Skummelt å gå hjemme...

[Gjest]

Merker at etter jeg ble sykemeldt, så er det lett å falle i en negativ rytme. Blir en del soving, og lite motivasjon til å gjøre ting hjemme.

Må bli flink til å lage liste over ting en skal ha gjort fra dag til dag, slik at det ikke blir så lang ventetid...

 

Men jeg merker jo at det er mye bedre denne gangen enn sist svangerskap. Det er utrolig å oppdage hvor langt nede jeg faktisk var første gang! Tenker på etter at jeg hadde født også. Bånn i bøtta!

Jeg sliter med migrene og bekkenløsning denne gangen også, men opplever at jeg er glad alikevel )

Må bare passe på at en ikke går for mye alene... Ikke bra å få for mye tid til å tenke.

[Anonym bruker]

en liten oppmuntring til deg Lompa: tusen takk for alle de fine svarene du har gitt meg:) synes du svarer alle her inne med respekt og du tar det folk lurer på seriøst. du henger ikke ut noen og har en positivitet over svarene dine som får meg til å føle meg bedre. du må være en fantastisk mor! barna dine er kjempe heldige:) verden trenger flere folk som deg. lykke til videre med graviditeten! håper du blir bedre:)

[Gjest]

Oj...der klarte du virkelig å få meg til å gråte gitt... ;o)

Jeg hadde virkelig ikke forventet å få høre noe sånn. Det kunne ikke kommet på en bedre dag heller, for i dag har det vært ganske tungt.

 

Tusen tusen takk )

Ønsker deg også lykke til videre!

[Anonym bruker]

Hei Lompa!

Jeg vil også sende deg en liten oppmuntring! Tror nok det er mange som har satt pris på svarene dine. Du virker som en veldig forståelsesfull person. Hvor lenge siden er du fikk det første barnet ditt da? Jeg har et barn på ett år, og sliter med fødselsdepresjon. Vil så gjerne ha ett barn til etterhvert, men jeg tror nok det er lurt for meg å vente noen år. Håper jeg blir klar for det! Får du god oppfølging i svangerskapet? Jeg skal i hvertfall prøve være mer åpen neste gang, og prate om alt jeg er usikker på....

Du får bare bruke oss her inne hvis du føler at det hjelper!

 

Vibeke

[Gjest]

Jeg blir helt overveldet jeg ;o) Utrolig hvor fine jenter det er her inne!

 

Jeg fikk min første jente i 2004. Fikk ikke hjelp før i fjor vår, 2006... Ubeskrivelig lang tid å gå med depresjon(som startet under første svangerskap).

Det har vært veldig viktig å vente med nr to, for en kan ikke ta så godt vare på andre når en ikke har det bra med seg selv. Vi kjente at det var på tide nå med et barn til, men at jeg nå får meget god oppfølging av lege, samboer og familie. Alle er på vakt etter faresignaler, men de oppdager jeg ganske fort selv, så jeg henter meg inn igjen på egen hånd. Utrolig lett å havne i et negativt tankemønster som ikke er bra for meg...

Jeg er meget heldig... Flott legehjelp og en enestående samboer som stiller opp i alle situasjoner! Jeg hadde ikke klart meg uten de )

 

Jeg er også takknemlig for den oppmuntringen jeg opplever fra dere her på dette forumet! Det betyr veldig mye for meg... Jeg vet hvor vanskelig det er å leve med en depresjon, hvor kanskje ingen andre kjenner deg igjen...ja ikke engang en selv... Det er viktig å ta vare på hverandre, støtte hverandre og vite at en ikke er alene med dette.

 

Klem til dere alle sammen )