graviditet og vikariat..

[Anonym bruker]

Jeg spør dere her inne siden dere allerede er gravide og kanskje selv har måttet ta stilling til dette..?

Jeg er ikke gravid men sambo og jeg ønsker å prøve snart. Jeg er i et vikariat som varer ut året. Etter dette er jobbsituasjon usikkert. Sambo er i fast jobb. Vi lurer igrunn på om vi bare skal sette i gang prøvingen nå, eller om vi skal vente til over nyttår for å se an jobbsituasjonen da. Vanskelig dette... Noen som har vært i samme situasjon og som vil dele med sine erfaringer? Håper noen vil svare:) Hilsen oss to klare

[Anonym bruker]

Noen mnd før jeg fikk årsvikariatet starta vi å prøve litt forsiktig. Da jeg begynte prøvde vi mer, ble endelig gravid fem mnd inn i vikariatet. Men to mnd etterpå så mistet vi. (Jeg fortalte det på jobb, pga sykefravær). Den siste mnd i vikariatet ble jeg gravid på nytt, men jeg tapte videre ansettelse. Tror det har mye med at arbeidsgiver vet vi ønsker å bli gravid.

 

Så mitt råd er at det er nesten umulig å planlegge å bli gravid og det med jobb. Det kan klaffe på første mnd, eller det kan ta ett år og lengre før dere koser dere med den lille. I ettertid synes vi at vi starta for seint med prøvingen, og at jeg absolutt ikke burde fortalt arbeidsgiver det med aborten.

Nå får jeg heldigvis litt penger, får 60 prosent lønn og søker masse jobber. Men det blir ikke så mye vi er vant til, pga å være hjemme ett år med 60 prosent av 80 prosent. Men det som betyr mest for oss nå, er å få et friskt barn:)

Jeg vet ikke om du ble klokere av dette her. Men som sagt det er umulig å planlegge. Dere kan begynne å prøve nå, feks slutte på ppiller og da burde dere vente og være pillefri første mnd, beskytte dere på annet vis. Og så prøve for fullt neste mnd. Skulle du bli gravid i oktober mnd, så vil det ikke synes på tampen av året. Tar gjerne fire mnd for førstegangsgravide at magen synes. Men jeg ville ha mast litt på bedriften din, og hørt litt mer om situasjonen din. Si at du må vite snart, pga ellers må du begynne å søke andre steder, osv...Det viktigste er å få forlenga vikariatet i hvertfall med et halvt år....

Lykke til dere to klare. Håper dere finner ut av det.

[Anonym bruker]

takk for svar. Ser vel ut til at vi prøver i okt/nov. Så får vi se hva fremtiden bringer. Skal i hvertfall ikke si det på jobb før jeg vet om evt mer jobb. Dersom jeg får jobb er det i så fall et vikariat, på ca ett år. Så da 'mister' de meg uansett, siden en annen da skal tilbake i stillingen. Denne stillingen blir antagelig utlyst nå i nærmeste fremtid og jeg skal søke. Men ingen garanti for å få den selvfølgelig. Får jeg ikke denne jobben er det litt dumt, da blir det NAV og søking på andre jobber..

Setter også pris på andres synspunkt..!

[Dette skal gå bra]

Da jeg ble gravid med vårt første barn var jeg akkurat ferdig å studere, og søkte jobber. Jeg sa ikke ifra om at jeg var gravid, da de ikke har noe krav på å vite det. Dessuten ville det nok ikke akkurat satt meg øverst i bunken av søkere...

Jeg startet i et vikariat gjennom vikarbyrå med 3 mnd. kontrakter. Når jeg var vel 4 mnd. på vei og akkurat begynt på mitt andre 3 mnd. vikariat sa jeg ifra siden magen begynte å synes. Jeg fikk heldigvis fornyet vikariatet ut hele svangerskapet, men med 3 mnd. om gangen. Dermed følte jeg at jeg ikke kunne bli sykemeldt eller være syk, i frykt for å ikke få forlenget vikariatet til jeg skulle i permisjon. Så jeg jobbet helt til siste uken før jeg skulle i permisjon, og sikret meg full uttelling på foreldrepengene. Heldigvis jeg var frisk hele svangerskapet.

 

Mitt råd blir å ikke vente med å prøve å bli gravid, og la heller være å si noe så lenge som mulig på jobben om du skulle bli gravid. Forhåpentligvis vil du få forlenget vikariatet og samtidig være gravid.

Du har ingenting igjen for å være åpen og ærlig om dette til arbeidsgiver..

 

[Bobine]

Tror i alle fall at det er en dårlig ide å si noe om prøvinga på jobb i denne situasjonen

fordi det kan ødelegge dine fremtidsmuligheter.

I følge norsk lov skal ikke dette med graviditet eller ønske om barn ha noe å si i en ansettelsesprosess,

men det er det jaggu mange som driter stort og langt i.

Dessverre