Gruer til fødselen...

[LilleMakaroni]

 

Huff, så pysete jeg har blitt med årene...

Nå har jeg fått det for meg at jeg gruer veldig til fødselen! (4 uker til)

Med første og andre gikk det veldig greit, for da gledet jeg meg bare. Tredje fødsel opplevde jeg for første gang at jeg måtte presse før jeg kunne....DET var ikke noe særlig! Og jeg fikk litt panikk da.

 

Så jeg er vel egentlig redd for at jeg skal få panikk igjen... og så hater jeg at jeg alltid må være kvalm og kaste opp under riene, det ødelegger veldig.

 

Har dårlig erfaring med epidural, det hadde jeg under første fødsel.

Så det blir ingen smertestillende her i gården.

 

Noen flere som gruer seg? Noen trøstende ord?

[petrus]

Heisann.. jeg føler meg deg.. selv gruer jeg meg til tiden like før jeg blir fødselssyk.. dette er mitt andre svangerskap og sist så hadde jeg masse smerter i 4 dager før fødselen ble satt igang.. fikk epidural og det håper jeg jeg kan få nå også...

 

Samtidig så tenker jeg at vi er jo skapt for dette, men det er vanskelig å tenke slik når man blir redd og får litt angst...

 

Våres felles trøst er at vi får verdens fineste barn....

 

På torsdag har jeg 4 uker igjen og er veldig klar for å føde kan jeg kjenne... hihi..

 

Lykke til....

[Sanna]

Jeg gruer meg også, men trøster meg med at det er helt normalt å grue seg, og at jeg ikke er alene. Sier til meg selv at jeg får ta det som det kommer, og la kroppen styre det som skjer, og håper jeg klarer å konsentrere meg om pustinga... Forrige fødsel sitter i (traumatisk på slutten, men endte heldigvis godt). Hjelper også å tenke at vi er i trygge hender, blant folk som vet hva de gjør.

 

Lykke til - dette skal vi klare:)

[prøvekluten+3små]

heisann! jeg skal ha min tredje,og opplever denne gangen aktisk å grue meg litt...det til tross for at jeg ikke har hatt hverken fæle eller lange fødsler med de to andre..veit da søren hva som går av meg jeg! litt overraska egentli..men er litt som deg,blitt mere redd med åra/ for hver svangerskap..

denne gangen er jeg redd for at det skal ta tid,siden de sier 3.mann kan være en luring..i tillegg har dette svangerskapet ikke akkurat gått på skinner,så blir å tenke litt sånn at da blir sikkert fødselen tilsvarende..

i tillegg har de målt denne babyen til å være 14% over gjennomsnitts stor..iiiihk!hva betyr DET da!!

 

har og ca fire uker igjen..

[betty74]

Gruer meg jeg og... Venter nr to og vet jo litt om det smertehelvetet som venter... Blæh! Foreløpig trøster jeg meg med at jeg muligens blir mer lei enn redd etterhver som jeg nærmer meg termin ( 17/10). Vi får se...

 

Forrige gang var jeg naiv og lykkelig uvitende om hva som ventet meg... det er jeg ikke nå.

 

Et lite tips kan være å se for deg noen puslete kvinnemennesker som har født barn; klarer de, klarer du!

 

Lykke til!

[Gjest]

Hei alle sammen! Jeg føler akkurat det samme som dere. Jeg/vi venter vår første barn, så vi har ikke noe erfaring..... bare å tenke på at om 6 uker kommer babyen, blir jeg helt urolig, har vondt i magen, føler meg svimmel, vondt i hode..... osv.... og selvfølgelig, kan ikke sove på kveldene... er dette mulig?

 

Vi kvinner er også skapt til å føde, fordi vi er det sterkeste kjønn i verden, men hvordan kan vi klare dette?????

 

Som du sier betty74, hvis kvinner i hele verden klarer det, klarer vi også, men gruer oss alikevel.....

 

Lykke til!!!!!

 

[Gjest]

Heia...

 

Selv venter jeg nr 2 nå, men det er 7 år siden sist jeg fødte min første. Å den gangen var jeg nok ung og naiv

 

Da jeg skulle føde første gangen og kom meg på sykehuset gikk ting så fort at det var ingen som rakk og spørre meg om jeg trengte eller ønsket noen bedøvelse. Så fødte helt naturlig. Var klar som ett egg til neste svangerskap bare noen mnd etter fødselen:) Men jeg var singel og alene med min datter.

 

Nå har jeg en kjæreste og vi venter baby 1.oktober. Å jeg har ærlig innrømmet at jeg syntes at det er mer skremmende i dette svangerskapet en det første. Første gangen var jeg alene om alt, og bestemte meg for og gjøre akkurat som jeg ønsket selv. Nå føler jeg ikke den friheten til og kunne gjøre det. Jeg har faktisk en mann ved min side denne gang, og han har "lov" til og si og mene det han vil. Å jeg blir litt mer påvirket av det.... At jeg kanskje ikke slapper av mer en jeg kanskje burde eller ikke gjør nok hjemme osv.

 

Så det er ikke så lett og tolke hvorfor man blir mer engstelig med årene. Men tror også det kommer av at vi er mer bevist og har mer livs erfaring, hvor vi modner oss mer og mer lik våre foreldre/forfedre. Vi vet også mer om smerter en det vi gjorde første gang. I dag tar vi gjerne en smertestillende bare vi kjenner litt hodepine. Frykten for smerte blir større.

 

Jeg har forholdvis høy smerte terskel, og vet nok at jeg vil klare meg igjennom en fødsel uten smerte "stillende" enda en gang. Men det ligger likevel en frykt for det uvitene. At det kanskje ikke vil gå så bra denne gang. Å desverre så er vi kvinner veldig flinke til og tenke og utrykke oss i det vie og det brede. Det kan fort skremme andre igjen...

 

Kanskje ikke de beste trøstende ordene. Men som noen har nevnt her, våre forfedre har født i MAAAAAANGE år før oss. Å hva hadde de og stille opp med....? Nei, vi får nesten tvinge tankene våre til og tenke mer positivt. Dette fikser vi

[prøvekluten+3små]

hihi,vi har vel i grunn ikke no valg,har vi vel;o)

[LilleMakaroni]

 

Hei alle dere! :-)

 

Takker for svar! Hjelper litt å tenke på at vi er flere som skal gjennom dette...men blir svett i hendene og føttene bar ved tanken på det jeg må gjennom, Må bare prøve å tenke på hvor lettet man er når man er ferdig! For den følelsen er skikkelig god... følelsen av mestring!

 

Lykke til alle sammen!!!

[klaver]

Hei. Jeg gruer meg også til fødselen. Venter nummer fire. Fødsel nummer to og tre gikk som en drøm, men første fødsel var pyton! Det er den som sitter igjen. Jeg gruer meg til å miste kontrollen, til å bli kvalm og bli utslitt. Det som har hjulpet meg er samtale med verdens søteste jordmor. Hun sa sist gang at fødsel nummer to og fire ofte gikk aller best. Satser på det. Dessuten hadde jeg god hjelp av epidural sist, og ønsker det denne gangen også. Ønsker deg lykke til og håper du klarer å slappe av de siste ukene før du skal i ilden igjen.

[rød]

Gruer med, gleder meg, gruer meg, gleder meg.... går i berg og dalbaner...

Når jeg gleder meg er det selvfølgelig med skrekkblandet fryd. venter nr 2 nå, og har ikke glemt følelsen etter at jeg var ferdig og gutten kom på magen.... Men hører man blir mer plaget 2 gang med etterrier. Håper det ikke skjer meg... men vi får se. Er mest spent på størrelsen på babyen og hode... førstemann var liten i hodet... Vel tiden får vise. LYKKE TIL ALLE SAMMEN. Vi klarer oss nok