Er dere åpne om problemet?

[Gjest]

Bare lurer på hvordan dere andre har det ifht å fortelle familie og venner om problemet med å bli gravid? Da jeg første gang ble gravid for 2,5 år siden sa vi det ikke til noen før uke 16, da vi hadde vært på ul og sett jenta vår. Grunnen var at jeg var så redd at det skulle gå galt og at jeg da ville stresse meg opp dersom mange visste at vi prøvde å bli gravide igjen. 2. gangen jeg ble gravid tenkte vi akkurat likt, og sa ingenting. I uke 11 begynte jeg å blø og det viste seg at det var en MA.

 

Det var tøfft å bære sorgen alene, kun oss to. Vi hadde helt siden vi fikk jenta vår gitt uttrykk til folk om at vi ønsket oss to tette. Turte dette, ettersom alt gikk så bra første gangen. Dette resulterte i at folk noen måneder etter MA'en og utskrapingen begynte å si "Dere er vel snart i gang med en til" osv.... Det gjorde så vondt!! Der hadde vi forsøkt i flere måneder etter MA'en, uten at det klaffet. Etter en stund klarte jeg ikke mere, så vi sa det både til familie og venner. Så ble jeg gravid igjen... Sa det til de fleste med det samme. Gikk 10 uker, så ble ny MA bekreftet på UL. Sorgen ble enda større, og gjett om det var godt at folk visste. Til og med kollegaer fikk vite det.

 

Gikk for 2 uker siden gjennom en SA. var kun 5 uker på vei, men enda en ny nedtur. Godt å dele med folk. Men, jeg kjenner at jeg stadig må minne meg selv om ikke å stresse selv om veldig mange av familie og venner/kollegaer vet akkurat hva vi jobber med. Men å vet iallefall de fleste vi omgås, og på den måten slipper vi de såre spørsmålene som folk gjerne ville ha stilt dersom de ikke visste om problemet vårt.

 

Hvordan har dere andre det?

[ikø29]

Hei:-)

Vi har ikke det samme poblemet som dere- vi har enda ikke vært gravide. Det har selvsagt vært mange spm om når vi har tenkt å sette i gang etc. Vi har valgt å si det til noen men det er ikke allment kjendt. Jeg tenker det vil være naturlig å si det for eksempel på jobb (til de jeg jobber tett sammen med) når vi er i gang med forsøkene.

Jeg har sagt det til flere av mine venner enn han har til sine. Jeg tenker det er godt å ikke buse ut med det med en gang men fordøye det litt..

 

For deres del høres det lurt ut å spille med åpne kort. Det er vondt å få slengkommentarer om det som er veldig vondt for dere.

 

Håper det ordner seg:-)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nå når prøvingen etter 1,5år enda ikke har gitt resultater og jeg nå ligger på sykehuset og har fått beskjed om at jeg sannsynligvis har endo og kanskje kommer til å ende opp med prøverør hvis vi fortsatt vil ha en til (fikk også jente for 2,5år siden) har jeg funnet ut at det er helt greit å være åpen om problemet i alle fall. Unntatt på jobb, der er det bare ei som har blitt en god venninne som vet om problemet. De andre tror at jeg er her bare pga tull med underliv etter forrige fødsel. Men jeg forteller jo ikke til "gud og hvermann" - de som vet er mødrene våre, hun ene kollegaen og mine 3 beste venner. Svogers og de vet nok også i og med at vi i fjor snakket om at vi gjerne ville ha en til snart. Har heldigvis sluppet abort av noe slag underveis, det tror jeg jeg hadde taklet dårlig enten folk visste hva som hadde skjedd eller ikke.

[Mamma til 2 søte jenter]

Jeg er åpen om problemet til ei venninne, som har vært gjennom det samme og var i Danmark 5 ganger til prøverør før spiren satt og ei jobbkollega som er blitt en god venninne. Jeg klarer ikke "å holde" det hemmelig for dem, da det går veldig innpå meg for hver gang mensen dukker opp og jeg synes det er godt å kunne snakke med noen om det utenom mannen min. Jeg har egentlig helst ville sagt det til familie, men mannen min ønsker ikke det og foreløpig respekterer jeg det. Tror nok det blir diskutert mer etterhvert - f.eks. etter utredningen på Rikshospitalet.

 

Vi skal til Rikshospitalet i november til utredning på ivf poliklinikken - så vi er veldig spente på hva som kommer ut av det.

 

På jobben har de snakket mye om - er det ikke snart deres tur osv.. Mange av mine nærmeste arbeidskollegaer er gravide eller har født barn for ikke så lenge siden, og da har sjefene mine på fleip sagt at du får ikke lov til å få barn nå..., men det bryr jeg meg selvsagt ikke noe om, for det har ikke de noe med. Men jeg har fleipet litt i mitt stille sinn om akkurat det......

Ingen i familien har snakket noe om når vi får barn igjen. Men vi tenker vårt fordi 1 av mine søsken har 2 barn - ganske tette og 1 annen av mine søsken har 1 barn og venter tvillinger nå snart. Når jeg fikk datteren min så signaliserte jeg at vi skulle få to tette barn. Så vil tro de kanskje tenker sitt, om at vi kanskje sliter med nr 2..... Vi fikk nemlig alle 3 det første barnet vårt ila drøye 6 måneder, og nå er det 3 år siden.