Snytt for fødsel?

[Gjest bissen]

Tenker ikke så mye på det nå, men jeg føler meg selvfølgelig litt snytt for både de tre siste mnd av graviditeten og en fødsel:) Jeg håper jeg får oppleve det neste gang, kanskje bare en liten rie i hvert fall;)

[Anonym bruker]

Nei, føler meg ikke snytt for fødsel. Med mitt andre ks så kunne jeg velge narkose pga sist opplevelse. Og er superfornøyd med valget. Ble vekket etterpå og fikk babyen på brystet. Pappaen var også fornøyd.

Ikke alle som kan føde vanlig og som tåler like godt spinalbedøvelse....Uansett babyen har det superbra i ettertid for di om mor ikke var helt til stede de første timene!!

[Anonym bruker]

ja, og sliter skikkelig med det... jeg var i fødsel i litt over 12 timer får det endte med akutt ks...

hadde da 10cm åpning når jeg ble kjørt ned på operasjonssalen, og det etter å ha hatt 9cm drit lenge...

jeg er utrolig lei meg for at det endte slik, føler at vi som familie ikke fikk den første viktige sunden sammen, far fikk ikke klippe navlesnor, fikk ikke høre den første gråten... men, det var jo verdt det da...

[☆Lady Ma Ma☆m/påfyll:)]

På en måte føler jeg meg snytt men på en annen side blir jeg kjempeforbanna på sykehuset.Forberedte dette med tiden etter fødsel lang tid i forveien men og få babyen opp på bryset osv og gjeg gleda meg kjempemasse til og endelig få se han live.

Ble igangsatt på grunn av sf og altfor lite fostervann.Riene kom for fullt kkl 24 om natta men lite skjedde så dem tok det lille vannet som var og da begynte helvete.Jordmor nærmest prakka på meg epidural.riene kom uten pause og holdt seg lenge på topp før dem gikk ned og en ny begynte.Dem satte en elektrode på hodet på gutten min for og følge med på hjerterytmen hans og den falt hver gang jeg lea på meg så måtte ligge stille faktisk,skjønner ikke hvorfor dem ikke gjorde noe da.Lå gjennom hele natta og var livredd men dem følte jo med men alikevel da...Kl 08 00 dagen etter hadde jeg full åpning og epiduralen gikk på full guffe men ikke noe hjalp og etter 35 min med pressing i fødeseng ble det fort bestemt snitt...Gutten min kom temmlig medtatt så medtatt med ett kjempehovent hode med sår og måtte ha hjelp til og og komme skikkelig i gang.Faen ikke noe moro hater sykehuset for at dem ikke gjorde noe før for hans skyld hvertfall men nå er alt bra da;)

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Yepp. Det føler jeg, særlig siden jeg "holdt ut" 25 timer med rier for å føde sønnen vår i seteleie. MEN: Han satt på skrå i bekkenet viste det seg etter keisersnittet var uført, så han hadde nok aldri komme ut den veien likevel.... Men jeg hadde gledet meg til å få ham opp på brystet, og delt gleden med samboeren min. I steden lå jeg alene inne på operasjon med en iskald "klump" jeg ikke fikk sett skikkelig. Ville bare de skulle ta ham ut så han ble varm igjen. Ble bra når vi endelig var samlet hele lille familien etter opr. og gutten er frisk og fin. DET er viktigst nå!

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jepp. Jeg ville ikke ha ks, men det var det eneste alternativet dersom vi skulle være sikker på at vesla ikke døde i magen så...

[junijente fikk julijente]

Det eneste jeg føler meg snytt for er at ikke mannen min fikk klippe navlestrengen. Og det er jo egentlig ikke jeg som ble snytt for det, men mannen min. Han har ikke sagt noe selv om at han føler seg snytt for det, tror han er mest glad for at alt gikk bra.

Jeg hadde altså haste-ks, dagen etter at vannet gikk og 3 timer etter at riene begynte, fordi navlestrengen lå i klem. På en merkelig måte var jeg veldig forberedt på at det kom til å ende med ks allerede før vi dro på sykehuset, så da beskjeden kom tenkte jeg mest at "det visste jeg jo". Hadde nesten blitt mer overrasket om det hadde blitt vaginal fødsel.

[~Bella 2 søte små og en spire~]

nå må dere gi dere.. syns dere skal være glade for at dere har fått et friskt barn og at det lever jeg.. det er hvertfall jeg.. tenker ikke noe på hvordan det hadde vært å fødet vaginalt.. var haste ks til meg også.. var så lykkelig for at ongen var i live jeg..

[Anonym bruker]

Enig! Det spiller da ingen rolle hvem som klipper navlestrengen osv? Bare barnet har det bra, så spiller da resten ingen rolle. Get over it!

 

Hilsen en som har prøvd begge deler.

[Guttemamma75]

Man har jo gått i 9 måneder og forberedt seg på en vaginal fødsel så da er det jo ikke rart at man blir skuffet når det istedet ender med keisersnitt?? Handler jo ikke om at vaginal fødsel er så fantastisk flott for det er det jo slettes ikke alltid... Jeg fikk vite at barnet lå i seteleie 8 dager på overtid men ville alikevel føde vaginalt. Hadde gledet meg til opplevelsen og det å virkelig kjenne kroppen gjøre jobben den er laget for å gjøre.. Fødselen begynte av seg selv 11 dager på overtid og endte med hastesnitt etter 14 timer pga null framgang i fødselen (lå i 4 timer med dryppet på høyeste nivå med 9 cm åpning - ventet bare på en liten kant som aldri forsvant..) - og selv om det var deilig at det hele var over der og da så var det sårt dagen etterpå når jeg "kom til meg selv" og skjønte hva som hadde skjedd.. I tillegg fikk jo ikke pappaen overnatte sammen med oss slik vi hadde sett fram til pga jeg måtte ligge på barsel... Nå skal det sies at barnet hadde veldig stort hode og neppe ville ha kommet ut vaginalt uansett og det ville endt med hastesnitt selv om fødselen hadde gått videre, men jeg gleder meg iallefall til neste gang jeg skal føde og håper virkelig at det blir en "normal" vaginal fødsel neste gang...

[Resilience]

Nei så definitivt ikke. Jeg synes vi fikk en fantastisk fødsel.

Altså man har jo forberedt seg på kamp, og så får man ikke gå i krigen likevel...

 

Men jeg tror som flere skriver over her at det handler om innstilling. Jeg hadde tenkt tanken på forhånd, min JM oppfordret til det. Og selvom jeg ønsket sterkt å føde vaginalt så reddet snittet livet til jenta mi, og det er ALT som teller.

 

Vi fikk en fantastisk tid på sykehuset, fra vi kom til vi dro. Vi hadde en utrolig flink jordmor og lege og anestesilege og alle som var med på å ta avgjørelsen om at det skulle ende i snitt. Pappan fikk være med under operasjonen, han fikk etter en liten tur innom mammas bryst ha henne mens jeg var på intensiven og vi hadde fire nydelige dager på enerom før vi dro hjem.

 

Jeg synes det er noe av det beste at han fikk denne første tiden med henne. Tror vi vil gjøre det sånn neste gang også. Det var viktig bonding. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det.

[Anonym bruker]

SKJØNNER VIRKELIG IKKE HVORFOR MAN ABSOLUTT PÅ DISKUTERE HVER JÆVLA GANG NOE BLIR SAGT HER INNE????!! Alle er forskjellige, og folk opplever ting forskjellig.. Velg om du vil svare på det eller la være istedenfor å lage en jævla krangel ut av alt..

Følte også at jeg ble snytt for fødsel, ville gjerne ha vaginalt men pga navelstrengen rundt hodet så gikk desverre ikke det. Men ville så gjerne hatt babyen min opp på magen med en gang, mange sliter faktisk med det den dag i dag!