Det er hardt å være perfekt!

[Tony Soprano]

Det er hardt å skulle være perfekt for meg ihvertfall.

Jeg synes det er vanskelig å skulle få til alt. Jeg har sluttet å snuse, røyke, drikke. Jeg har aldri vært særlig sporty, så jeg synes det fryktelig vanskelig å begynne å være det nå. Men de sier jo det er bra å trene og holde seg i form. Jeg er også en skikkelig godte-gris. Mye sukker skal visstnok være ganske så skadelig for barnet, men jeg greier bare ikke å kutte ned så mye som jeg burde på godisen.

Dette har jeg veldig dårlig samvittighet for! Jeg elsker det lille barnet i magen min. Jeg er veldig gla for å være gravid.

 

Men vet dere hva? Jeg trodde vel at det nesten bare skulle være kjempe morro og stas å være gravid! At jeg bare skulle gå rundt å glede meg hver dag. Men sånn er det ikke. Ante ikke hvor vanskelig det kan føles. Det er skummelt, nytt, av og til, når jeg er skikkelig redd tenker jeg nesten at jeg skulle ønske jeg ikke var gravid.

 

Det er så mange ting man ABSOLUTT må gjøre og så mye man ABSOLUTT IKKE må gjøre. Og det er ikke lett! Jeg synes det er vanskelig å plutselig måtte tenke på noen andre, ikke bare megselv. I forhold til alt jeg gjør. Jeg blir så stressa av å hele tiden måtte være flink og gjøre alt riktig, at jeg er på god vei til å bli skikkelig deprimert.

 

De siste dagene har jeg snust litt. Det har gitt meg dårlig samvittighet, men det har samtidig føltes utrolig beroligende og godt. Det har vært deilig å kunne få lov til å være litt uperfekt. Jeg vet jo også at jeg resten av mitt liv vil komme til å gjøre en haug med ting som ikke er bra for ungen min. Ikke at det rettferdiggjør noe, men sånn er livet.

 

At man gjør noe som ikke er bra for fosteret/ungen, så betyr det ikke at man er hverken utakknemlig, dum, egoistisk eller slem.

For noen er det ingen sak å bare tenke på ungen hele tiden og unngå alt som er skadelig + gjør alt som er bra. Men slik er det dessverre ikke for alle. Ikke for meg ihvertfall.

 

Alt dreier seg ikke bare om selvkontroll og viljestyrke. Og uansett, om det hadde gjort det, hvem har rett til å se ned på og si rett ut at de ikke har respekt for folk som ikke er så flinke? Fordi jeg er et svakt menneske har andre rett til å si at de ikke respekterer meg? Det synes jeg er veldig trist! Men det er jo et slikt samfunn vi har skapt...

 

Så hør folkens: Endelig, vi behøver ikke respektere eller sløse tiden vår på folk som er stygge! Eller de som er feite, for tynne, de med dårlig personlig hygiene, godteri-elskerne, snuserene, røykerne, de som nyter alkohol, de som er religiøse, og for ikke å nebne de som er fysisk eller psykisk syke!

Så digg! Det er helt greit å ikke respektere de som er dårligere enn oss. For det gjør jo blandt andre de som går hardt ut mot røykere!