17 dager overtid

[Evi18]

eg visste det allerede 1 mnd før at det kom til å skje. hadde termin 16 april og dagen før gjekk meg og typen ein heftig tur fordi eit vennepar hadde sagt at det fekk fødselen igang på alle deiras 3 barn. men neida, dagen etterpå føltes akkurat som alle andre dager.

 

9 dager over termin kom eg til jordmor nok ein gang og fortalte at eg følte og visste at eg måtte bli igangsatt. eg fekk time innpå haukeland og der blei eg undersøkt av lege. de tok bare ultralyd og da at alt var bra med barnet og at eg met sannsynlig ville føde innen uken. eg tvilte sterkt på det sa eg til dem. de bare smilte til meg og så reiste eg heim.

 

4 dager senere kom eg inn igjen. då blei eg undersøkt vaginalt. då hadde eg vist 1 cm åpning. og alt var bra med barnet. eg at eg ikkje orket mer fordi eg ikkje hadde sovet skikkelig på minst 1 mnd og den siste uken hadde eg sovet maks 10timer til sammen. eg skjennte bare hvordan kreftene blei sugd ut av meg. eg sa at eg var for trøtt, at no måtte de sette meg igang ellers var eg redd for å ikkje ha krefter til å føde.de overtalte meg til å vente og viss ikkje eg hadde fødet innen 16 dagen på overtid så skulle de sette meg igang. like skuffa, fortvilet og trøtt blei eg sendt heim igjen. eg bare gråt og gråt. eg var så redd for at eg ikkje skulle klare å føde ettersom eg aldri fekk spart noen krefter.

 

16 dagen på overtid kom eg nok ein gang inn. ein anna lege undersøkte meg. ho var virkelig hardhendt men eg lagde ikkje eit pipp. eg hadde 3 cm åpning denne gangen og ho sa at det var masse fostervann så de trengte ikkje å sette meg igang. trudde eg skulle begynne å grine. eg bare: '' men dere har jo lovet meg det! eg klarer ikkje å gå gravid lengre, eg har ikkje krefter igjen, eg har ikkje sovet no på 2 dager, vær så snill å bare sett meg igang''. ja sa hon. takk og lov tenkte eg.

 

kl 10 fekk eg stikkpille og lå der i 2 timer så reiste eg heim. nøyaktig kl 1.15 kjente eg at noe begynnte å skje. vannet hadde begynt å gå. meg og typen reiste til sykehuset. idet eg sku reise meg opp av bilen rant det ein heil foss ut av meg. var heil kliss gjennomvåt. krysset beina og gjekk inn i mottaket og sa at no hadde vannet gått. eg blei lagt på ein seng og flyttet til fødestue.

 

legene hadde sagt at viss de måtte sette meg igang kom eg til å få verre rier. vel de var ganske intense. eg fekk aldri pause. de kom med maks 20sek mellomrom og ofte var det aldri pauser. eg bare pustet og typen maserte korsryggen min, det var så utrolig godt. eg hadde ein jordmor og ein jordmorstudent med meg. jordmoren var ikkje noe særlig grei. ho stod og nermest lo over hodet mitt då eg prøvde å konsentrere meg om flere rier som låg på over 100. eg sa at ho sku holde kjæft for ho ditraherte meg ifrå å konentrere meg om pustingen. heldigvis var jordmorstudenten ein engel. ho var rolig og snill og sa eg bare måtte konsenterer meg om pustingen.

 

etter 3 timer fekk eg akupunktur. det hjalp ikkje noe særlig. den dumme jordmoren tvang meg til å stå hele tiden. ''la tyngdekraften hjelpe på'' sa ho.. eg kjente at eg blei svimmel og beina sovnet ifrå meg. søvnen holdt på å ta meg men eg hadde for store smerter. etter 8 timer ba eg om epidural, då var kl 20.00. legen kom ikkje før 21.15. da fekk eg epiduralen. det var minst 10 leger,jordmødre og alt mulig i rommet då de sku sette den. de prøvde å stikke meg i hånden men eg hadde for mykje vann i kroppen til at de klarte å finne blodåren. de stakk meg mange ganger men det var ingenting i forhold til at eg måtte ligge i fosterstilling samtidig som eg fekk ein skikkelig ri.epiduralen funka men eg kjente enna riene.

 

kl 00.00 hadde eg full åpning og no var det klart for meg til å presse. eg pressa og pressa. det kom ikkje ein lyd ifrå meg, eg blei bare rødere og rødere i ansiktet av all pressingen. etter å ha pressa i ca 50 min sa de at her måtte tangen gjøre resten av jobben. de klippet meg og røska ut lille prinsessen min som var 53 cm lang og hele 4350g. eg kjente tårene presse på då eg hørte henne grine litte grann.ho blei tørket og lagt på brystet mitt. eg fekk heilt sjokk. ho var verdens finaste skapning og det var eg som hadde laget henne, med typen selvfølgelig;)

 

12 timer totalt tok heile fødselen, det var smertefullt men eg klarte å puste meg igjennom det hele uten å skrike eller noe annet. typen min sa at han hadde forventa at eg sku banne og slå og alt mulig så han var ganske så stolt over meg. eg var bare glad over at jenta mi endelig var kommet.

 

lille jenta mi er det beste som noen gang har hendt meg selv om eg er bare 19 år og mange mente eg var altfor ung. selvfølgelig gjorde eg det rette ved å få henne=) elsker henne over alt på jord.

[bæstevænnen]

satt med øynene vidåpne da jeg leste dette!

WOW så sterk og tøff du er:) skikkelig flink,du har all grunn til å være stolt:)

spent på min egen fødsel ja!

[junea]

Grattis med jenta deres:)

[Evi18]

takk begge to=)