"men hun virker da veldig intelligent"..

[Anonym bruker]

Dette var svaret vi fikk av læreren til jenta vår da vi fortalte at vi på tross av hennes tvil om at det er noe har tatt kontakt med ppt.

 

Jeg ser tilbake på 8 år med mye slit, diskutering, tårer og våkne netter.

Men også mye positivt selvsagt. Det er mye positivt i det å være aktiv. Vår jente er bare litt mye. litt mer enn andre i det meste.

 

Helt siden hun var ganske liten har jeg følt meg som en dårlig mor. Jeg har hele tiden gjort mitt aller aller beste, men har aldri følt at det har holdt. Det er en ny kamp hver eneste dag. vi må hele tiden være på forkant, tilrettelegge og planlegge den minste ting. Vi har en klar struktur på hverdagene, leggetiden kan ikke overskrides.

Likevell kan det skjære seg noe voldsomt. Vårt sosiale liv er begrenset. Hver gang vi skal på besøk har jeg hjertet i halsen, jeg orker ikke at folk skal omtale eller se på jenta mi som forferdelig travel.

 

Hun får og har alltid fått det meste av våres oppmerksomhet. Men hun er ikke rolig da heller. Hun har liksom en indre uro i seg.

det var forferdelig vanskelig å ta det steget til en samtale på skolen. Jeg elsker jenta mi over alt på jord. Men ser at hun sliter. Jeg er redd at vi ødelegger henne ved å hele tiden måtte irettesette det hun gjør. vi ser at hun sliter med selvfølelsen, til tross for at vi hele tiden passer på å fortelle henne hvor glad vi er i henne og rose henne.

 

Vi ble totalt avfeid i samtalen med læreren. Dette var da ikke mulig. Hun virket jo så stor og fornuftig. Hun satt jo i ro også stort sett.

Til tross for dette har jeg fått flere telefoner fra læreren om konflikter på skolen som de ikke klarer å håndtere og løse. De har også problemer med å gi henne beskjeder, hun tar ofte bare halve beskjeden. Men å kontakte ppt for dette?nei, det kunne de ikke forstå vitsen med.

 

Men vi har nå valgt å gjøre det likevel. Hun sliter jo tydelig med mange ting. Folk rundt henne reagerer. Jeg vil da ikke sykligjøre henne, men er livredd for å la være å gjøre hennes eget beste.

Har fyllt ut skjema, vi er i gang. Endelig..

 

Et hjertesukk fra en mamma

[Lektor Doppler med tillegg]

Kjenner meg ganske mye igjen i det du skriver. Både vi og skolen nølte (for) lenge med å søke hjelp, ting toppet seg veldig for oss i en periode. Men nå er gutten utredet, har fått diagnosen adhd og bruker conserta. Og livet er bedre for oss alle sammen.

 

Lykke til videre.

[Anonym bruker]

Dette høres ut som datteren min. Hun er 7. For et år siden tok det opp med hennes lærer, som var like sjokkert som din. For min jente høres ut som din, sitter stort sett rolig og er skarp som bare det, men er stadig i konflikter likevel og får aldri med seg beskjeder. Jeg sa jeg hadde tatt dette opp med flere barnehager hun har gåt i og med legen på helsestasjon, men ingen har tatt meg alvorlig noen gang. Læreren fylte ut skjema etter mitt ønske, jeg fylte ut skjema, jeg skrev også et to siders brev ved siden av om hvordan jeg følte det, jeg fikk også beskjed om å gå til fastlegen da det skulle gå raskere på denne måte, det hadde mindre å si tror jeg, ingenting ble gjort fra den kanten på det stadie. Det tok et halv år før de startet første samtale med meg, flere nye månder før første utredning / testing, flere nye måneder før neste utredning / testing. I disse dager venter jeg på et brev som skal fortelle noe om hva PTT tror om saken. Jeg er veldig spent, det har gått noen uker over tiden nå, men jeg venter tålmodig og føler meg ganske sikker i min sak at vi uansett trenger veiledning til å få dagen til å gå rundt. Synes det blir bare verre og verre med alt og det er vanskelig å forholde seg til alle som mener jeg har tenkt til "sløve" ned mitt eget barn.

Lykke til med deg da og håper du får hjelp så fort som mulig. Den konstante hjerte i halsen følelsen er temmelig grusom.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Idag fikk vi vite resultatet etter nærmere ett år med møter, testing, utredning. Jenta vår har fått diagnosa ADHD, og har non verbale lærevansker i tillegg.

Jeg er glad for at vi ikke lot oss påvirke av det lærerene på skolen mente og sa.Jeg kjenner på en blanding av frykt og lettelse. Men jeg vet at vi har gjort det rette når vi valgte å gå videre med dette.

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med rett avgjørelse den gangen for 1 år siden;) Ikke med diagnosen, direkte, men avgjørelsen om å gjøre det beste for barnet:)

 

Ofte må vi foreldre ta avgjørelser ikke alle har tro på, men faktisk er det vi som kjenner barna best:)

 

Og ofte har ADHD-barn høyere IQ enn andre;)

 

Det er ofte en blanding av sorg og lettelse å få diagnose på barnet. Sorg fordi en liksom "merker" barnet, og fordi barnet er litt annerledes skrudd sammen. Lettelse fordi en endelig får en forklaring på hva det har vært som har gjort ting så vanskelig.

 

Lykke til videre, og med tilrettelegging av skole osv:) Husk å stå på for det dere mener ungen trenger. Kommunen har ikke lov å bruke økonomi, som begrunnelse for å ikke sette igang tiltak;)

[Anonym bruker]

du gjør helt riktig!!)

sliter med min eldste sønn jeg. kontaktet HS første gangen da han var 7 mnd.. først da han begynte på skolen fikk jeg og gutten hjelp. men først nå er han til utredning.. gutten er 11!!!

 

han sliter med mye tvang, både handlingsmessig å tanker.. + at han utredes for bipolar lidelse og AD/HD..

 

han er også sykt smart.. gjør ingenting på skolen eller hjemme (lekser) følger ikke med i undervisningen, men er en av de flinkeste elevene på skolen. forstå det den som kan.

 

han holder nå på å skrive bok,hehe.

selv om han ikke har fulgt med på undervisningen så har ting tydligvis sunket inn, for boken er perfekt skrevet med avsnitt å greier.. blir helt paff jeg:))

 

[Line1981]

Ikke bare jeg som sliter med læreren tydeligvis, at det skal være sånn???? Jeg fikk samme beskjeden, "det er jeg ikke enig i, hun er så flink så. Kan lese og skrive best i klassen" !!!!!!!!!!!!!!!! Vi måtte sende henvisning til PPT selv, for hun "var ikke bekymret, dette var vår bekymring" Sa det som om jeg prøvde finne noe galt med henne bare for å gjøre det!! Gikk fra samtalen med gråten i halsen og følte meg som verdens verste mor! Hun måtte omtrent presses til å skrive en rapport, men da gikk mannen min og ba henne om det! Da var det greit da!!!!

 

Vår har samme problemer som din, men så lenge hun ikke forstyrrer de andre så er det visst greit at hun ikke alltid følger med, at hun ikke spiser. "slutt å ta med yoghurt" sa hun når jeg tok opp de fulle matpakkene som kommer hjem hver dag!!!!!!

 

Vi har nå gått privat, var et halvt års venteliste hos PPT.. Jeg har ikke tid til å vente, nå hoper problemene seg opp, og det er null forståelse og hjelp å få fra skolen!!!!!! Forrige uke hadde hun en ekkel opplevelse , hun skal gå hjem fra SFO kl.16. Nå går hun i 2.klasse, og ønsket dette! MEn, så hadde en av venninnene sett feil på klokken og sagt at nå er klokken over 16! Min datter er veldig opphengt i tider, så hun hadde dratt hjem. Uten å si noe til noen, jeg var i barnehagen og hentet minstemann, så jeg var ikke hjemme. Bestemte meg plutselig for at jeg skulle hente henne denne dagen.. TAKK OG PRIS for at jeg gjorde det! Ble møtt av en hysterisk jente, skjønte ikke hva som hadde skjedd.. Men når jeg skulle si fra at jeg hadde hentet henne fikk jeg vite det da.. Fikk omtrent beskjed om at dette var ikke deres feil, hun hadde ikke sagt ifra! Men det er snakk om en 6åring!!! De kan ikke forvente at hun tenker og handler som en voksen!! SÅ fikk JEG beskjed om at jeg måtte ikke bli for sint på henne, måtte rose henne for at hun gikk tilbake til SFO!! HAdde god lyst til å klappe til disse to godt voksne damene som omtrent snakket i kor! Og som ikke det var nok, når jeg hentet henne på mandag sa jeg til baseansvarlig at heretter henter jeg henne, da skjønte hun ingenting,for de hadde ikke fortakt henne noenting!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Hmmm... Ble kanskje ikke det jeg skulle skrive nå, men ble litt revet med... Jeg har ADHD selv nemlig, er flere grunner til at vi er nesten 100% sikre på at hun har det.

Men at skolene bør skjerpe seg og lære mer om denne sykdommen er sikkert og visst!

ADHD har ingenting med intelligens å gjøre! Psykiateren min ble sint når han hørte hva læreren hadde sagt og hvordan hun møtte min bekymring som mor!!!

13.oktober skal hun til første samtale med psykiateren, en barnespesialist.. Så da blir det kanskje litt bedre med skolen etterhvert!