et barn et sted hvor hverken barn eller foreldre har blitt litt kjent med de som skal passe det, det er en del av det å jobbe i barnehage.

 

Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det personalet som skal tilrettelegge tilvenningen. Nytter ikke å be foreldrene gå når de ikke viser at de tar over ansvaret selv.

 

sorry at innlegget ble så langt...

 

HI

 

[Himmel og hav]

Uff, nei sånn skal det ikke være!

 

Her virker det som personalet har en ordentelig jobb å gjøre i forhold til rutinene sine. Ta en prat med styrer, kanskje hun kan få ting litt mer på plass. Det er jo så klart barnehagen som i utgangspunktet skal være på "tilbudssida", og som skal styre dette i samarbeid med foreldrene. Nei, gå til styrer du, og fortell om din opplevelse, så får vi håpe det ordner seg!

[Anonym bruker]

Er det en nystartet bhg eller en vel etablert bhg??

Her føles det som om "alle" starter på en gong...... Men det er en nystartet bhg...

[Anonym bruker]

Det er en vel etablert, kommunal barnehage. Det er ingen pedagogisk leder på avdelingen, heller ingen assistent som er konstituert i jobben. Vet ikke om det er lov.

 

HI