Hvor angjørende en den psykiske helsen?

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg lurer på om det er noen her som har fått adoptere til tross for å være noe psykisk ustabil som skylder uforskyldte grunner.

 

Det jeg mener er at jeg i en kort periode har vært innom psykolog og går nå på cipralex. Dette pga en krise etter jeg fikk barn for 2 år siden og pådro meg en stor fødselskade som har fått mange følger og et langt sykdomsforløp.

jeg pådro meg en svinkterskade/totalruptur under fødsel som da ble uoppdaget , som jeg i dag sliter fortsatt mye med til tross for to heftige operasjoner. Har fått forbud om ikke føde igjen men kan da ta keisersnitt. Men er ikke klar for det.

Før jeg i det hele tatt fikk barn har jeg hatt ønske om å adoptere, fordi jeg synes det er viktig å ta være vare på de barna som allerde er til og som ikke har foreldre.

men samboer er dessverre mer skeptisk så derfor ikke vært noe tema før nå. Han har blitt mer og mer åpen for dette etter fødselskaden og etter vi fikk eget barn.

Men er nå redd til blir vankelig og enda tøffere etter min psykiske knekk etter langt sykdomsforløp etter fødselskaden.

Mener selv at jeg er en ressurssterk person som faktisk har klart å tatt tak i ting og oppsøkt psykolog og diverse i en situasjon hvor jeg har vært langt nede.

 

Sønnen min er meget tillitsfull til tross for en dårlig periode da jeg jeg hadde et langt sykehus opphold på 14 dager når han var 1,5 år. han var da avvisende i land tid, trolig fordi han var redd jeg ble borte igjen.

Dette har vi klart å bygge opp igjen.

 

Er redd for å bli stigmatisert pga av en uforskyldt skade og orker ikke begynne på en prosess hvis det er helt utelukket pga cipralex og psykolog timer. Har ingen diagonose men kun depresjon og angst i en periode som har blitt uløst av mye isolering, og en livssituasjon som har hemmet meg og samboer seksuelt osv pga fødelskaden som har pågått i over 2 år nå.

 

Håper neon med erfaring kan gi meg litt råd slik at jeg kan se om det faktisk er reelt å tenke adopsjon eller om vi kommer til å møte mye motstand?

 

Takker for alle svar!

[snøfilla - mamma til 2]

Aller først: For å adoptere må dere være gift, men det vet du kanskje?

 

Vi prøver å sette oss inn i adopsjonsprosessen nå, og sånn jeg har forstått det er ikke psykologiske problemer et hinder i seg selv hvis det er noe du har fått bearbeidet og lagt bak deg. Men du må regne med at det blir mange spørsmål om dette og at du må svare så ærlig som mulig.

 

Lykke til!