Keisersnittangst....

[Anonym bruker]

Hei!

Da det ikke finnes noen debatt som heter "Keisersnittangst" prøver jeg her. Er vel ikke alle som regner keisersnitt for fødsel heller......

 

Altså: jeg hadde ingen fødselsangst da jeg var gravid for første gang. tenkte bare at "dette får jeg ta som det kommer", og glad er jeg nå for det.... for det som kom var ikke helt bra....

Ble akutt keisersnitt, etter 18 timer med rier, måtte ha full narkose også. Etterpå fikk jeg infeksjon i livmoren, pluss et par andre komplikasjoner. Ikke melk osv. Jeg kom meg hjem fra barsel etter 12 dager, kunne nesten ikke gå. Følte meg også dårlig behandlet på sykehuset. Først dag 7 klarte jeg så vidt å løfte babyen min, men ikke sitte vanlig og holde henne, eller stå og holde henne. Gikk ca 6 uker før jeg klarte å gå vanlig, og da en ca 10 minutter tur med sakte gange. Nå 10 mnd etter er jeg fremdeles ganske hemmet fysisk.

Jeg har lyst på et barn til, men har fått veldig KEISERSNITTSKREKK. Jeg synes dette er det grusomste jeg noen gang har vært med på. Ikke klare å ta seg av den lille babyen, ikke seg selv heller, og å være så redusert i mange mnd. Begynner å tro at jeg aldri kan bli tilnærmet normal, gå tur i skog og mark....

Hva skal jeg gjøre? Kan jo ikke få noen garanti for at jeg kan føde normalt neste gang.... Vil heller ikke ha planlagt ks.... snufs

 

 

Uff. litt langt dette...

 

[Anonym bruker]

Ikke rart at du sliter med keisersnittangst etter den opplevlesen du har hatt. Jeg har to planlagte keisersnitt bak meg og kjenner meg (heldigvis) ikke igjen i noe av det du skiver.

Et planlagt keisersnitt er noe helt annet enn et akutt eller katastrode keisersnitt - og det er ikke noe å grue seg til etter min erfaring. Mye færre komplikajsoner osv. Fikk du brokk siden du ikke klarte å løfte barnet ditt på så mange mnd, og har du fått problem med magemusklene dine siden du ikke klarer å gå normalt?

Trøst deg med hvis det viser seg at du ikke kan føde vagialt neste gang, at et planlagt keisersnitt er mye tryggere enn et akutt keisersnitt

[Anonym bruker]

Hei. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg lå selv med 17 timer rier, hadde til og med full åpning og pressrier i 4 timer, men fikk ikke lov til å presse fordi babyen lå skeivt i bekkenet. Det endte med akutt keisersnitt på meg også ettersom babyens fosterlyd ble lav. Jeg fikk også livmorinfeksjon og lå bare som "et slakt" på barsel og klarte omtrent ikke å gå på do selv engang. Ikke klarte jeg å amme eller stelle babyen min. Jeg bare lå og grein og trodde faktisk jeg skulle dø. Jeg lå i 9 dager på barsel og da jeg kom hjem hadde jeg kjempe vondt. Hadde ikke matlyst eller orket ingenting de neste 6 ukene. Først etter 6 uker orket jeg å trille en liten tur opp til butikken.

 

Nå er jeg gravid med nr. 2 og har termin i desember. Jeg skal til samtale med lege og jordmor for å faktisk prøve å få innvilget keisersnitt. Jeg orker bare ikke å gå igjennom 17 timer eller mer med forferdelige pressrier. Det er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv og dessuten trodde jeg at både babyen min og jeg skulle dø, eller at babyen min skulle komme ut med hjerneskade. Dette tar jeg ikke sjansen på igjen. Derfor ønsker jeg keisersnitt. Jeg håper virkelig de vil innvilge det for jeg har kjempe angst for å føde vaginalt.

 

Jeg har fått beskjed om at hvis det blir planlagt keisersnitt så vil de følge opp ekstra nøye med forebyggende antibiotika slik at man ikke skal få ny livmorinfeksjon. Jeg kjenner 2 andre som har vvært igjennom planlagt keisersnitt som har kommet seg veldig kjapt etterpå pga god oppfølging på barsel og av leger etterpå, så jeg håper det blir mitt tilfelle denne gangen også.

 

Hvis du bestemmer deg for å bli gravid på ny vil du forhåpentligvis få veldig god oppfølging av alle, både jordmor, fastlege og fødepoliklinikken. Jeg håper virkelig du vil prøve igjen og at du tør å ta sjansen!!!