Noen i samme situasjon?

[Lykkeliten-78]

Jeg sluttet med p pilla for 2 år siden. Omtrent det første året gikk med før syklusen min var regelmessig og i orden igjen. Har vært hos gynekolog og på rtg hsg og alt var i orden. Det neste som står for tur er at min samboer må ta en sæd test, noe han utsetter og utsetter. Vi har pratet mye om det, men føler vel at jeg maser og har gitt opp å nevne det lenger. Det er snart et år siden jeg var til undersøkelsene. Han sier at han er redd for at det er han det er noe galt med, men som jeg sier til han at uansett hva de finner så finnes det andre muligheter. Jeg har prøvd å ikke tenke så mye på det siste tiden, men syntes det er fryktlig sårt og vondt. Jeg ønsker det så inderlig og vi er begge i 30 årene og bodd sammen i 7 år nå og føler vel at vi er klare for å ta i mot og ta vare på et barn. Det er så vondt å se andre kollegaer og familie får både nr 1 og 2. Når jeg ser andre som er gravide gjør det vondt inni meg og jeg lurer om jeg noen gang får oppleve det. Det som også er ille er at familie og venner maser og nevner det ofte at er det ikke på tide for dere snart da. Vi har valgt å ikke fortelle noen at vi prøver for å unngå maset, men vet ikke hva som er verst. Føler meg bare så utrolig mislykket. Er det noen andre som har vært eller er i samme situasjon?

 

Tusen takk for at du orket å lese igjennom innlegget mitt.

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

hallo!!

jeg sluttet på pilla for nesten 2,5 år siden.

er ferdig utredet begge to og alt er i orden.

har vært gjennom ett aih forsøk og skal inn til ivf neste mnd.

 

du kan si til samboeren din at hvis det er noe galt med svømmerne hans

så er det masse man kan gjøre for å fikse på problemet(i mange tilfeller).

da er det jo bare dumt å utsette det....

men skjønner han godt,har hatt de samme tankene selv.

 

skjønner også at du er utålmodig.det værste er å gå å vente!!

og hvis det skulle være noe galt,eller at det bare ikke klaffer så er det

masse hjelp å få med ass.befruktning.

 

håper dere finner ut av noe!!

[ikø29]

Hei:-)

Vi har hatt det samme problemet. Sluttet med prevansjon men ingenting skjedde.. Etter et års tid gikk vi til utrednign hos legen der de fant raskt ut at det ikke var noen levede sædceller i spermen til mannen.

 

Vi har nå vært på sykehuset og skjekket om de kan hente ut levende spermider direkte i fra testikkel noe de kunne:-) Der var det liv og vi kunne juble. Nå venter vi på å komme i gang med ivf.

Når det gjelder at "alle andre" får barn og i tillegg kommenterer at "skal ikke dere sette i gang snart?" er utrolig slitsomt. Det er en del uvitenhet rundt problemet.....

 

Håper mannen din snart kommer seg til legen- det er godt å få svar!!

Lykke til:-)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Skjønner godt han er nervøs - gubben min var også litt stressa før sædprøvetaking, men langt fra så stressa at han var i nærheten av å ikke ville ta den. Han skjønte jo at det var mye enklere for ham å ta den testen enn for meg å gå gjennom alle mine tester (som nå har endt i lap for å sjekke eggledere). Gik veldig greit hos vår gynekolog - gubben tok med en prøve som vi fikk svar på der og da. Veldig lettet da det i alle fall var ute av verden ) Og alt var i orden.

 

Hvis du er lei av mas fra nære venner og familie tror jeg jeg ville sagt til dem at vi prøver men ikke ønsker noe mas - kommer til å si det når det skjer. Utrolig slitsomt å skulle finne på unnskyldninger hele tida, syns i alle fall jeg...