Vanskelig!

[Anonym bruker]

Jeg er i den lykkelige situasjon at jeg venter mitt første barn. Jeg er sunn og frisk og har nettopp flyttet sammen med far til mitt barn. Mine bekymringer er at jeg ønsker meg langt bort.. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å glede meg over graviditeten. Jeg føler at jeg har satset på feil mann og at jeg blir deprimert av å tenke på at vi skal dele framtiden. Jeg er veldig deppa hjemme.. Vi krangler mye og jeg gråter hver dag.. Har tenkt at jeg kan ha en depresjon, men fungerer jo bra på jobb og sammen med venner.. Økonomien min er i utgangspunktet bra, men nå har jeg ikke råd til å flytte for meg selv, for betaler så mye på vårt felles lån i måneden. Jeg er veldig fortvilet og rådløs.. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Blir veldig takknemlig for alle råd

[Anonym bruker]

hei.

uff, føler med deg.. er på en måte i lik situasjon selv. jeg flyttet sammen med kjæresten pga jeg ble gravid. hadde mest lyst til å finne mitt eget sted, men jeg er student så hadde ikke råd til å betale full leie alene. forholdet vårt var ikke så bra før jeg ble gravid og er ikke blitt noe bedre. angrer så veldig på at vi flyttet sammen, men nå er det for sent... krangler masse vi og. jeg føler meg veldig alene og ensom i svanerskapet da sambo viser null interesse for det jeg går igjennom. er deprimert, men går i terapi. gråter også hver dag...

jeg håper på at ting skal bli bedre etter barnet har kommet, men hvis det ikke fungerer da, så må vi flytte fra hverandre. jeg råder deg til å ta kontakt med en sosionom eventuelt legen din og få noen gode råd om diverse tilbud for gravide som er i en vanskelig situasjon. jeg har fått tilbud om et støttesenter for gravide hvr en kan prate med profesjonelle ang følelsesmessige problemer, svangerskap, rettigheter osv...

lykke til

[Silletutta]

Tusen Takk for svar! Vet du har det kjipt, men det er litt godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn. Jeg fikk henvisning til det som tidligere het AAN av legen min. Føler ikke helt at det er stedet for meg.. At det blir litt feil å søke hjelp et sted som er rettet mot dem som er ufrivillig gravid. Fastlegen min er ikke så åpen, og jeg syntes egentlig bare det var pinlig å ta det opp med henne. Men er ening med deg om at jeg/du må gjøre noe dersom ting forsetter slik som nå. Er innstilt på å starte for meg selv, samtidig som jeg føler jeg trenger hjelp nå som fødselen nærmer seg. Virker jo driit kjipt å være alene når jeg skal føde. Men vil heller være alene enn i et forhold som ikke fungerer.. Det er bare så mye mer komplisert å gå sin vei nå som vi venter barn!

Lykke til du også!

Vil gjerne høre mer om hvordan du har det!

 

[Anonym bruker]

jeg har innlegget under ang Nic Waals institutt. kanskje det kan være en mulighet for deg og?? er i oslo da, så det spørs jo hvor du bor.....