Min historie..

[Anonym bruker]

Mistet 2 ganger i SA før, så følte virkelig at jeg hadde fått min del..Så med stort optimist følte jeg at denne gangen ville det gå bra..Slet litt med matlyst, trøtthet og til tider veldig uggen..Men det ville jo komme noe godt ut av det til slutt:) Bestilte tidlig ul, måtte bare se hjerte banke...Men neei, det var ikke noe hjerte som banket, fosteret var dødt!!! Det var en tom følelse innvendig, men klarte liksom ikke grine e.l heller...Fikk beskjed om at det såg ut til at en blødning var på vei, og at jeg ville blø i løpet av noen dager..Men etter en uke var det ikke skjedd noe, ikke en enste dråpe blod var kommet!!! Så jeg håpet de hadde tatt feil, oppsøkte lege og fikk ny ultralyd. Men det var dødt, og ble lagt inn får utskraping..Da jeg våknet etter narkosen, og samb. kom, ville jeg bare hjem. Fikk snakket med legen så utførte operasjonen, og sa de kanskje hadde funnet en slags skillevegg e.l i livmora, som kunne være årsak til abortene!!Men dette skulle de sjekke opp i etter 4-6 uker-Da samb. kom, fikk jeg etter hvert reise hjem..ble sykemeldt noen dager, men følte meg ganske bra fysisk form..Dagen etter på kvelden, begynte jeg å fryse, og kjendt det var feber..men gikk å la meg..Våknet neste dag, med små kramper i magen, dette ble bare strekere..måtte til slutt på sykehuset igjen..Og samme lege som opererte meg undersøkte livmora- kunne ikke se så mye, men såg jeg hadde det vondt...Ville bare ha noe strekere smertestillende, og reise hjem...Måtte ta noen prøver, og ville hjem etter på.. Men vell hjemme, ble smertene bare værre...Måtte nok engang tilbake på sykehuset..Legen var bekymret, og ble lagt inn med engang..husker bare mye styr, og sterke sterke smerter..flere leger kom, kikket og klemte på magen min..Etter 1-2 timer lå jeg nok en gang i narkose, og etter 2 timer på operasjonsbordet, våknet jeg...Smertene var vækk, men det hadde skjært noen hull imagen:( måtte ligge noen dager på sykehuset, hvor smertene kom å gikk...lå med kateter, og i.v væske..Husker ikke så mye av det som skjedde den dagen, men var legene var bekymret for det var forgifting i mage området..Men viste seg at det var infeksjon i bækkenet og livmora..Så var sykemeldt en stund til, slik at sårene måtte få gro---Ting begynner å gå seg til, og vil få god oppfølging ved neste svangerskap...Vil prøve så fort som mulig igjen, men sef. er det tungt å begynne på nytt IGJEN.....

 

Noen andre med en slags slik skillevegg, eller vet noe om det???

[Anonym bruker]

Uff... så trist!! Er så urettferdig at noen må oppleve det som du har gjort... Ønsker deg alt godt videre!! og håper du en dag får en liten baby