Ikke alle liker å høre om abort!

[Anita mamma til 2]

Hei Hvorfor må dere alle snakke om å miste , er ikke alle her inne som syns det er så kjekt, man blir jo bare bekjymret, å det er jo ikke alle som mister.

Trist for de som gjør det, men la vi heller snakke om hvor kjekt det er å gå gravid.

 

 

[Fullrulle86]

er såååååå enig!!!!!! skrev ett innlegg for et par dager siden om akkuratt det samme men fikk ganske dårlig respons... men er så enig! en skal tenke positivt nå! ikke bekymre seg for SA! skjer det så skjer det å uansett hvor bekymret en ner så kan en bare gjøre det verre å ikke bedre jaffal:o) alle er bekymret for SA men det blir ikke bedre av å male om det hele 1.trimester!

[Anonym bruker]

Både ja og nei... Jeg syns da de stakkars som mister må få lov til å snakke om det!! og det er desverre manhe som mister... Jeg syns de har liv i magen skal nyte det, men de som da har mistet må få lov til å dele det med oss!!

 

Livet er ikke bare dans på roser....

[Anita mamma til 2]

ja det er sant men også viktigt å nyte graviditetn å for all del er det trist for de som mister

[Anonym bruker]

Ja, helt enig i det! Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å nyte graviditeten fullt ut.. er veldig bekymret for alt og ingenting!

 

Men syns heller ikke atd et gjør at de som da mister snakker om det.. det hadde sikkert jeg også gjort. Og inne her kan de dele erfaringer med hverandre...

 

Hvor langt er du på vei mamma`n til Morgan? )

[Fullrulle86]

ja selvsakt er det synd på dem som mister! Det må være helt forferdelig!!! men her innpå 1.tri har alle en spire i magen å da er det veldig viktig å tenke positivt SPESIELT for de som har mistet før! det er faktisk ikke de som har mistet før som snakkes mest om dette. det er de som ALDRI har mistet som sitter å leter etter tegn på en eventuel SA, å det er slitsomt... for vi er alle bekymret men vi prøver å ikke tenke på det å det er en ting vi ikke burde tenke på nå. vi får ta det viss det kommer.

[snene]

Helt enig!

Altfor mange innlegg her om å miste. Statistisk sett burde der være vel så mange og flere som ikke gjør det. Trenger ikke sette så mange dempere på forventningene til oss som enda ikke er 12 uker.

Her er forøvrig egne forum som omhandler desse temaene.. kanskje dette forumet burde være litt mer positivt?

[plums]

Ja, det må de, men det finnes et eget forum for de som har mistet. Oppfordrer de som har til å bruke det. Alt snakket om SA/MA her inne skaper unødvendig mye frykt hos alle de som tross alt burde gå og kose seg.

[Fullrulle86]

ååå så deilig at noen er enige og vil gjøre 1. trimester til en koselig, lykkelig og forventnigsfull tid!!!!

[Vårstråle2008]

hei!

Enig med deg!

Vi skal nyte dagene som gravide og prøve å tenke positivt!!!

 

[dritgrei hei hei!]

Men om 1.trimester skal være koselig for alle, så er dte jo viktig at man kan dele det man vil dele... Det er vel en sannhet at vi alle i 1.trimester tenker på spontanabort som en mulighet... tenk hvis sånn eller sånn.... Det er er så ekskluderende om vi skal utelate noe av det som kanskje kjennetegner 1.trimester mest, nemlig frutrasjoner, og redsel, og tusen spørsmål... klarer jeg det, vil den overleve, hva med de andre ungene, tenk om den er syk, tenk om jeg mister den.... det er vanskelig å bare tenke glade tanker....

 

Jeg leste en gang at en kvinne i løpet av sitt sexuelt aktive live vil bli gravid ca. 30 ganger, det vil si at det er mange små spirer det ikke blir barn av, mao er det naturlig å tenke at det er spennende, og at det re skremmende å være med liten ting i magen. det bli hyggelig her hvis vi sammen klarer å skape et så trygt miljø at vi kan hjelpe de som er engstelige, om det er meg eller en annen, til å bli trygg og glad igjen. De som skriver ned sin bekymring gjør det jo ikke for å skremme, men for å få trøst og støtte. den rausheten har vi, og viser vi den så blir dette et sted det er hyggelig å være.

 

Ikke alle liker å høre om oppkast heller, jeg for min del syns det er mye værre enn spontanaborter, men jeg vet det hører med, og jeg vet at det er grusomt, så da må man jo få lov til å søke trøst hos dem som sånn ca vet hva man snakker om.

 

En som opplever en spontanabort vil ha mye mer glede av trøst fra en som vet hvordan det er å ha liten ting i magen, enn fra en venninne som ikke har peiling. Jeg syns det er viktig at det er rom for mangfold, både innholds- og følelsesmessig.

 

 

Ha en fin dag!

 

Hva kan jeg lage til middag av ingenting???

[Anonym bruker]

Hei.

er enig i at de som har mistet må få lov til gi uttrykk for det de føler de også, like mye som vi som gleder oss over mirakelet gjør. dette er jo et forum hvor vi snakker om alle slags erfaringer vi gjør oss. og d å miste syns jeg ikke skal bli et tabu emne. det er jo faktisk en realitet å evt miste.

hvis noen av dere hadde hatt en spontanabort, ville ikke dere også ønsket en trøstemelding??

Jeg selv er gravid i 8 måned, og har så langt hatt et vellykket svangerskap. men jeg må jo samtidig være oppmerksom på at en spontanabort kan forekomme. da er d litt greit å utveksle erfaringer og her inne. dere som ikke liker snakk om spontanaborter kan vel bare unngå å lese om de innleggene som blir for sterke i kosten!

[Bobine]

Man trenger jo ikke å lese alt.

Det blir litt hva mangjør det til.

[Anita mamma til 2]

ja klart de skal få snakke om det, å det må nok være frykteligt å miste, så for all del burde det vert et eget forum for de som mister, så kunne 1 trimester vert kos mener nå jeg da... Jeg er 6 uker å storkoser meg å være gravid har en liten på 2.5 år så skal bli kos dette...

 

Du da hvor langt er du?

[Anonym bruker]

De som mister har akkurat like stor rett til å skrive om dette som de som er så heldige å slippe dette! Det er utrolig naivt å ikke innse at dette er like mye en del av 1. trimester som det er å fortsette svangerskapet inn til 2. trimester på et forum som dette. Det er faktisk ganske vanlig å miste i første trimester, men for all del,- bare behold skylappene på, men vit at det godt kan være en av dere som ikke takler å tenke på dette som kan komme til å miste neste gang. Da vil dere kanskje sette pris på å kunne dele dette med de dere også delte gleden over å bli gravid med her inne.

Det er vondt å miste, men det hjelper faktisk litt når man er så heldig å møte forståelse fra reflekterte og kloke kvinner her som forstår at dette faktisk er en risiko for alle som blir gravide.

[Anita mamma til 2]

du tar det jo ille opp jeg mener ikke at det skal snakkes om men du har vist din mening fra hva andre har men flott det

[Anonym bruker]

..enig med det over fra anonym..denne sida er for alle og jeg mista sjøl for ikke lenge sida og skreiv inn her om det..blir lei meg når folk sier det var galt å skrive det :-(

[(((( 2 kids-gutt og jente))))]

Det er klart vi skal kose oss med spiren i magen:-)) Men så må jeg også få si at når noen evt mister, så er det sikkert veldig greit å få dele sorg og sinne med andre i samme situasjon, og da er jo dette et godt alternativ...Vi kan jo velge selv hva man vil lese og ikke:-)

 

Kos dere og nyt spiren-det er og skal være en glede:-))

[Anonym bruker]

Jeg koste meg også med spiren min og var full av forventning og glede som andre over her. Så viste det seg at spiren hadde vært død en måned i magen min. Noen her får det til å virke som om det er de glade, forventningsfulle gravide på en side mot oss som har vært så uheldige å ha misten spiren vår på den andre. Men vi er alle i samme båt! Skal noen skrive inne på abortforumet i det *øyeblikket* hun begynner å frykte SA/MA?!? Dette er skikkelig smålig, synes jeg.

[Anonym bruker]

Innlegget over var til Manga, Mammaen til Morgan, etc. som mener at alle som skriver innlegg på 1. tri. om abort burde holde til inne på abortforumet istedet!

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det siste som ble skrevet her. Jeg hadde en SA for et par måneder siden. Begynte å blø på en fredag og var skikkeli fortvilet. Har aldri opplevd dette før, og visste jo ikke hva det kunne være. Siden det var helg fikk jeg ikke komme til noen lege på 3 dager.Denne helgen brukte jeg dette forumet masse... og det hjalp veldig!! Var sååå mange snille og hjelpsomme personer her inne som svarte meg på alt jeg lurte på.

 

Nå er jeg faktisk gravid igjen:) 6 uker på vei og bruker forumet dagen lang. Både for min egen del, og for å hjelpe andre som har spørmål ang. SA.

[Anonym bruker]

Hei alle som har mistet og / eller er redde for å miste.

Med den innledningen mener jeg at jeg adresserer de aller fleste som er inne på denne siden! Vi har vel alle våre stunder der vi er redde for det ene symptomet eller det andre?? Det er også derfor vil blir engstelige av å lese om de som har hatt dårlige erfaringer, fordi automatisk sammenligner med de opplevelsene vi selv har. Om jeg hadde begynt å blø ville jeg selvsagt være redd for at det betød abort, og ville umiddelbart lete etter linker om dette tema. Jeg har tilfeldigvis lest både at det kan gå godt, og at det kan gå galt, en informasjon jeg ikke satt inne med fra før. Og informasjon jeg kanskje ville gått glipp av om det ikke var anledning til å skrive om det her inne. Velkommen til å skrive om alle aspekt ved 1. trimester, det er min stemme. Dere er jo også fullverdige medlemmer av klubben. Dere som ikke tåler denne steken trenger ikke være med på leken. Tema for innlegget fremkommer som oftest i overskriften. Og til alle oss som fortsatt har liv i magen: La oss glede oss over det, og la oss øve på å bli gode mødre ved å være gode medmennesker.

Hilsen H.

 

[mamma.85]

SÅ IKKE LES INNLEGGET DA!

[Anita mamma til 2]

Jeg mener ikke at de som har mistet ikke skal få skrive det inn her men jeg syns det blir for mye snakk om det at det lager bekjymringer hos enkelte, enn at vi heller kan få glede oss å ha baby i magen. For all del dere som mister bare skriv var ikke slikt ment,å det er nok ikke lett å miste jeg har aldri gjort det,å gleder meg over å være gravid med nr 2... Å så ønsker jeg alle en flott tid fremåver med baby i magen

[Anonym bruker]

jeg hang også her inne for 2 mnd siden, og likte heller ikke å lese om spontanaborter osv....Men så hadde jeg en spontanabort selv, 11 uker på vei. Og det var veldig fint og kunne dele det med andre her inne, og få noen trøstende ord! Det gjorde godt! Så nå har jeg forandret mening egentligt, for nå vet jeg hvor tungt det er å miste, og hvor mye det hjelper å få trøstende ord her inne. Og da det var på dette forumet jeg hadde vanket i noen uker, var det jo fint å kunne få trøst av de samme jentene jeg hadde snakket med da jeg var gravid...

Jeg var redd for å miste, men tenkte at det skjer sikkert ikke meg...

Men faktisk så er SA og MA en realitet, spesielt de første 12 ukene, og jo mer forberedt man er på det, jo lettere er det å takle.