Forvilet - matproblem - hjelp

[TM2006]

Datteren min på 9 mnd sluttet for ca 6 uker siden å spise fast føde, totalnekt. Kun av og til får vi i henne noe middag, men kun ei skje eller to.

 

På samme tid begynte hun å kaste opp nesten daglig. Ikke gulp, men spy. Hun strevde de første mnd med sprutgulp, men dette gikk seg til.

 

Hun har kun lagt på seg 100 gram siden slutten av august.

 

Jenta er 6 uker prematur (og 39 % dysmatur) Vi har henne nå til utredning hos barnelegen for laktoseintoleranse og reflux. Er det noen som har premature barn som har hatt lignende problem? Vi får jo heldigvis hjelp nå, men lurer på om dette er et "vanlig fenomen" hos premature?

[40 år og nye muligheter?]

Hei. Ser at ingen har svart på spørsmålet ditt så jeg tenkte jeg kunne skrive noe ord. Jenta mi ble født prematur og dysmatur i uke 30. Vi lå på sykehuset i sju uker, og alt så greit ut. Etter noen få uker hjemme begynte hun imidlertid å kaste opp, og slik holdt hun på i godt over ett år før hun mer eller mindre sluttet. Hun kastet opp alt fra 1 til 5 ganger i døgnet i hele perioden med unntak av 3 14-dagers perioder. Dette medførte selvfølgelig at jeg ble veldig sliten, og møtte til slutt veggen. En forferdelig følelse egentlig der du sliter mellom å bare må fungere for barnets skyld samtidig som du blir så veldig sint og frustrert og til slutt nesten mener det hele er babyen sin skyld. Noe som i sin tur skaper mye skyldfølelse fordi du innerst inne vet at det ikke barnets skyld. Etter at hun sluttet å kaste opp har dette heldigvis blitt bedre, men jeg føler at folk i mine omgivelser ikke skjønner noe som helst av hva dette dreier seg om.

Hun ble utredet for reflux etter at hun hadde passert ett år fordi jeg selv er operert for dette, men de fant ingenting slik at man bare regnet med at systemet var umodent og at hun ville slutte med dette en eller annen gang.

 

Vi har hatt en del problemer med fast føde, men føler at dette ble bedre da hun var ca. 1 1/2 år. Likevel er hun ikke akkurat noen storspist unge, men det kommer vel an på hvordan man ser det. Hun er nå ei lita tøtte på straks 22 måneder med ei vekt på rundt 9 kilo og ca. 76 cm lang. Så som du kanskje skjønner så har det ikke vært så enkelt. Du kan godt si at det fra min side har vært stort fokus på mat og oppkast! Men etterhvert så blir man så sliten at man innser at man ikke kan bruke all energien sin på å tenke på dette. Det er selvfølgelig likevel ikke til å unngå at man får tilbakefall noen ganger, men det hjelper veldig lite at vi som foreldre ønsker når barnet selv ikke vil. Så kanskje du bare bør ta det med ro en stund, og ta bort fastføden for så å prøve å introdusere den igjen etter en stund? Det er vanskelig å si hva som fungerer. Selv må jeg innrømme at jeg har brukt utrolig mye tid på å få henne til å spise, og har vel noen ganger trampet litt over streket når det gjelder å få henne ti å spise. Men jeg føler likevel at det har fungert. Vet ikke om du akkurat ble noe klokere av dette da

 

PS: Angående oppkastet så begynte jeg med minifom dråper i melka hennes da hun var 11 måneder. Dette reduserte spyingen betraktelig slik at det er noe jeg anbefaler deg å prøve over en periode. Dette igjen kan medføre at hun får det bedre i magen, noe som igjen kan føre til at hun vil spise mer fastføde.

Lykke til, og håper du vil sende meg ett svar på hvordan det går med dere.

[Mamma 10 uker på forskudd]

Vi er fler i samme båt, om det er noen trøst

 

Nå har ikke vi noe reflux eller laktoseintoleranse, men vi har vasket oppkast fra dag 1 hjemme. Begynte å roe seg ned rundt 1 års alderen, fra daglig til ukentlig oppkast.

Er nå snart 2 år, 9.5 kg, og har fortsatt noe brekkninger og oppkast innimellom. Hun har aldri gulpet.

 

Hun begynte først å ta til seg fast føde når hun var 9 måneder, ca 6.5 korrigert. Hun blånektet, spyttet og kastet opp. Så i fjor sommer la hun på seg ca 100 gram på to-tre måneder.

Så plutselig løsnet det litt, og hun spiste noe mer - da gikk hun opp 500 gr på bare en drøy måned.

Hun har strevd masse med biter og klumper. Og først nå - 22 måneder gammel - har hun begynt å spise litt brødskive. Middagsmat går fortsatt delvis under stavmikseren for mosing, men også der har hun i det senere blitt flinkere.

 

Slik har det gått i rykk og napp hele veien. Vi har gode perioder, der hun spiser greit, og andre perioder hun er håpløs.

Jeg har hatt flere innlegg her, spesielt i de dårlige periodene, for jeg har følt at jeg har møtt veggen. Har følt meg maktesløs og udugelig.

 

HS har også vist lite forståelse for vårt matproblem, men mulig vi nå får litt hjelp fra en annen part som har mer kunnskap om barn og ernæring. Har spurt HS om dette flere ganger, og endelig skulle hun kontakte noen som kunne være til hjelp.

 

Jeg har nå bestemt meg for å ikke prøve så hardt. At hun får spise når maten blir servert, og velger hun å ikke spise, får hun vente til neste måltid. Før eller senere må hun bli sulten.

Samtidig har jeg gitt henne mer kontroll over hva hun skal spise: jeg lar henne plukke ut pålegg, lar henne finne seg frukt og hvilken frukt etc.

 

Skjønner jo at din datter ikke forstår dette enda, da hun er bare 9 mnd, men rådet mitt er å ikke prøve for hardt. Selv om det er fryktelig vondt å se på at barnet sitt ikke vil spise. Blir du fryktelig usikker, tar du et par vektkontroller på helsestasjonen.

 

Har ikke noen spesielt gode råd som du skjønner, bare trøste deg med at vi er flere som sliter med mat til premature. Sikkert mager trøst for deg akkurat nå da

 

Håper dere får den hjelpen som dere trenger, og at alt ordner seg til det beste for dere.

[Prøvigjen]

hei dere,

 

Hvordan var starten på spisinga til barna deres? Sonde? Amming? Flaske?

 

Min jente født i uke 25+6 (906 gram) er i dag 3,5 måneder korrigert.Hun har fått sondemat hele tiden. Operert inn peg (knapp på magen) for litt over 1 måned siden. Brekte seg da vi stakk inn både smokk og flaske, men dette gav seg fullstendig da hun ble kvitt sonden i nesen!!! NÅ, for en uke siden, begynte hun å spise av flaska. Skulle tro hun ikke hadde gjort annet!! =) Begynte igjen med narresmokk SAMME DAG som hun ble kvitt sonden i nesen. Altså begynte hun med narresmokk + å spise selv, sluttet å brekke seg/spy/hoste/nyse etc, da hun ble kvitt sonden. Nå lurer jeg på hvordan starten på spisinga til barna deres var??!! Er litt spent på hva vi kan ha i vente senere...

 

 

[Mamma 10 uker på forskudd]

Mini her i huset er født i uke 30 og var 1560 gram og fikk mat via sonde (i nesen) i ca. 1,5 måned. Deretter ble det flaske. Vi øvde på amming i ca 1 måned, men mislyktes helt, så vi ga melk på sprøyte eller kopp i perioder mens vi forsøkte å amme (for å unngå å gi flaske og sonden var ute).

 

Hun var aldri sterk nok til suge på puppen, og vi brukte 7-8 måneder før hun lærte å suge skikkelig på flasken. Før det bare "smattet" hun på flasken, og var frykelig lite effektiv i matveien.

Trenger vel ikke å si at jeg blir fortsatt uvel når jeg ser brystpumpa her i huset

 

Narresmokk har hun aldri brukt. Bare kastet opp når vi prøvde, så jeg ga opp.

 

Så alle historiene er forskjellige og krevende på sin måte, Endeliiig gravid, og langt i fra noe sikkert at dere vil få noe matproblem. Vet om flere premature som har klart seg kjempefint, og andre som har slitt på samme vis som oss.

Er jo en kjempegod start at hun nå koser seg med flaska

Håper det vil gå bra med dere, for selv om vi har hatt problemer, har det aldri vært snakk om peg.

[TM2006]

Tusen takk for svar. Vi har nå begynt på Neocate MME (for å eventuelt utelukke melkeprotein intolleranse). Synes ikke dette hjelper. Hun spiser fortsatt svært lite og spyr flere ganger pr kveld, kjenner jeg begynner å bli sliten nå.... Vi har forsøkt flere reflux medisiner, men det er ikke mulig å få i henne noe annet enn melk....

 

Har veldig problemer med å få rapet henne også, så kanskje dette gjør at spyingen blir verre... Tror jeg må prøve miniform dråper og se om dette kan hjelpe. Ellers er hun en solstråle, og ser ikke ut til å plages nevneverdig av dette (merkelig nok).

[TM2006]

Hei igjen

 

Ser det er nesten ett år siden jeg skrev innlegget her og tenkte og komme med en oppdatering. Jenta er nå 20 mnd. Hun behandles for reflux og melkeprotein intoleranse. Jeg fant til slutt ut en måte å få i henne reflux medisinen på og da hjalp det seg, noe oppkast er det fra tid til annen enda men ikke på laaaaaaaaaangt nær slik det var før.

 

Mat er imidlertid ikke like greit. Har nå avansert fra middag i stavmixeren til middag most med gaffel. Biter vil hun ikke ha, kun kjeks, det sutter hun litt på.

 

Brød er det ikke snakk om........kjenner jeg er litt bekymret for det. Men det vil vel gå seg til det også. Hun er ca 82 lang og ca 10 - 11 kg så er jo ikke såååååååå lita for alderen.

 

Og til sist men ikke minst, hun begynte å gå da hun var 19 mnd......det var en lettelse, hadde ventet en stund da ja:0)

[Prøvigjen]

Ser det er ett år siden jeg skrev her inne. Ikke mye aktivitet på denne siden gitt...jeg het da Eendelig gravid=) Tenkte bare å skrive noen ord om hvordan det går nå når hun er blitt 15 mnd korrigert. Hun spiser faktisk ganske bra nå. Fjernet peg'en i vår (vi brukte den jo aldri). det løsnet jo med spisinga da hun fikk den. Hun spiser det meste, liker mye, men det er ikke de helt store mengdene. Hun spiser helst biter (ikke særlig intr i grøt o.l.); Elsker å tygge på skorper og skalker av en eller annen grunn. Drikker bra med melk av flaska, smådrikker av kopp. Men utfordringen her nå er at hun spiser lite (eller ingenting) dersom det skjer mye rundt henne. Spiser best hjemme sammen med oss (eller meg), og hopper over en del måltid når vi er borte=( Men da drikker hun flaske, så sist vi var hos helsesøster nevnte hun at det kan være en ide å gi henne noe "styrkedrikk" på flaska de gangene vi er borte og hun ikke spiser brødskive feks. Hun sjekker med spiseteamet på Ahus og skal gi meg tilabke melding på hva de sier der.

[mupert]

Hei Prøv igjen!

Leste innlegget ditt og ser at jenta di er født like tidlig som min gutt, og de er omtrent like gamle nå.

Så flott det går bra med dere.

Kjenner godt igjen matproblemmer.

Litt nysgjerrig på hvordan din jente ligger ann motorisk? har hun begynt å gå?