Da Anniken ble født - langsom styrtfødsel??? =)

[Gjest]

Er ikke helt sikker på tidspunkt og sånn men tar det sånn ca =)

 

Klokken 03:00 natt til 5 september begynte jeg med smårier, eller sterke kynnere. Satt og kjente litt på den og tok tiden på dem, det ble kortere og kortere imellom dem.

I 7-tiden på morgenen var det 5 min mellom dem og vi dro inn på føden en tur. Hadde da 1 cm åpning. ble lagt på ctg for registrering av hjertelyd og rier, siden de visste jenta var litt liten. Riene var ikke så sterke, men kom regelmessig. hjertelyden var kjempefin, og jordmor måtte le litt når hun så hvordan hjertelyden forandret seg når jeg spiste sjokolade. det var visst et godt tegn =) ble sendt hjem igjen.

 

I bilen når vi skulle hjem fikk jeg den første harde rien. den var vondere enn det jeg hadde hatt tidligere og jeg måtte holde meg fast gjennom den... de kom etterhvert med 4 min mellom, og klokken 11 dro vi ned igjen på føden. Det hadde nå blitt 2 cm åpning men dette kunne visst ta lang tid så etter ctg og litt snakking var det ut igjen.

 

Dro opp til svigers for å spise litt og få tiden til å gå, og gikk og la meg litt. sov i en times tid, og det gjorde skikkelig godt!

Reiste hjem igjen og spiste, dusjet og ventet...

I sjutiden hadde jeg skikkelig vonde rier med 3-4 min mellom så vi bestemte oss for å reise opp igjen. Det var skuffende å få høre at det fremdeles var 2 cm åpning og at det kom til å ta lang tid. Vi skulle bare reise hjem igjen, men jordmoren regnte med vi kom tilbake i løpet av natten en gang.

 

Dro hjem igjen, og bestemte meg for at jeg ikke skulle opp igjen før det var skikkelig på gang. riene ble sterkere og sterkere, og i ti-tiden begynte det å bli skikkelig ille. det var da 2 minutter mellom dem, de varte i et min (altså et min ri, et min pause) og jeg fikk ikke puste under riene fordi magen var så hard. Hadde også noe helt ekstremt med nedpress, var nesten det som var vondest. Men neida, jeg ville ikke reise. Lå på golvet og hylgren fordi jeg hadde så vondt og sambo var helt fra seg. Tilslutt , litt over elleve, sa han - nå reiser vi! og så dro han meg ned i bilen...

 

ringte føden på veien og fortalte at vi kom. Husker ingenting fra bilturen, men husker jeg hadde ekstremt med rier, og hadde 4 rier fra bilen og inn på føden.Ble tatt i mot og fikk komme inn på "badet". Ble konstantert 4 cm åpning og sterke rier. de kom nå på rad og rekke, og det var kanskje 20 sekunder pause mellom hver, og de varte i et og et halvt minutt. jeg ba på mine knær om epidural, men jordmor mente jeg skulle i badekaret først fordi jeg hadde skrevet i ønskebrevet at jeg ville i badekar før epidural.

 

Midt under ene rien gikk vannet, og rien ble med et ti ganger sterkere. smertene var nå så ekstreme at jeg ikke klarte å forstå hva som skjedde. Jeg sto og gispet etter luft på golvet, slo i bordet og hylgrein. Hadde helt ekstreme smerter fra lungene og ned til knærne, og et nedpress som ikke lignet grisen. Jordmor foreslo at vi gikk inn på fødestuen. Det var nå 30 min siden det ble konstantert 4 cm.

På vei inn på fødestuen fikk jeg plutselig en ri som var helt anderledes enn de andre. Jeg falt sammen over en seng som tilfeldigvis sto der, og krysset instinktivt beina sammen. Det virket som om noe var på vei ut... jeg tenkte tanken om pressrier fordi jeg fikk en så sinnsyk pressetrang, men turde ikke si noe til jordmoren. det var jo bare 30 min siden 4 cm åpning, så jeg var redd hun bare skulle le av meg...

 

sa til jordmor at jeg bare skulle på do, og gikk inn på doen og satt meg. der fikk jeg enda en av disse "nye" riene, og ble litt panisk. for nå kjente jeg faktisk at noe var på vei ut!

Jordmor og sambo var i rommet ved siden av, og jeg prøvde å dra til meg nok luft til å rope. Klarte å få ut et "hjelp" og jordmor kom løpende inn. der satt jeg på doen, og sa bare "må presse!!!"

Jordmor sa at det bare var en måte å finne ut på, og det var å sjekke. Hun hjalp meg opp fra doen og bort til undersøkelsesbenken. Hun fikk fingrene så vidt innenfor før jeg så et litt forundret uttrykk hos henne: "det er ikke rart du må presse for her er babyen nesten ute!"

Hun løp bort og dro i snoren for å tilkalle barnepleier. rett etter kom en dame inn og presenterte seg. De styrte på med å få av meg klærne, og på med sykehusskjorte. Jeg fikk en ny pressrie, og fikk klarsignal til å presse. Trykket for harde livet, og fikk masse skryt. På slutten av denne rien var halve hodet utenfor, og jeg fikk beskjed om å holde det der. Ikke presse men heller ikke slippe. dette var ganske så ubehagelig, for det sprengte ganske mye på og det kjentes som om jeg skulle revne...

 

På neste rie fikk jeg beskjed om å puste mest mulig og ikke presse, slik at jeg ikke skulle revne. Ble litt fortvilet, men ble lovet baby på neste ri hvis jeg var flink, så jeg klarte meg.

På neste rie fikk jeg klarsignal til å presse alt jeg kunne, og jeg presset til jeg ble lilla... hehe... brøt alle løfter om å ikke lage lyder under pressingen... lydene var umulig å holde vekke og jeg skreik og hylte og hørtes vel helt galen ut... jordmor og barnepleier sa jeg var kjempeflink og oppfordret meg til å presse litt mer så var snart babyen ute. jeg ga alle krefter som var - vet virkelig ikke hvor de kom fra - gav faen i alt, slapp fra meg all frykt om revning og avføring og hva folk måtte mene og presset som om det sto på livet.

Så sa jordmor "Nå er hodet ute, et lite press til så har du henne!" og jeg presset mer, kjente noe som "sploffet" ut av meg og kjente det rant masse fostervann...

 

Og så så jeg henne, der hun lå... så egentlig bare noe armer og bein med masse blod på, men syns det var et nydelig syn... de tørket av henne og jeg fikk henne opp på brystet, og kom tilbake fra min egen fødeverden. husker jeg syns hun var så bitteliten... pappa var kjempestolt og rørt, og syns jeg hadde vært kjempeflink=)

 

Anniken var 47 cm lang og 2330 g, 7 dager før ultralydtermin og på min menstermin.

fra 4 cm til 10 cm tok det 30 min.

jeg hadde 5 pressrier på 12 minutter, presset på to av dem.

hun ble født 6 september klokken 00:20=)

[m@rie82]

gratulerer så mye med lille Anniken!!

for en fødsel du hadde! langsom til styrt!!

kos dere masse med nurket.