IVF og insem.

[Juli68]

Interessant å følge med dere som gikk fra insem. til IVF, men nå vurderer insem. igjen. Jeg har selv ingen erfaring med IVF løpet, men har forståelse for at påkjenningen er ekstra stor med IVF kontra insem., ikke minst når det mislykkes.

 

Jeg har bak meg flere runder med negative insem. Og har vært frustrert og lenge i tenkeboksen på om IVF vil være det beste (følte litt press fra andre også). Men så da, som sikkert flere av oss, har jeg satt av penger til dette prosjektet. Bruke opp pengene til 1 IVF forsøk, som kanskje mislykkes ? samt de ekstra fysiske og psykiske belastningene det medfører. Eller skal jeg fortsette å holde ut flere insem.?, men ihvertfall vite at jeg har penger til å prøve flere ganger. Tror det hadde 'klikket' for meg dersom jeg i tillegg til mislykked(e) IVF forsøk samtidig måtte stoppe opp pga kronene.

 

For meg ble det til slutt en lettelse og få tatt en beslutning på hvordan jeg skulle kjøre prosjektet mitt videre, altså fortsette med insem. Men så klart, nå er jeg heldig og har ingen påviste unormaliteter omkring fertiliteten. Bortsett fra at jeg er 'gammel' og det kan ta tid å bli gravid. Ja, dette vet vi alt om ! Heldigvis har jeg sett at både insem eller IVF bærer frukter til slutt, for flere av oss modne jentene.

 

Litt synsing fra meg, men kanskje det ikke er så dumt å returnere til insem. ? Se på det som en 'pause' løsning, og hvis man har midler og fysisk/psykisk overskudd - prøve IVF igjen.

 

 

Lykke til !

[Storkfrøken69]

Hei )

Det er viktige ting å reflektere over dette her.

Jeg har i det siste skrevet at jeg kanskje kommer til å ta noen runder med insem, men jeg må nok innrømme at jeg ikke kommer til å gjøre det. Det blir nok en runde til med IVF.

Jeg tror ikke jeg er noe mer eller mindre sliten av dette nå enn om jeg bare hadde hatt mislykkede inseminasjonsforsøk bak meg. Om ikke annet vet jeg nå at eggene mine er fine og at fysiologien og responsen min er som hos en "unghoppe" som legen min sa forleden.

 

Når det er sagt, er det halt klart at tiden før første IVF var ganske tøff i og med at jeg visste at jeg ville få svar på disse tingene. Var livredd for å få vite at eggene mine hadde dårlig kvalitet. Jeg har en BO fra 1. forsøk hos Stork og var veldig redd for at det egget var representativt for alle eggene mine.

 

Det som selvfølgelig er kjedelig i alt dette, er at vi er så avhengig av penger. Jeg har i løpet av det siste 1,5 året brukt over 100 000,- på inseminasjoner og IVF. Det er noe jeg svært sjeldent tenker på. Det blir rett og slett for kvalmende. Spist er spist og til slutt vil det være verdt det tenker jeg.

 

Men, Juli68, nå synes jeg rett og slett det er vår tur. Du får stå frem som et godt og vellykket eksempel på at det funker med insminasjoner så får jeg stå for IVF`en )

[liesje]

også for meg er dette gjenkjennende tanker og problemstillinger. ar nå vært gjennom min 6. insem, for første gang brukt hormoner og hadde veldig forventning til at dette skulle lykkes, men akk ikke denne gang heller.

Og da begynner tankene, er jeg på rett spor, skal jeg nå ta det et skritt videre (for det føles som det) og prøve IVF eller fortsette litt til med insem??? En ting er jeg sikker på og det er at jeg ikke er klar til å gi meg enda , men er det realistisk eller et halmstrå??

for meg er også reisene til Danmark og insem. energikrevende og spenningsfylte så når IVF er enda mer krevende vil jeg da klare det??

 

Mange spørsmål, lite svar, men det er vel slik det er å være oss på denne håpefylte ferden.

 

Jeg heller nok til din konklusjon Juli68, at når det ikke er påvist unormaliteter omkring fertilitet og man tar alder i betraktning (er selv 68-modell) så kan man prøve litt til med insem. Statistikken hos stork i min alder er jo faktisk at 1-6 ganger er normalt, ligger foreløpig bare litt over.....

 

Lykke til videre til dere begge

 

[Anonym bruker]

Kjære jenter!

Jeg var 36, og hadde ni mislykkede runder på Stork.... og bestemte meg for et tiende forsøk - forsøk åtte, ni og ti på Pergotime dobbel hormonkur. Hadde heller ikke funnet noe "tull" verken med syklus, livmor eller eggstokker, men det klaffet ikke likevel. Var veldig langt nede, men det altså et tiende besøk i København. Ble gravid, for første gang, og barnet er snart et år. vet så utrolig godt hvilke følelser dere sitter med! Ikke gi opp!

[Juli68]

Det som er sikkert og visst i dette kaoset, er at de fleste av oss finner en løsning som er overkommelig for en selv. Siden vi har ulike utgangspunkter, muligheter og erfaringer i prosessen. Korrigerer meg selv litt, tilfelle misforståelser til innlegget mitt. Jeg mente ikke å uttrykke at den ene måten er mer 'riktig' enn det andre. Kun ment som litt drodling omkring tema..

 

Snart skal jeg igang med 8. insem., og har da bestemt meg for flere runder til med insem. Hvem vet ? Går det helt til helsike og det blir altfor vanskelig, vil prosessen min gå sin gang likevel. Når jeg først har satt meg på dette humpete og ustabile toget hopper jeg ihvertfall ikke av, og IVF muligheten er heldigvis der ute.

 

Iblant mimrer jeg over starten i prosessen og de første dk turene. Nå opplever jeg helt andre tanker og følelser enn den gang. Ikke så rart når turene ned i kjelleren har blitt flere. Merkelig hvordan tiden og ulike faser flytter på seg...vel, det var dagens Freud og refleksjon Gjenkjennelig for mange oss vil jeg tro.

 

Jeg opplever det som motiverende og gledelig å høre suksess historiene - det nytter til slutt ! Stå på og lykke til.

 

 

 

 

 

 

[Storkfrøken69]

Deilig historie Anonym ) Takk!