Til dere som har mistet......

[Gjest]

Hei,

Har et spørsmål til dere som har mistet. Det er mange som sier at når de har mistet i MA så har de ikke merket noe. Dvs at fosteret kan ha dødd i uke 8 men de har ikke mistet før uke 12. (hvis jeg har forstått det riktig?)

 

Lurer på; kjente dere fortsatt (vokse)smerter i livmoren/menssmerter og andre "vokse" smerter f.eks i puppene ol?

Er vel naturlig at dere fortsatt var kvalme......

 

Takk for alle svar!

[Ane med lillegutt]

Hei.

Jeg mistet i mars , en ma (oppdaget i uke 12, en såkalt bo, der utviklingen har stoppet på et så tidlig tidspunkt at en ikke finner noenting i livmor annet enn fostervann. Jeg hade ikke så sterke symptomer fra starten av men de jeg hadde ble svakere, jeg hadde ikke strekking i magen, og puppene ble slappere og mindre ømme. Dessuten var jeg ikke så veldig trøtt lenger. Så for meg var det ikke sånn at jeg ikke merket noen forandringer. Var og er ikke plaget med kvalme.

 

Jeg er gravid igjen, og kjenner på at symptomene kommer og går hele tiden, så det kan skje selv når alt er ok (Har vært på tidlig ul)

 

Håper du fikk noe hjelp av dette.

[ambumamma]

jeg hadde fortsatt alle symptomer så jeg ble veldig overraska da vi fant ut at det var dødt

[Gjest]

OK, takk for svar.....

Med andre ord det er helt individuelt.... :-)

 

Håper spirene sitter hos dere da! :-)

[tayni]

jeg fant ut på mandag at jeg hadde hatt en MA. jeg var gravid for første gang. jeg hadde en del symptomer i begynnelsen som kvalme, veldig ømme pupper, trøtt og hodepine. har hatt en dårlig følelse fra rundt uke 9 uten at jeg slev kunne sette fingeren på det (hadde en del mareritt om dødt foster osv).Men symptomene var der. var hos jordmor på kontroll i uke 10 + 1 og fikk ikke roet meg der. bestilte selv ul på volvat på mandag (10 + 5). der var det dødt. hadde dødt i uke 7 eller 8 trodde de. jeg følte meg ikke gravid de siste dagene før jeg fant det ut. men følte meg helt klart gravid i uke 7, 8 og 9. så for min del sa på en måte kroppen fra at noe var galt.

[Anonym bruker]

Jeg mistet i MA for noen måneder siden. Jeg var nesten 12 uker, men fosteret hadde sluttet å leve i uke 8. Jeg hadde alle symptomer fremdeles, og ante absolutt ingenting til tross for at jeg vanligvis er veldig intuitiv. Legen sa at det var vanlig å ha alle symptomer siden jeg fremdeles var gravid,- kroppen hadde bare ikke forstått at livet var over for spiren.

Jeg kan også nevne at jeg alltid har synes at en MA virket så utrolig groteskt og forferdelig, men da jeg opplevde det så var det ikke det. Det var heller vemodig og nært, i tillegg til vondt og vanskelig. Hele opplevelsen knyttet meg nærmere meg selv og nærmere mannen min. Man skal oppleve så mangt i dette livet, Lillemy. Jeg håper likevel at dette er noe du slipper, og at det går helt fint med deg og den lille i magen.