I dag er jeg lei meg

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg ser på alle venniner og familie som fryder seg over graviditeten de har, alt går så strålende fint, snakker om hvor lett det er å bli gravid osv... her er alt berre kaos. det kan ta år før jeg blir gravid, det kan ta mnd, blir jeg gravid så mister jeg mest sannsylig, da må jeg gjennom 3 SA. Skal svangerskapet gå ut så må jeg leve med usikkerheten om at det i det hele tatt går bra. Vil morken slutte å fungere? Kommer jeg til å ha truende abort hele veien? Vil de opdae det dersom noe er galt denne gangen: Vil fødselen gå bra, i stede for det kritiske jeg opplevde sist?? Vil stoffskifte være greit? dersom det ikke er det, er barnet hjerneskadet??

 

Jeg kjener jeg blir utsleten av å ha det så usikkert. Folk på min alder har det vanligvis ganske lett. de blir gravid og ut popper ett lite barn hvor svangerskapet har gått strålende(nå tenker jeg på svangerskap hvor det ikke har vert farlige komplikasjoner).

 

jeg er lei dette. jeg vil kunne hoppe til køys, vite at jeg mest sannsynlig blir gravid snart og at svangerskapet vil gå av seg selv. men det vet jeg at jeg aldri kommer til å få oppleve. Ikke vet jeg om jeg vil være fruktbar så mye lenger til tross for min unge alder.

 

LIVET ER URETTFERDIG!!!!!

[Gjest]

Har du ikke en liten datter, da?

 

Er enig i at livet er helt utrolig urettferdig, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves:)

 

Lykke til videre med prøvingen =)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jo jeg har det nå, brukte 2 år på å få henne til. de sa atjeg mest sannsynlig aldri kom til å bli gravid da, men med litt hjelp klarte vi det. Nå er det rett og slett enda flere problem. Etter fødselen er det mer som er blitt galt i kroppen min, så dersom jeg ikke får hjelp så kommer jeg kke til å klre å hode på eventuellt et foster dersom jeg blir gravid