Er det flere som meg? Eller er jeg helt koko?

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat 9 uker på vei i dag, men jeg klarer ikke helt å glede meg over graviditeten. Jeg går liksom bare og venter på å abortere. Jeg har ikke noe historie for dette, men føler at hvis jeg tenker at det vil skje så blir jeg ikke så lei meg om det skulle hende. Mannen min er kjempesint på meg. Sier at jeg er altfor pessimistisk og at det kan gå "troll i ord" om jeg tenker slik hele tiden. Er det flere som tenker som meg der ute?

[Morgensol]

Først må jeg få si: Gratulerer så mye med spiren!

 

Jeg har tenkt slik lenge. Det er noe med at vi blir matet inn med disse "magiske" 12 ukene. Jeg er litt uenig, fordi det fører til at, i alle fall jeg, ikke klarer slappe helt av den første tiden. Selv har jeg UL hver 14.dag, likevel slapper jeg ikke helt av selvom jeg ser det går helt strålende. Nå er jeg i uke 11, og kan ikke vente til denne uken er over. Besteforeldre og venner, sier alltid at "vi får vente til du er i uke 12". Jeg har følt det slik hele veien, men prøvd så best jeg kan å ikke fokusere på det. Men jeg forstår deg godt, det er ikke lett. Samtidig er det veldig synd, for det er jo nettopp disse ukene det skjer aller mest. Det er disse ukene to celler blir til et helt menneske! Jeg foreslår at du prøver som best du kan å tenke på noe annet, om du ikke sliter med for mange plager. Prøv å gled deg over det enorme undret som skjer inni deg.

 

Det var en som sa til meg en dag: "Du kan velge å gå og vente på en abort disse ukene. Men du kan også velge å kose deg de samme ukene. Uansett skjer det som skjer. Det er ikke avhengig av om du gruer deg eller ikke." Prøv å slapp av og kos deg. Krysser fingrene for deg. Lykke til med spiren i mangen.

[dolores76]

Hei!

Jeg forstår deg veeeeeldig godt! Jeg har slike følelser jeg og. Og jeg tror at de ikke kommer til å forsvinne før jeg har sett babyen min gråte. Jeg venter mitt andre barn. Jeg mistet mitt første i uke 39, når alt skulle ha vært glede. Dårlig lege behandling.

Men ja, det er ikke rart at du føler deg sånn. Vi må bare krysse fingrene og håper, håper, håper...

[*Hufsa-mamma*]

jada jeg er oxo helt koko og mannen min er sikkert like oppgitt som din...gleder meg til å kunne glede meg...men når jeg kommer ut av den banen jeg er i nå...nei det er jammen ikke godt å si..jeg er i uke 11 så kansje om en uke eller kansje når jeg har vært i ul.??

[1 fjols i huset og ett på vei]

Jeg føler det veldig likt, har så lite symptomer i tillegg så det er vanskelig å tro at alt er bra. Bestemte meg for å bestille en UL til uka for å roe meg ned litt så da får vi se. Kommer til å være supernervøs, men hvis alt er bra da skal jeg prøve å være mer positiv og glede meg for hver dag.

[myren83]

hei du,jeg er 8 uker og litt nervøs selv,men jeg mistet i uke 9 sist. men har vært på tidlig ul og har sett at hjertet slår. og jeg har fått ett råd og det skal jeg gi videre : nyt din graviditet og tenk at alt er bra og supert. det gjør både deg,baby og mann mere rolige. husk foster føler sinnstemmningen din! og skulle det gå galt,ja da takler du det da,ikke nå!!! og mest sannsynelig er alt bare supert, og det skal du tro på vennen :-) lykke til

[Lille_Litho]

Hei du,tror nok vi alle går og er litt urolige over det der..Jeg er nok også litt koko:0)

Er nå i uke 11, skal på ultralyd neste uke,klarer ikke helt å slappe av før jeg har sett at det er et hjerte som slår der.. Men lykke til med graviditeten,alt går nok supert!!