Angst er en ulogisk ting...

[erika06]

Hei.

Jeg har født en datter for noen måneder siden. Har hatt angst i mange år for det ukjente, noe som slo ut da jeg ble gravid. Hadde lange kamper med meg selv for i det hele tatt å fungere en periode. Gikk å snakka med jordmor og fikk godkjent både ks og mulighet for å få satt i gang fødselen før tiden pga angst. Jeg bestemte meg for å jobbe med angsten, slik at jeg kunne leve normalt og føde normalt. Har en spesiell intuisjon så jeg visste på forhånd at fødselen min kom til å bli vanskelig,kan ikke forklare, jeg bare visste det. Og rett fikk jeg! Fikk ikke satt i gang fødselen slik jeg hadde blitt lovet, babyen lå i tverrleie slik at jeg i utgangspunktet ikke kunne føde, men valgte å snu barnet slik at jeg kunne føde. Dette var ikke å anbefale, da vi fikk null oppfølging i ettertid, men vendingen i seg selv var vellykket, slik at fødselen ble vanlig.

vannet gikk før riene, og ble lagt inn, hadde sterke, men korte rier, og siden jeg ikke laga en lyd på 12 timer så fikk jeg ikke noe smertelindrende, for ingen skjønte hvor vondt jeg hadde.

lå med pressrier i to timer før hun kom til verden, med navlestrengen snurra rundt hele kroppen, og etter morkaka kom 1l blod med på kjøpet.. fødslen ble vanskelig, men siden jeg hadde jobba med meg selv ble det en positiv opplevelse!

prøvde å fokusere på at ja, det vil gjøre vondt, men det er over etter relativt kort tid, smertelindring er tilgjengelig i mange varianter, ta det som det kommer, ikke planlegg på forhånd, for det går sjelden som man planlegger. under fødselen prøvde jeg å tenke på at for hver rie, en mindre til jeg er ferdig.

 

Forstår de som ikke greier være positiv, imponerende at de faktisk får barn, da noen velger å være barnløse pga angst.

vil anbefale alle å gjøre det de føler er best for dem, for som de sier, har mamma det bra har barnet det bra, det er det viktigste av alt!

 

[Anonym bruker]

Hei!

Takk for flott innlegg!

 

Må si at jeg synes du var utrolig tøff og flink. Kampen du beskriver ligner veldig min egen men jeg hadde aldri turt å gå den veien du gikk! Her blir det ks om få uker.

 

Du er en helt:DD

 

 

Klem klem!

 

[erika06]

Takk for svar!

Hadde tenkt å ta ks, men legen skremte meg slik at jeg ikke turte det. da var det bare ett valg igjen, og den gangen var det det rette valget. hadde ei fantastisk jordmor både under svangerskapet og under fødselen, så jeg var veldig heldig.

har du hørt at du kan være våken under ks, slik at du kan få holde babyen med en gang den er kommet ut? om legen sier det er greit og alt har gått bra, så kan du få han sammen med deg også mens de syr.

bare ett tips for å gjøre det så naturlig som mulig, så slipper du å måtte vente så lenge uten barnet!

lykke til!