føler meg så råtten!

[Gjest junemor85]

hei hei.

 

nå er jeg 18 uker på vei, har termin 28 feb. har vært sykemeldt siden 7 juli. det som er er at jeg begynte i ny jobb - ekstrajobb siden jeg er student- i mai. jeg ble gravid trolig en uke etter dette- men det var ikke planlagt- gikk på p.plaster og jeg visste det heller ikke før lenge etter.

 

det startet med at jeg ble hentet på jobb av ambulanse- råflaut. husker nesten ingenting. hadde pusteproblemer, svimte av hele tiden og skalv ekstremt. var inn og ut av sykehus i flere uker etterpå. det var forferdelig å fortelle min arb.giver at jeg var gravid. følte at jeg måtte unskylde meg.

 

kvalme, svimmelhet etc er daglige plager + at jeg har fått bekkenløsning og har mye feber. er så dårlig og har mye vondt. har også et mystisk fenomen i maven- smerte- som ingen lege kan finne ut hva er.

 

jeg har dårlig samvittighet for at jeg enda er sykemeldt- jobben min er å ekspeditere i ferskvare- og jeg går på krykker. tror ikke jeg vil komme tilbake med det første. har og feber hver dag.

er det vanlig å være så lene sykemeldt i svangerskap- burde jeg føle skam- min mor mener jeg ikke har noe å klage over- men hun har heller ikke de smertene jeg har og har aldri hatt en eneste svangerskapsplage. i går helte jeg litt av en kjele med kokende vann over maven min- er så klumsete pga svimmel- jeg begynte å gråte å trengte å prate men hun kjeftet meg ned og mente jeg var egoistisk.

 

noen andre som har mye plager og ikke føler at dette er noe gøy? jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette. klarer ikke komme meg ned yttertrappa ute for å bla hente posten- føler meg sperret inne. forstår andre folk dette- trenger jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg er syk- det er jo ikke min skyld. jeg velger det jo ikke selv. å være gravid er noe dritt- i allefall når man ikke har noen å prate med å dele det med. samboer er fantastisk men jeg får vondt av han at han må se jeg gråte pga vondt etc.

 

takk til alle som svarer ensomme meg i leiligheten i Tromsø

[junea]

Du har en god grunn til å sykmelde seg. Det er ikke noe å skammes over det er mange i din situasjon. Selv var jeg heldig å slapp unna plagene og kunne jobbe helt til permisjon. Men når man sliter så trenger du ikke å ha noe dårlig samvittighet for dette:)

[mor.monsen]

Prøver å sende melding til deg men ser ikke ut som om det går..... har du full innbox?

[cHarlotte25]

Du har da ingen verdens grunn til å ha dårlig samvittighet. Jobben klarer seg nok helt fint uten deg. Moren din burde ta seg en kjeks og ti stille. Hun burde stötte deg. Du er gravid og trenger å ha folk rundt deg som gir deg noe, ikke trekker energien ut av deg.

 

Det er lov å väre lei seg for at man har det vondt, det er lov å väre lei seg for at man ikke kan jobbe, det er lov å väre lei seg for at man er syk og det er helt på sin plass å synes litt synd på seg selv for at man ikke kan glede seg over å väre gravid og at man ikke får stötte fra de som står en närmest.

 

Håper du klarer deg gjennom dette! Det er en stor gullklump på målstreken!!!

[Gjest junemor85]

hei, neida har ikke det-

[Gjest junemor85]

takk for støtten. det varmet godt. er greit å prate med andre som vet litt hva man kan gå igjennom når man er gravid. jeg har gledet meg i over et år til å få barn, jeg og min samboer har pratet om dette lenge- det var ikke i tankene mine at det kunne bli slik. jeg var klar for jobb, studie etc-ikke legebesøk og plager:) men men, man blir vel bare sterkere. vi gleder oss masse til nurket kommer:)

 

clemz

[Anonym bruker]

Hei!

Beklager at jeg sier dette men din mor kan ikke være et varmt menneske. Hadde min mor behandlet meg slik hadde jeg ikke pratet med henne for hun beklaget sin oppførsel, slik skal ikke en mor være. Jeg har sterk bekkenløsning og er sykemeldt, og jeg mener at jeg ikke har grunn til å ha dårlig samvittighet da jeg ikke kan mestre jobben min nå, slik burde du også tenke. Det er viktig å ta vare på seg selv og barnet i graviditeten, det ser jeg nå på som min viktigste oppgave. Bra at du har en snill og god samboer, finn støtte hos han og la moren din dra dit peppern gror til hun behandler deg som et menneske. Ønsker deg lykke til videre!

[Anonym bruker]

Det er absolutt ingen som hadde takket deg for å være på jobb om du ikke hadde vært sykemeldt. Er du dårlig så er du dårlig. Du trenger bare å tenke på deg selv og babyen, DET er det eneste som er viktig. Jeg har selv vært sykemeldt siden midten av juli og samvittigheten gnager naturlig nok, men vi må bare skyve det vekk. Legen min sier at det er så sinnsykt viktig at jeg får så mye ro som mulig og tar vare på meg selv. Det er bare oss det går utover om vi sliter oss ut før fødselen.

Tenk på deg selv, ta det med ro og prøv å samle så mye krefter du kan. Du kommer til å trenge det:-) Lykke til!

 

Og moren din bør ta seg sammen, hun skal være en støtte ikke en motstander.

[VK1984]

Du junemor du junemor.

 

Jeg er bare ett år eldre enn deg, og for 4 år siden fødte jeg mitt første barn. Er gravid nå med mitt andre.

Når jeg gikk gravid forrige gang startet alt med store smerter i magen, inn på sykehus med ambulanse som hentet meg på ett storsenter ( gud så flaut ) jeg sleit med mye svimmelhet kvalme og GUDFRYKTELIGE smerter hver dag. Jeg mistet alle vennene mine, for jeg orket ikke å gjøre stort og alle kalte meg hypokonder. Jeg hatet den graviditeten, det ble en sykdom ikke noe glede. Jeg ble sykmeldt og var sykmeldt fra min arbeidssted i 8 mnd ( hele graviditeten ). Det som er vettu er at du taper ikke noe på det heller. Annet enn psykisk. Du blir psykisk sliten, psykisk deprimert osv. Jeg håper smertene hos deg gir seg, de ga seg hos meg, dempet seg litt. Og en nydelig gutt med kolikk med født.

 

Nå venter jeg nr to. har litt smerter, null kvalme, føler meg tipp topp stand. Men jobben ( jobber med funksjonshemmede ) nekter og tilrettelegge for meg, så går hjemme denne gangen å.

Nå aktiverer jeg meg så mye jeg kan, Kom deg opp av sofaen, vet det ikke er lett, men prøv. Bare sett deg ut litt på trappa frisk luft.

 

Håper det blir lettere.

Termin 2.mai