Værste avgjørelse i manns minne... hva gjør jeg???

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Tullemor:-)

 

Dette høres veldig vanskelig ut, og det er neste farlig å skulle råde deg til det ene eller det andre fordi konsekvensene blir så store. Skal jeg være ærlig høres det ut som om det er mer enn uenighet om barneønsket som sliter på forholdet deres om dagen. Du sier han er ego, lever for egne interesser og er lite opptatt av fellesskapet med deg. Og da tenker jeg: Er det en sånn mann du vil ha barn med?

 

Hvis han virkelig er mannen i ditt liv, så skal du ikke gi slipp på ham. Men hvis det viser seg at det er en "sæddonor" du ønsker, og egentlig ikke han du er sammen med nå, skal du bare be ham om å velge sitt eget liv - og så dra til Nordica alene og få barn på den måten. Livet er for kort til å kaset det bort på idiotiske mannfolk;-)

 

Klem

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei snøfilla.. håper alt står bra til med deg..

 

Jeg ønsker barn med mannen jeg elsker super høyt.. men han har nå sagt stopp og vil flytte nærmere barna og redd for at hvis vi får barn og det ikke funker sitter han med enda et barn. Han sliter mye med sin fortid med x.. og han vil heller ikke gå å få hjelp!!

 

Så han velger det sikre fremfor det usikre.. og det er å flytte nærmere barna og kamerater og leve et slikt liv.. istedet for å få barn med jenta han elsker (sier han) for "tenk om".. han har vært vant til å leve et liv sammen med kompiser osv, fordi x var håpløs.. og dermed har han også vært masse ute og lite hjemme med barn.. noe han angrer på nå og skal prøve å gjøre det godt igjen.. Jeg har sagt jeg kan flytte med han, men er redd for å bli sittende et sted alene, han flyr og jeg sitter der barnløs..

 

Kjærligheten er ikke lett.. og jeg vet ikke hva jeg velger ennå.

Må tenke meg nøye igjennom.. så enten flytter jeg fra alt jeg har og livet mitt igrunn, eller så blir det danmark og sæddonor..

[snøfilla - mamma til 2]

Uff da... Har ei venninne i nesten sammen situasjon. Samboeren hennes har 2 barn fra før, og han var veldig skeptisk til et til med ny kvinne. Han forlangte at hun skulle bo hos ham og aldri flytte fra den plassen hvis de fikk barn. Hun følte at det ville være som å bli satt i fengsel, og sa derfor at hun var usikker på barneønsket. Han tolket det dit at hun ikke ville ha barn med ham, og dermed steriliserte han seg. Håper bare de aldri angrer på dette... De bor fortsatt i lag, men om det blir dem for resten av livet er visst mer usikkert.

 

Klem

[Eggkoker'n]

Selv om han har barn må han jo se det fra ditt ståsted også ...

Prøv å snakk med ham igjen , eller gi han litt tid og begynn forsiktig

å nevne det igjen.

Det går jo ann å gi et ultimatum også ,

men det spørs jo om han hadde valgt det du håper på da...

 

Jeg har en datter på 9 fra før ,

og forstår jo at mannen min vil ha en biologisk også

( selv om han har søkt om å adoptere datteren min og det er jeg som ønsker en liten mest av oss to) .

 

De gangene jeg har det dritt og tungt ,

pleier mannen min gjerne å skjønne hva jeg prater om hvis jeg gir han det inn med spiseskje ( istedet for teskje ;p ).

 

Håper på at det som skjer er det beste for deg , uansett utfall...

 

Lykke til =)

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Uff da.. ja det føles utrolig urettferdig.. en mann som sier han elsker deg, og er den store drømmen gjør så mye vondt mot en.. han savner guttene sine og det forstår jeg.. men han savner dem såå og vil nærmere og så vil han da ikke med meg.. er ufattelig vondt. Trodde det var mannen jeg både skulle gifte meg med, kjøpe hus, og skulle bli far til barnet vårt.. har jo tross alt vært igjennom 3 forsøk. Har jo også sagt at jeg er villig til bare å få et barn, siden han har 2 fra før..

 

Føler han tar fra meg hele livet..