Bør jeg stå på mitt......eller gi meg nå?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Jeg har vel egentlig kastet inn håndkle nå etter siste og vårt 4 IVF forsøk.Prøvd å innse at nok er nok.Men klarer likevel ikke å tenke på annet en et mulig nytt forsøk i Danmark etter jul (må spare opp penger først). Men mannen min steiler tvert nå! Mener at vi har hatt våre sjanser og at dette ikke går alikevel. Det verste mener han er hva disse forsøkene koster!...og det er jeg enig i, men hva gjør man ikke da?

Akkurat for tilfelle har vi masse andre utgifter i forbindelse med husbygging og pengen bare flyr unna, så skal det bli noe mer forsøk må jeg evnt. satse på penger i julegave og snille foreldre/svigerforeldre. Skal jeg spare selv kan dette ta tid, jeg er 35 og føler klokken tikke.....

Det skal sies at vi har en felles sønn på 5 år sammen, og vi har kikket på mulighetene for adopsjon. Mannen min har alltid vært positiv til denne muligheten og mener at da får man i hvertfall et barn til slutt, selv om dette også koster.

Jeg skjønner tankegangen hans, men klarere alikevel ikke slippe tanken på ny sjanse, og kanskje få oppleve å gå gravid igjen.

Har dere noen tips til meg?

 

[Mamma des.08]

Hei

 

Off jeg skjønner deg veldig godt. Skjønner jo han også sånn sett.

Men for å si det sånn: dere har ihvertfall et barn sammen. Jeg har ingen barn og skal begynne første IVF behandlingen nå. Ingenting av hormoner eller operasjoner har funket på meg. Adopsjon er en flott ting. Er så mange barn som trenger foreldre der ute, men jeg skjønner deg vanvittig godt når du ønsker å gå gravid selv igjen.

Mannen min og jeg har snakket om adopsjon om ingenting skal gå og jeg er klar for det om vi må det, men.... Jeg øsnker eget barn hvor jeg har kjent hver bevegelse og alt som følger med av et svangerskap av både positive og negative sider.

Har du fortalt ham akkurat hva du føler?

Tenk også litt på at han gjennomgår mye han også selv om det er du som må gå gjennom medisinering osv..... Det er nok tungt for han også.

Beklager, men du ble kanskje ikke noe klokere av mitt svar. Jeg skjønner dere begge to.

 

Ønsker deg og din mann lykke til uansett valg ihvertfall Håper dere kan komme til enighet hvor begge blir fornøyde.

 

Klem

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Flere med gode råd til meg her?

[lilly01]

Hej Tinna

 

Det var ett dilemma du har. Før min del hade jag nog prøvd en gång i danmark. Viss det ikke går veien så rett på adoption. Man får ikke bli før gammel vid adoption heller før det tar tid. Det loppet er kørt før vår del, så ikke vent før lenge.

Førstår det der med att gå gravid det er en speciell sak.

 

[Impatiens]

Jeg har lest enkelte steder at pgd (prediagnostiskimplantasjon) kan øke sjansen for at prøverør fungerer. Da finner de eventeulle feil som man i utgangspunktet ikke visste om. Kanskje kan det være en ide og sjekke ut med klinikker som utfører dette?

[snøfilla - mamma til 2]

1. Dere har allerede et barn sammen.

2. Dere har 4 mislykka forsøk bak dere.

3 Den økonomiske situasjonen er ikke helt grei.

4. Mannen din er i ferd med å miste troen på flere biologisk barn.

5. Dere er i gang med adopsjonsprosessen.

6. Man må være to for å få barn...

 

...og kanskje enda flere ting som jeg ikke kommer på i farten.

 

Det viktigste poenget er kanskje det siste: Å få barn er ikke et "karv" man kan stå på, dere må være to om å ønske det. Og er ikke mannen din klar for flere forsøk nå, så synes jeg faktisk at du skal gi deg. I hvert fall for en periode. Gi det 1/2 år, og ta opp tråden igjen da - så ser han kanskje annerledes på det. Men å mase/presse/true/gråte tror jeg fører lite godt med seg.

 

:-)