er så sint

[ronille]

mista nå for 2 uker siden den lille gutten min han er født 23 mai og døde den 7 september. han hadde medfødt hjertefeil som vi har vist gjennom helle svangerskapet, men prognosene har helle tiden vært gode. han skule ha sin 2 hjerteopperasjon fredag den 7 septemberså vi døpte han torsdag den 6 september klokka 5 og alt var fint klokka halv 8 samme dagen kom legen og sa at sønnen min ikke kom til og klare det han hadde bare en time igjen å leve. etter de sa dette levde han i 25 timer til så der satt vi på sykehuset med han i mine armer og bare venta, det var ingen som gjorde noe for å prøve å redde han. så jeg er så sint for jeg kan ikke skjønne at det ikke var noe de kunne gjøre ikke noe de kunne prøve. og jeg er så sint for jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne klare å komme meg videre og klare å leve med dette.

[Anonym bruker]

Kjære lille venn.

 

så trist med gutten din. Det er ikke rettferdigt at en mamma skal miste sitt kjæreste eie.

Den sinne du føler nå er en del av sorgens forløp. Det beste råd jeg kan komme med er å tillate deg selv å "føle" alle følelsene dine. Akkurat nå føler du sikkert at alt er likegyldigt, men om du tager en dag av gangen kommer livet sakte men sikkert tilbake igen. Tro det eller ej.

Det er en smertefull prosess dere nå skal igennem, men en dag blir denne smerten utrolig nok til å leve med. Gi deg tid til å sørge og vit det er en sakte prosess.

 

Sende deg en stor klem

[adele85]

må bare få si at jeg virkelig føler med deg.. mistet selv et hjertebarn for et år siden. han ble tre mnd gammel og vi også venta på ny operasjon.. han hadde ikke så bra prognose men håpet om at det skulle ordne seg var der alltid... sitter også igjen og lurer på om det ikke var noe mer de kunne gjort... kan jeg spørre hvilken hjertefeil deres gutt hadde?? vår var født med pulmonalatresi og klaffefeil diverese steder.. sender deg mange gode tanker...

[ronille]

vår hadde hypoplastisk høyre hjerte syndrom og hull i hjerte.

ene halvdelen av hjerte han fumgerte ikke, så han fikk opperert inn en shunt.Prognosen på vår har egentlig vært ganske opptimistisk helt fram til han fikk hjerneslag også i forbindelse med et inngrep røyk de en styre sreng til den ene klaffen hans

. kan jeg bare spøre hvordan du kom deg videre? og har dere fått flere barn etter han`?

[Anonym bruker]

dere har nok hatt en del tøffe dager da tenker jeg.. gutten vår var også shunt operert men det fungerte heller dårlig for hans del da han fikk hjertesvikt dagen etter operasjon 5 dager gammel. hjertet hans var så stort på slutten at det rommet hele brystkassen fra side til side.. høyre side fungerte så dårlig og lakk i store mengder. han døde så plutselig i fra oss da legene og vi var mest optimistisk.. vi skulle faktisk få ta han med oss hjem for første gang etter tre mnd på sykehus.. men den gang ei.. hadde dere gutten deres hjemme? ble han bare plutselig dårlig da han døde? trenger ikke svare hvis du ikke vil.. hmm vet ikke om jeg kan si at jeg har komt meg skikkelig videre men har vel på en måte det.. er vel ingen fasitsvar på hva som er best å gjøre.. det kjenner du best selv.. jeg for min del begynte i jobb ganske fort.. var vel sykemeldt i en mnd før jeg begynte for fullt igjen. jeg klarte ikke gå hjemme å bare tenke.. ble helt gal av det.. men det var tungt å gå på jobb også men har heldigvis en jobb der jeg har eget kontor.. det verste med å gå ut blandt folk ble å møte på de som ikke visste om det som var skjedd... fikk meg et par slag i trynet.. vi har hele veien hatt god familie og gode venner som har gjort alt de kan for å støtte oss og det har vært veldig fint.. håper du også har det.. det hjelper å få ting ut å snakke om det selv om det gjør vondt.. jeg ble også fort gravid igjen etter han døde.. han døde i november i fjor og jeg ble gravid igjen i januar.. for vår del så ble det det eneste riktige.. selv om vi nå snart får en ny gutt så blir det på ingen måte en erstatning men jeg er fryktelig redd for hvordan det kommer til å bli.. om han ligner eller om jeg kan komme til å si feilt navn o.s.v. sliter også med å tro at jeg virkelig skal få beholde han.. en annen ting som også er vanskelig er venninner eller andre med barn.. jeg klarer ikke å glede meg på deres vegne.. men jeg prøver så godt jeg kan så griner jeg heller litt etterpå. har en søster som fikk en gutt en mnd etter meg så det var og er fremdelses veldig vanskelig å være med de.. blir hele veien minnet på at jeg mangler en.. er tungt.. men jeg har ikke gjemt gutten min vekk.. jeg har hengt opp bilder og laget fotoalbum til han.. fotoalbummet laget jeg da han ville blitt ett år.. en fin dag å gjøre en sånn ting på.. ta vare på alle de gode minnene du har og hold fast på dem... ønsker deg alt godt fremover.. må bare spørre/skrive mer hvis du vil.. god klem fra en som vet akkurat hvordan du har det..

[ronille]

Vi fikk ha han hjemme i 5 uker tilsammen men var inn og ut av sykehuset stort sett helle tiden. Vi ble lagt inn bare for å være til obsarvasjon og alt var helt fint og ifølge leger og alle rundt han var alt fint og alle opptimistiske fram til onsdag da var de litt bekymret og klokka halv 8 torsdag kveld ga de opp. vi har lyst til å bli gravid så fort som mulig ikke for å få en ny jonas men for å fylle litt av tomrommet som er så utrolig stort nå

[adele85]

jeg tror det er lurt av dere å bli gravid igjen fort.. vi ble det selv og det har iallefall hjelp oss langt på vei.. men sorgen blir du nok ikke kvitt uansett men det letter litt i og med at dere får noe annet å tenke på også.. noe positivt å se frem til.. ønsker dere kjempe lykke til..

klem

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg er lei for at dere mistet barnet deres. Jeg har selv mistet et barn og det gjør VONDT!! Men jeg kan anbefale www.englesiden.com. Der inne har alle mistet ett eller flere barn. Det er også noen der inne som har mistet pga hjertefeilen som ditt barna hadde.

 

klem

[opelvectra]

jeg får tårer i øynene når jeg leser innlegget ditt..

skjønner godt atdu føler du harproblemer med og komme videre...

det er vanskelig for meg og sette meg i samme situasjon, når jeg prøver og tenke meg i samme situasjon så blir jeg kvalm....

 

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort med de legene på detsykehuset!!!! huff

 

sender deg varme tanker...