Hvordan kan jeg hjelpe min søster?

[2 små orkaner]

Hei jenter,

hører ikke selv til her inne, men har en søster som pt prøver å få barn vha assistert befruktning. Kjenner ikke betegnelsen, men de tar egg ut, befrukter dem å setter dem oppe igen.

Desverre ser det ikke ut som om det riktig vil lykkes for dem. De har nå hatt 3 private og 2 offentlige forsøk, men ikke 1 gang har eggene festes seg. Har 2 offentlige forsøk enda.

 

Min søster er naturligvis veldig lei seg og jeg synes det er svært å trøste og oppmuntre for jeg synes jo også prognosen ser litt dårlig ut. Selv er hun meget negativ til om de nogensinde får barn. Prøver å hjelpe henne holde håpet oppe, men det blir vanskeligere og vanskeligere for hver gang.

I tillegg til at jeg er gravid er også min søsters beste venninde gravid. Det gjør naturligvis ikke tingene lettere å håndtere for min søster.

 

Dere som selv holder på med denne tøffe prosess for å få barn har dere noen forslag/ideer til hvordan jeg kan hjelpe/trøste/oppmunter min søster?

 

Jeg er naturligvis også lei meg for det de må gennemgå og skulle ønske jeg kunne hjelpe dem få oppfyldt deres største ønske, men er desverre "henvist" til en passiv rolle hvilket er vanskeligt....

 

Ps. Hun bor i Danmark så det er ikke så nemt å være hos henne i person.

 

Takker mange gange for input og ønsker alle det beste fremover

 

hilsen

[Gjest Bjørnen Collargol]

Det er mulig at hun kan klare det enda, bare se på Jenny Jensen tror det var 8 eller 10 forsøket hennes det satt.

Det er jo opp til dem hvor lenge de orker denne IVF-karusellen. Noen får mere birvikninger enn andre desverre.

 

Det du kan gjøre er vel egentlig bare å vise interesse og spørre hvordan hun har det. Ikke prate alt for mye om svangerskap og slike ting dersom hun synes det er sårt.

 

Og husk at ikke kom med velmente råd om å slappe av osv..... det er vel det som oftest provoserer mest. Husk at hun har vært igjennom masse i denne tide og har helt sikkert prøvd alle kjærringråd hun har kommet over.

 

Vet ikke om de er åpen for adopsjon jeg, det er jo et alternativ dersom de ikke klarer det på egenhånd.

 

Lykke til!

 

 

[krysser fingre og tær!]

Du sier at du synes prognosene ser litt dårlige ut, men det må du for all del ikke fortelle henne. At hun sier det selv betyr ikke at hun er mottakelig for at andre skal mene det samme.

 

Det værste jeg kan tenke meg er folk som begynner å hinte om et liv uten barn og at man må fokusere på andre ting. Jeg er ikke klar for de tankene. Eller så er det slik som bjørnen collargol sier fryktelig provoserende med slike råd som å bare slappe av ol.

 

 

[MK73]

Så fint at hun har en søster som er så omtenksom som deg!

 

Tja, det er en vanskelig situasjon. De som de andre sier ovenfor kan jeg stille meg bak.

 

Jeg synes også det er OK å være direkte. Når det gjelder graviditeter og småbarn rundt din søster så kan du spørre henne rett ut hvordan dette føles og hvor mye hun vil involveres. Da kan hun gi det et svar som du kan rette deg etter fremover. I mitt tilfelle så er det selvsagt trist å se alle de store magene og småbarna i omgangskretsen, men mest av alt fyller det meg med glede. Jeg kan fortsatt glede meg på andres vegne selv om jeg har det vanskelig selv. Jeg ønsker ikke at alle rundt meg skal skal gå på eggeskall..

 

Det provoserer meg også når andre gjerne vil fortelle meg hva som er best for meg/oss (altså ikke vil komme med forslag, men rett og slett fortelle hvordan det skal være). Stjerneeksempelet er svigermor, som stadig forteller at vi må ta det med ro, ikke stresse, reise mindre etc. I vår fikk hun seg til å si at vi ikke måtte finne på å reise til Mexico, for kom vi ut for noe der så ble det i alle fall ikke noe nytt forsøk i høst! Etc etc...

 

Vær interessert. Spør hva som gjøres, hvordan hun har det, hvordan du kan hjelpe. Så vil du merke hvor greit hun synes det er å snakke om det og vil også faktisk få svar fra henne.

 

...og selv om DK er et stykke borte, så kan du kanskje legge inn et ekstra helgebesøk eller to nå når hun kanskje trenger deg mer?

 

Uansett ønsker jeg din søster lykke til, og deg også.