Der ble det full sykmelding gitt...

[friskogrask/Stellamamma☆]

Inn til rutinekontroll til jm på tirsdag. Ingen store bekymringer i forkant, men hadde tenkt å diskutere delvis svangerskapspenger de siste ukene.

Ettersom formen har vært fin har jeg ikke vært flink nok til å begrense arbeidsdagen til "bare" 100 %, og har hatt en tendens til å bli sittende utover ettermiddagene; "skal bare gjøre ferdig ditt.." og "når jeg først er i gang så sitter jeg litt til og får unna datt også..." Og det har gått fint - så lenge jeg har vært på jobb. Når jeg kommer hjem derimot har jeg ingenting å gå på, blir sittende apatisk i en stol eller ligger på sofaen - og alle de koselige "redebyggeraktivitetene" som jeg har sett fram til og gledet meg til å komme i gang med har bare blitt med tanken - og etterhvert en gryende dårlig samvittighet. Det å vaske badet tar 10-15 minutter, jeg skal ikke si hvor lenge siden det er siden jeg hadde ork til det...

Derfor altså, et ønske om litt redusert arbeidstid de siste ukene, om ikke annet for å komme ned på 100%.

Men tilbake til tirsdag, da viste det seg at jeg hadde høyt blodtrykk. Ble sendt hjem for å hvile og fikk time på svangerskapspoliklinikken på onsdag. Inn der i går; fremdeles høyt trykk, men allerede noe redusert. Legen ville sykmelde meg fram til permisjonen, men jeg ønsket kun to uker i første omgang, så får vi se det an og eventuelt jobbe redusert de siste to ukene.

Denne første dagen hjemme klarer jeg ikke helt å slappe av, men tror nok jeg skal klare å venne meg til det. Kanskje jeg til og med slutter å "jobbe" i drømme etterhvert også?

 

 

[yasumi]

Du må ta det mere med ro, jeg har selv blitt 50 % sykemeldt frem til permisjonen pga. symtomer på premature rier som skyldes et for høyt aktivitetsnivå. Satte en skikkelig støkk i meg. Jobben er ikke verdt det! Lykke lykke til, ønsker deg noen rolige dager fremover, både du og babyen har godt av det.

[rosemor*endelig*mamma*igjen]

Hei,

...dette høres ut som en bra løsning for deg.

Jeg ble sykmeldt de siste tre ukene før permisjon da jeg var gravid sist - og var urolig og rastløs i et par dager - trodde jeg ikke skulle venne meg til det og at tiden kom til å gå så sakte.

 

Men allerede tredje dagen ca vente jeg meg til en annen rytme - og da kjente jeg hvor riktig det var å være hjemme, og hvor sliten jeg var. Følte meg straks så mye bedre og hadde tid til å tenke på babyen og handle, rydde litt osv. Det var så herlig!

 

Det nye tempoet må du jo likevel venne deg til når barnet kommer - da går alt så langsomt og du luller deg inn i en kosetilværelse uten tid og stress ( forhåpentligvis!) -

 

Lykke til, og nyt den siste tiden, les - sov - tenk - husk at du skal samle krefter til fødselen også. Ikke særlig artig å være utslitt da.

 

 

 

[nungo]

Ja, du må ta det med ro og tenke på hvilken oppgave som ligger foran deg. Jeg var i samme situasjon sist, jeg var gravid. Jobbet som en gal helt opp til permisjon (det gikk jo på jobb men hadde absolutt ikke ork til noe annet enn jobb). Resultatet var at når jeg endlig skulle føde var jeg så utrolig sliten og utmattet at jeg hadde tungt for å makte oppgaven. Denne gangen skal jeg i alle fall ikke være så sliten når jeg kommer frem til den tiden hvor jeg virkelig trenger alle krefter og overskudd.