11. uke, har valgt abort, tror jeg

[Anonym bruker]

Jeg har nå, etter mange vonde og vanskelige runder med meg selv, kommet til at abort er det riktige løsningen for meg, i den situasjonen jeg er i. Jeg har ikke snakket om fastlege om dette enda. Problemet er at jeg har akkurat begynt på 11. uke og har altså svært få dager igjen å gjøre på. Det må altså skje denne uken.

 

Jeg skal til legen i morgen tidlig, og trygle dem om å ordne tid for meg. Bekymrer meg for om det er for sent. Noen som har erfaring med å ta avgjørelsen så sent?

 

NB: Merk at jeg ikke er ute etter å diskutere abort eller ikke her. Avgjørelsen er tatt, jeg har det vondt med det, men vet at det på sikt er den beste løsningen. Jeg gjør det ikke med lett hjerte.

[Anonym bruker]

I en annen tråd her inne leste jeg om ei som sjøl tok kontakt med sykehuset og bestilte time for abort. Jeg trodde man MÅTTE ha henvisning fra fastlege? Noen som vet?

 

HI

[Gjest]

Kan du ikke bare ringe til sykehuset der du bor da?

[Anonym bruker]

Selvsagt kan jeg det Elisabeth, det vet jeg da selv. Men nå var jeg altså ute etter å høre om noen visste, om noen hadde noen erfaringer.

 

Av og til, i en vanskelig situasjon, er det godt og betryggende å høre andres erfaringer, eller kunnskap, om en situasjon.

[Lotta med novembergutt]

Du må ikke ha henvisning av lege, nei. Trodde det jeg også, men man kan ringe rett til sykehuset. Da vil hele prosessen gå mye raskere for seg også.

[Anonym bruker]

uff da. stakkars deg. Vet at du ikke vil diskutere abort eller ikke- men jeg synes 11 uker er altfor lenge på vei. Selv har jeg 3 svangerskap bak meg med tidlig UL (uke 11!) Du verden for et mini-menneske det allerede har blitt på det tidspunktet. Etter den første UL, skiftet jeg mening om abort. Håper du er 110% sikker, og ikke blir an av de mange sliterende etterpå. mvh meg

[Anonym bruker]

HERREGUD! Er det mulig!

Velmenende råd som bare er egnet til å gjøre en allerede vanskelig situasjon vanskeligere. Det føles som et slag under belte stedet, skjønner du det?

TROR DU IKKE JEG VET AT DET ER ET LITE MENNESKE? Hvorfor tror du jeg har hatt en vanskelig avgjørelse?

 

Jeg er også prinsipielt imot abort, men glad muligheten finnes. Det er situasjoner i livet man ikke har kontroll over, som gjør at man av og til må ta jævlig vanskelige avgjørelser.

 

Jeg er ingen dum ung bimbo som har pult en fremmed mann uten kondom, bare så det er sagt. For meg er ikke dette noen lettvint løsning. Men alternativet er verre. Min private historie gidder jeg ikke dele på et forum som dette.

 

HI

[Anonym bruker]

Og forresten - "de mange som sliter etterpå"? Jo, det regner jeg med. Sliter man ikke etterpå, har man mangel på vanlig menneskelige følelser. Men jeg vet at jeg ville slite mer, i mange år fremover, om jeg beholdt barnet.

Det å slite etterpå er ikke ensbetydende med det å angre, eller være usikker på at man valgte riktig.

 

HI

[hhh-24]

hei, nei man må ikke det tror jeg, for jeg har ike vært hos fastlegen men jeg fant ut jeg var gravid og ringte i dag sykehuset og sa jeg ville ta abort, og da fikk jeg beskjed om og komme i morgen siden jeg ike vet hvor langt jeg er på vei, så forstod jeg det slik at vi avtalte dag for utførelse av aborten i morgen da.

[Anonym bruker]

Hei

 

Du har kanskje fått utført inngrepet nå. Jeg har ikke så mye råd å komme med siden jeg selv i 11. uke valgte å trekke meg fra aborttimen jeg hadde, men jeg håper DU har fått det som DU ville ! Og ikke bry deg om alle de som mener dette er feil. eneste som kan avgjøre det er DEG, og man skal også tenke på at det kommer en laaaaaaaaaang periode etetr svangerskapet om man velger å fullføre. Selv vet jeg fortsatt ikke om jeg valgte rett i å beholde....

 

Lykke til uansett utfall på dette, og stol på avgjørelsen du har tatt!!!!

 

Hilsen meg :-)

[Anonym bruker]

Hei igjen, rapport fra trådstarter her.

Jeg trakk meg også, etter første sjekken på sykehuset. Det ble for sterkt å se rommet hvor aborten skulle foregå, se at de tok utskrift av ultralyd som de la opp ned for at jeg ikke skulle se det... så jeg har trukket meg. Inngrepet skulle egentlig skje i morgen etter planen.

 

Men jeg er fremdeles VELDIG usikker, og har noen dager igjen ' å gjøre på' (jeg hadde regnet feil i forhold til hvor langt jeg var kommet).

 

Jeg er temmelig sikker på at jeg setter til verden et skilsmissebarn, og det liker jeg svært dårlig. Det henger nok sammen med at jeg selv er skilsmissebarn, og vokste opp i temmelig turbulente forhold.

 

Det hele gjør meg deprimert, og jeg bekymrer meg for at det å gå rundt å være deprimert under svangerskapet vil påvirke barnet negativt.

 

Men jeg klarer altså ikke å ta livet av et foster. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for å ha satt meg selv i en situasjon hvor jeg kommer til å ende opp med å bli alenemor. Ikke for MIN skyld, men for barnets skyld.

[hhh-24]

hei, så bra du har bestemt deg for og beholde da:-) om du blir alene så klrer du deg nok helt fint. jeg hadde et veldig turbulent svangerskap sist jeg gikk gravid men det har ikke tatt noe skade på barnet mitt for han er verdens blideste gutt:-) så ikke tenk så mye på det, blir du trist pga et brudd så tåler fosteret det, det må du ikke tenke på. Du klarer deg nok helt fint. jeg er også skilsmisse barn, og er glad for det, heller det enn og vokse opp i et voldelig turbulent hjem, og det er ikke uvanlig og være alenemor i dag, dette klarer du fint:-) lykke til...

[beby??]

hei=) jeg velger å ikke være anonym!!

men for ett år siden valgte jeg abort så tili som 4+3 i uker=) jeg angrer ikke på det men lurer litt på hvordan det kunne vært.. det jeg ville si er att du vet selv hva som er best for deg i din situasjon.. jeg å er å var imot abort men man blir veeeldig forvirret når man ikke hadde planlagt det... jeg gikk på ppiller å skulle ikke blitt bgavid.. dette er vanskelig å man vil ha det tøft uansett etterpå.. så du er tøff uansett valg snuppa.. lykke til=)

[Gjest]

Hei!

 

Så fint at du ombestemte deg! Jeg er også skilsmissebarn, og det har ført til mange problemer i livet mitt, så jeg skjønner at du frykter for å bli alene med barnet.

 

Men nå er det ikke slik det trenger å bli med ditt barn, siden du er så obs på akkuratt dette, og hva det kan føre til. Siden du vokste opp i turbulente forhold, så vil du nok ikke utsette barnet ditt for det?

Det er jo mulig at du kommer til å møte en ny mann i fremtiden, og han vil du nok også velge ut ifra hvor flink han er med barnet ditt? Så det kan godt hende at barnet får et godt mannlig forbilde like vel.

 

Ønsker deg lykke til, og jeg tror at dette kommer til å gå bra!

[Anonym bruker]

Hei

ser at det er veldig enkelt å kommenter og skrive en smule respektløst i innlegget. Kanskje er det noe en bare må regne med. Men man kan vel kjenne litt på seg selv om hvor mange tanker man til tider tenker og hodet jobber på høy gir i de ulilke situasjonen før, under og etter et svangerskap. Det er mange vanskelige sider og situasjoner som kan dukke opp. det er som er det viktigste er å stole på seg selv.

Du har tatt valget, flott du har tatt en avgjørelse. Vanskelig ja, men riktig for deg. Støtter deg for det valget du selv mener er riktig!

Ta vare på deg selv fremover.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har vel strengt tatt ikke noe her inne å gjøre, men jeg leser tråder innimellom, og må si at dere er tøffe. Selv er jeg mot abort, men har heller aldri vært i en slik situasjon, så da er det lett å være motstander.

 

Dere jenter som får pepper pga valg av abort, husk at når man ber om innspill så får man det. Og det er få ting som setter følelser i sving som akkurat dette temaet. Så jeg skjønner at folk kan skrive slemme ting i fortvilelse. Samtidig har man ingen rett til å dømme folk. Jeg tror likevel det er sunt å få både støtte og pepper, det er en alvorlig avgjørelse som skal tas, og jeg tror litt motgang kan være med på å tenke igjennom det en gang til, mange har faktisk et bra støtteapparat rundt seg, selv om ikke dette innebærer "kjernefamilien". Jaja, vet ikke helt hva jeg ville med dette...ønske dere lykke til tenker jeg. Lykke til med valget dere tar, dere er modige jenter!