Godt ment, men....

[liten venn i magen ;-)]

Jeg har termin i morgen, og har hatt en drøss med telefoner fra familie og venner de siste dagene som lurer på om det har skjedd noe... Jeg vet det er godt ment, men jeg holder på å bli gal likevel. Blir bare enda mer rastløs. I dag måtte jeg virkelig ta meg sammen når mamma mente at "NÅ kommer han" fordi magen har sunket bittelitt lenger ned. Hun har sagt det samme flere ganger den siste uka, og det har ikke slått ann enda... Det er jo koselig at de også gleder seg, men av og til hadde det vært greit å starte en samtale med noe anna enn "er du hjemme enda??". Uff, måtte bare lette på trykket her...

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

kunne ikke vært mer enig...

telefonen ringer i ett. Har det skjedd noe, hvordan går det osv osv... så mange som skal komme på besøk osv osv, men jeg er bare sliten..

Blir bare enda mer lei av at de maser... men de mener det godt da, men...

[Lille Under]

Det er lov å si i fra til alle de ivrige også...? Jeg merker også at det begynner å bli spenning i nær familie, termin om en uke. Jeg har latt mannen min svare for sin familie, så svarer jeg for min. Tekstmeldinger er også veldig fint akkurat nå. Jeg har sluttet å svare på telefoner som ikke passer meg, også tidligere i svangerskapet fordi jeg har vært uopplagt. Går an å sende en tekstmelding etterpå om at "Ser du har ringt, alt er bra, ingen tegn til fødsel" eller noe i den duren. Jeg har stor tro på å verne seg selv som vordende mor, prøve å ikke få dårlig samvittighet fordi vi ikke dekker andres behov for detaljert og oppdatert informasjon til enhver tid.

[Anonym bruker]

Ja men det er liksom ikke alltid like lett:) Føler nesten at folk kan være litt hensynløse av og til, men at det er godt ment altså

Jeg har også prøvd å la vær å svare på tlf hvis jeg er sliten etter flere timer i tlf... men problemet da er at de legger igjen på tlf.svareren... Når jeg da skriver meld om at alt er fint og at ingenting har skjedd så ringer de med en gang. Kan ikke la vær å ta tlf da.

[Gjest]

jeg er så lei og såååååååååååååååååååååååå enig...

jeg er 4 dager på overtid, og INGEN venter så mye som meg!!!

folk får da hvite det uansett når barnet kommer ut!

i går skjelte jeg ut bestevenninna mi pga akkurat sånne spm.

jeg også skjønner jo at folk er spente og har lyst å hvite om barnet er født. men HVER dag...? foreldre og svigerforeldre er heldigvis ikke så ille her, men har venner som maser desto mer og ikke skjønner hvor frustrerende det kan være å gå hjemme å vente!

 

[Gjest]

mente ikke at ingen av dere venter like mye som men, men vennene mine som ikke er gravide!

 

er så hårsåf for tia selv at jeg kunne tatt meg nær av en sånn kommentar, så jeg tenkte det var best å si fra=)

[BabyV]

Haha prins eller prinsesse. Veldig godt reddet. På seg selv kjenner man andre!! :-D

 

Men jeg skriver meg opp på listen over de som er drittlei maset fra andre. Jeg ønsker en fødsel hvor jeg etter at alt er overstått kan sende melding til venner og bekjente om at fødselen er overstått. Men skjønner jo at det ikke er mulig når vennninnen min ringer meg ihvertfall en gang om dagen, og får dem ikke tak i meg så ringer dem gubben. Og vet ikke hva dem gjør hvis dem ikke får tak i han - da er det vel sykehuset neste for dems del.

[Anonym bruker]

ja sånn er det her også skorpion... DET tar helt AV!!!!

[SuperGlad]

jeg har 11 dager igjen til terminen, men pga premature rier i uke 32 har jeg opplevd tlf å meldinger i en godt stund nå.

Ja det er slitsomt å få maset fra alle kanter når det er du selv som har det "værst". F.eks når sambo sier ååååhhh kan han ikke bare komme snart, så har jeg mest lyst til å slå han rett ned! det er ikke HAN som skal få lov til å mase å "klage". Det er JEG som må opp å tisse hver natt, ikke får sove hver natt, har et bekken som gjør at jeg knapt klarer å røre meg (angrer så fælt at jeg ikke skaffet meg krykker for noen mnd siden), det er jeg som har en mage som er gigantisk stor, vekt som har gått opp, å en mage som er så lav at jeg har den mellom beina når jeg sitter rett opp og ned.

Min bestemor ringer i ett sett å spørr om jeg kjenner noe... ja jeg kjenner maserier hver eneste dag, å han presser på så mye at jeg av å til tror han kommer til å falle ut!!!!!!!!

 

Men :-) hadde ikke sambo eller bestemor eller de utallige andre som maser vist noe interesse, så hadde jeg vel tatt meg veldig nær av det, å denne tiden ville vært en trist å ensom tid, men følelsen av at ingen gledet seg til min sønn kommer.

 

Det er nettopp det alle gjør :-) de gleder seg på min vegne at svangerskapet skal være over. Har tross alt hatt 2 svangerskap på 2 år nå! De gleder seg til å møte gutten i magen min, de gleder seg til sambo skal bli pappa igjen, jenta vår skal bli storesøster, til de selv skal bli onkel, tante, bestemor, oldemor osv igjen!

 

Det er slitsomt med mas, men også veldig godt synes jeg :-)

[Anonym bruker]

Helt enig med deg jeg SuperGlad. Jeg er også superhøygravid og fødeklar, og venner og familie spør naturlig nok STADIG om magen er like hel, om det har skjedd noe etc... Og jeg synes det er litt masete, men veldig koslig!! Synes ærlig talt vi høygravide noen gang tar litt "av" når det gjelder selvsentrering jeg, ALT i hele verden kan ikke foregå på våre prinsipper, og vi kan da ikke diktere og kjefte opp resten av omgivelsene våre bare fordi de viser at de bryr seg? ....Ærlig talt, tenk så utrolig kjedelig dersom ingen hadde brydd seg. "Jasså du er høygravid ja, ja ja, fint vær i dag". Synes det er kjempekoslig å få melding fra venninner som lurer på åssen det går jeg, og synes det er så godt å vite at jeg har et stort nettverk som tenker på meg nå, og håper det går bra osv. JA, jeg synes også det blir litt masete, men tenk på alle de som ikke har sånt mas. Hadde jeg ikke hatt det hadde jeg følt meg ensom, som Superglad sier, og følt at ingen brydde seg om mitt svangerskap. Jeg setter i hvert fall pris på at så mange gjør det, så får jeg heller bære over med at jeg kanskje må repetere "Det går fint, er fortsatt like hel" noen ganger i løpet av dagen.. :-) Det viser bare at mange gleder seg til å møte akkurat mitt barn.... selv om det vrimler av nyfødte, og jeg nå er i en alder der hele omgangskretsen "yngler", så er det allikevel SÅ mange som venter på akkurat MITT nyfødte barn nå! For en utrolig koslig følelse :-)