ms og fødselsdepresjoner

[Anonym bruker]

hei alle dere som har barn. må lufte hodet litt her for jeg tipper snart over. har ms der fatige er det jeg sliter mest med. av den grunn var jeg også skeptisk til å få barn. jeg har vel egentlig aldri vært sikker på om jeg er en mamma, men når mann finner mannen med stor M så følger jo ofte det ene med det andre.

jeg angrer ikke på den lille gutten min, men jeg angrer på at jeg har satt meg selv i denne situasjonen der jeg føler at hele dagen er et evig slit. han er snill, men krevende aktiv liten krabat. jeg tar meg selv i å kjede meg av og til og det syns jeg er så trist.

 

jeg vet at jeg har valgt dette selv og jeg vet at symptomene som følger fatigen ofte er alvorlig depresjon og tanker i hodet jeg helst ikke vil ha, men det er ikke alltid lett å unskylde sine egne følelser.

nå har han vært hos mamma et par dager og jeg har ikke savnet han. jeg gråt hele dagen da han var tilbake for jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut.

dette høres jo helt forferdelig ut, men må lufte hodet.... er jo så glad i han

mannen min er en del borte på jobb, men stiller veldig opp når han er hjemme

er det noens om har det slik?

[snevit har 3 jenter og en gutt]

Hvis det er en depresjon du har så ta kontakt med legen din for å bli hennvist til psykolog med en gang....Ikke vent for det går ikke over av seg selv.....Tro meg!!!!!!!

 

Jeg fikk svangerskapsdeperasjon da jeg ble gravid med min første, da var jeg 17 år. Det er ca 15 år siden nå, etter svangerskapet utviklet det seg til fødselsdeperasjon. Jeg var så langt nede til slutt at jeg hadde selvmordstanker daglig. Da jenta mi var ca 2 år fikk jeg panikkangstannfall.Da gikk jeg på skole å lærern min tok kontakt med en psykolog til meg. Jeg gikk til han en gang i uken i ett halv år, da slapp det taket å jeg følte meg som en helt annen person etterpå....Jeg greide ikke å føle noe for dattra mi da jeg var syk, men etter behandlingen kom følelsene strømmende. Det var en lettelse å veldig deilig.

 

 

Tro meg , søk hjelp.

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg er også en mor med ms. Har en herlig sønn på 3 år nå, og ville ikke vært foruten han i det hele tatt. Jeg er plaget av fatig i perioder, og da skal det ingenting til før jeg hisser meg opp over bagateller. Desverre er det sånn at det ofte går utover min sønn og mann...

Jeg kan godt forstå at du syns det var godt å ha et par dager fri, for det syns jeg også det er i blant. Men det høres nesten ut som om du lider av en form for depresjon. Vet ikke.....men kanskje ta deg en tur til legen eller helsesøster og snakk om det du føler. Jeg fikk god hjelp av min helsesøster da jeg var langt nede etter fødselen. Og etter samtalen med henne, rettet alt seg av seg selv liksom.

 

Ønsker deg i vertfall lykke til videre.