Spørsmål til dere med maaange barn

[yogamamma]

Leste tråden her med stor interesse og kan ikke annet enn tenke at alt har med innstilling å gjøre. Dere med 4-8 barn virker utrolig positive i ånden.

 

Selv venter jeg tredjemann og ønsker egentlig flere. Men jeg kjenner faktisk at kroppen er sliten etter 3 svangerskap på 4 år. I tillegg venter jeg en gutt som har en alvorlig hjertefeil. For å kunne overleve, må han opereres 3 ganger i løpet av sine 2 første leveår. Jeg synest det er helt forferdelig å skulle utsette barnet mitt for slike smerter, uro og redsel, men føler at jeg ikke har noe annet valg enn å gi han en sjanse i livet. Uten operasjonene dør han en uke eller to etter fødsel.

 

Det jeg mener å si er at for meg er det å få barn et stort ansvar, jeg ønsker at de skal bli ansvarlige omtenksomme og fungere godt i det sosiale liv i fremtiden. Jeg kjenner at det å ha barn er altoppslukende og slitsomt- selv om det gir meg utrolig mye og er selve meningen med mitt liv. Jeg ønsker hundre barn, for hjertet mitt rommer kjærlighet for dem alle, men det er mye jobb og jeg føler meg for tiden både fysisk og mentalt sliten etter dagens dont med stor kulemage, engstelse for det nye barnet og de to små jentene mine på 2 og 4 år. Da tenker jeg at om jeg noen gang skal ha flere må jeg vente noen år slik at kroppen får komme seg litt og kanskje den minste kan være bleietørr...

 

Så her er spørsmålene til dere som opplever det å ha maaange barn som den største berikelse(det gjør jo jeg også):

 

- Er dere veldig unge, slik at energinivået er på topp sånn i utgangspunktet?

- Er svangerskapene lette? Da mener jeg uten bekkenløsning, vondter, halsbrann, dårlig nattesøvn osv.?

- Lette fødsler?

- Unike fedre?

- Er alle barna friske?

- Innstilling til barneoppdragelse, er dere mer avslappet? Synest flere av dere vektla at ungene var veloppdragne lite masete og det tar jo tid og energi å få barna til å være slik?

- Mye hjelp fra familie?

 

Føler her må være et eureka-svar, eller så er det bare en liten håndfull mødre som er så flotte og unike som dere- omtrent satt til denne jord for å få mange barn. Blir glad om dere tar dere tid til å svare.

 

Et beundrende hurra til dere!

 

[Gjest]

hei,jeg kan jo self svare bare for meg selv da:)

er 32,har fire gutter 10,7,3 og 15 mnd,venter jenta om 2 uker. her har ikke bf stilt opp,flytta for 2 mnd siden( pga ny dame,han har de to minste annen hver helg og 2 dager i uka,de eldste er mine særkulsbarn)

for å få dagene til å gå rundt er jeg veeeldig streng (i følge de eldste gutta,hehe) med det mener jeg faste rutiner jeg holder hardt på,som legge tid,mat,bading osv,ellers blir det bare kaos:) alle barna er friske,bortsett fra litt allergi og en sønn som har "svak" astma. har en stor familie men de bor desverre langt unna,så det meste faller på meg. men har man rutiner og holder på de så synes ikke jeg det er så mye verre med 2 eller 4 barn. vet jo ikke hvordan det blir med 5 da,men det går sikkert bra:))

[yogamamma]

for en tufs! Barnefaren altså. Lykke til! Høres ut som du likevel fikser situasjonen på strak arm!

[Binse har fått Bøllefrøet]

Hmm, tror ikke det finnes noe svar, men jeg kan jo svare for meg selv.

 

- jeg blir 31 år, og venter veldig uplanlagt barn nr 4. ( og helt sikkert den siste)

- har lette svangerskap, men slett ikke lette fødsler...

- Samme pappa til alle

- Alle er friske, men de to eldste var mye syke når de var mindre..

- tror absolutt ikke vi er avslappet i forhold til barneoppdragelse, mange vil vel si vi heller mer mot den strenge siden. Men vi er veldig heldige, og har knapp nok hatt antydninger til søskensjalusi, eller mye krangling. Og alle har sluttet tidlig med bleier, og det er jo deilig synes jeg.

- Har derimot blitt mer avslappet i forhold til husvask og støv. Ikke det at det er roete hos oss, men tidligere var det strøkent, og det er det ikke nå...

- Vi har ikke familie i nærheten som stiller opp, og det er et savn.

 

For mitt tilfelle er det å ha barn en enorm berikelse i mitt liv, og jeg kunne ikke tenke meg å leve uten dem, men samtidig er det mye å følge opp, og det er heller ikke billig. Vi setter streken ved nr 4, og gleder oss over årene vi har foran oss.

[Sånn kan det gå]

- Er dere veldig unge, slik at energinivået er på topp sånn i utgangspunktet?

Tja, jeg var 21 da vi fikk førstemann og 36 da vi fikk nr. 8. Men har ok helse og er sprek ellers.

 

- Er svangerskapene lette? Da mener jeg uten bekkenløsning, vondter, halsbrann, dårlig nattesøvn osv.?

Bekkenløsningenøkte påfor hvert abrn, men ellers har jeg vært så godt somuten plager av noe slag.

 

- Lette fødsler?

Ja

 

- Unike fedre?

Ja

 

- Er alle barna friske?

Ja

 

- Innstilling til barneoppdragelse, er dere mer avslappet? Synest flere av dere vektla at ungene var veloppdragne lite masete og det tar jo tid og energi å få barna til å være slik?

Jeg er avslappet, men synes det er viktig å _oppdra_ barna. Barneoppdragelse er ikke en popularitetskonkurranse, man må våge å være "den kjipeste mora i bygda". Selvfølgelig tar det tid og energi, men legger man et godt fundament når de er små går resten ganske av seg selv. Er for seint å begynne å oppdra barna når problemene oppstår.

 

- Mye hjelp fra familie?

Overhode ingen.

 

[yogamamma]

Spennende å lese. Hva er triksa med tanke på barneoppdragelse når man bikker barn nr 4-5...? Det må da bli kaotisk tenker jeg- lett å miste overblikket og vanskelig å følge opp? Jeg tenker nå for min del- jeg kommer til å tilbringe mye tid på rikshospitalet de neste to åra. Barneoppdragelsen videre faller da mye på min mann og familie/venner ellers som kanskje trår til når det er på det verste her... Jeg har i allefall ingen kontroll..

[Sånn kan det gå]

Barneoppdragelse er barneoppdragelse enten man har 1 eller 10. Er ikke kaotisk hos oss i hvertfall. Men tid og tilstedeværelse er viktig, så dere må jo selv vurdere om det er noe dere har i deres situasjon.

[Terningkast6-7 times lucky???]

Jeg er 33 og venter min 6. lille i oktober... har gutter på 13, 10, 9 og 3, samt ei jente på 6.

Svangerskapa mine har vel vært av den normale sorten, skulle jeg tro.. Litt kvalme de 3 siste, halsbrann, bekkenet har krangla endel i alle svangerskapa.

Fødselene mine har vært "lette" da, har styrtfødsler.

Mine 5 eldste er mine fra ett tidligere ekteskap, og faren der har aldri vært til noen hjelp, ei heller familien.. Faren til den jeg venter nå, deltar på alle plan, med alle ungene, og det synes jeg er så koselig.

Min instilling til oppdragelse er nok lagt fra avslappet, hehe..jeg er nok av den strenge sorte, og det har jeg vært fra min eldste ble født. Jeg krever mye ang generell oppførsel og tar oppdragelsen med meg hele dagen..Ungene her er så vant til mine "krav" at de ikke tenker så mye på det... Men jeg slipper også å fly etter dem for å passe på, da de vet hva som gjelder... Jeg er fort ute med tilsnakk, men passer på at rosen også henger løst... Min mor bruker å si jeg oppdrar med sterk hånd, og elsker med hele meg....Det viktigste for min del er rutiner, at alle barna hele tiden vet hvor i løypa vi er, det gir dem trygghet.

Og folk rundt oss skryter veldig av ungene, at de er så harmoniske, vennlige, omsorgsfulle og høflige... Gleder ett morshjerte å høre sånt, men vet jeg har flotte unger da...Hehe

 

Støtter den ene damen ovenfor her som sier at man må tørre å være den kjipeste mora i byen noen ganger... ;-) Men gjør mitt beste for å ha litt "takhøyde" og som gir rom for personlige egenhet for barna og... Jeg driver ikke en fabrikk, men er bare velsignet med en stor familie....

[yogamamma]

Nei uff Oktaviastar, tror ikke vi skal lage flere barn de neste 2-3 årene uansett hvordan det går her i leiren, da har vi mer enn nok med det vi nå skal inn i.... Det er trist synest jeg at jeg ikke får så mye tid fremover med mine to jenter, for jeg mener det er utrolig viktig at vi er der for barna våre og tenk alt jeg går glipp av... Da blir det litt naturstridig for meg å skulle være borte fra de to største i lange perioder.. Men jeg skal komme sterkt tilbake Nå er jeg "bare" 32 så jeg har noen år til på meg da- dersom vi ønsker flere senere..:-)

[trollmamma]

Nå venter jeg "bare" nr 4 da, men tilater meg å svare Er også besøkshjem for ett søskenpar på 1 1/2 og 4 to helger og 4 onsdager i mnd.

 

-var ung da jeg fikk førstemann ja -19 år. Eldste er nå 9 år, neste 6, og minste 2.

-svangerskapene har vell vært normale, hatt svangerskapsforgiftning en gang, masse halsbrann og svangerskapsklø ett svangerskap og bekkenløsning med nr tre. Har ikke merka noe med nr 4 enda, men er tidlig i sv.skapet da. Er velsigna ved ikke å ha kvalme overhodet.

- fødsel nr 1 var laaaaang, men ellers normal. fødsel nr.2 ble satt i gang og var "lett." fødsel nr.3 var vell normal.

- samme far til alle barna, veldig flink med barna. Men er mye borte i jobb, så det er jeg som styrer familien a/s

- mellomste har kraftig astma, ørten allergier og atopisk eksem. Minste har astma og kraftig eksem. Eldstemann helt frisk. Mye jobb med medisinering og smørring, men blir en vane av alt.

- er mer avslappett nå enn med førstemann ser at ting ikke er så farlig. Men har mye rutiner på ting for å få hverdagen til å gå rundt, gir og trygghet til ungene. Og har ett ganske avslappet forhold til hybelkaniner og rot

- bestemødrene sitter b.vakt dersom jeg skal noe. Er jo en del foreldremøter og slikt, så når mannen min er borte stiller de opp -når de kan, er veldig opptatt begge to. Ellers er jeg alene, men har mye hjelp i eldstemann, som legger lillebrorren sin f.eks (jeg pusser tennene da)

 

Føler meg kjempe priviligert som har fått banra mine, ønsker meg 4 til jeg, men da tror jeg mannen min får spasmer *fnis*

 

Det er vannvittig gøy med liv og røre og kaoset som banra fører med seg

[trollmamma]

hehe litt skriveleifer i dag ja

[Gjest]

Hei på deg...

 

Jeg venter nr 5 i februar, og gleder meg utrolig masse. Tror kanskje jeg har et eget barnslig-gen som utløses når jeg er sammen med barna, for jeg synes det er kjempegøy å være en del av deres verden med leker osv... Jeg er ikke så ung, 38 straks, men føler at barna gir meg energi og overskudd til det meste. Vi er begge i full jobb, men alikevel føler jeg ikke at vi mister noe...

 

Jeg har hatt enkle svangerskap, kun hatt litt kvalme i starten... halsbrann og nattevåk har vel de fleste, men det handler om å ta vare på seg selv, da. Om man har en ekstra halvtime, kan den jo nyyytes i badekaret, f.eks! Pappaen i vårt hus er skikkelig husfar til vanlig, med matlaging, husvask osv, og han er flink til å ta de minste barna med på turer osv så jeg får tid for meg selv. Det går selvsagt begge veier, da. Alle har behov for å pleie seg selv...

Barna våre er helt friske, og har ikke behov for noe spes, medisiner eller oppfølging.

Og ja, jeg tror vi kan være litt strenge. Men det er fordi vi er avhengig av at alle gjør sitt og at vi faktisk følger det opp og ikke "gir oss" og gjør ting for andre. Da kan frustrasjonen bli veldig stor. Til og med pjokken på 2 1/2 har lært hvor skittentøy skal ligge... Det letter hverdagen. Og det er viktig at barna lærer dette på en positiv måte, sånn at det blir gøy å gjøre det. Da blir det gjort. Uten at barna trasser og jeg maser!

Vi har også laget en ukeplan, hvor vi skriver opp aktiviteter, hvor vi skal, om det skjer noe spes osv, så det blir lettere å unngå dobbeltavtaler og sånne ting.

Vi har ikke mye hjelp fra familie egentlig, mannens familie bor i Tromsø og mine foreldre er syke, så vi klarer oss mest selv. Men når eldstejenta har blitt 18 og nest eldste gutt er 14, har vi mye hjelp i dem til de to minste.

 

Så jeg elsker å være en del av min store og stadig økende familie! Hva det kommer av vet jeg egentlig ikke, noen trives med ett barn, andre med mange. Antar det kommer an på hva slags person du (og mannen) er.

[myrias]

Hei,

Jeg venter nr 4 nå. Vi har alltid ønsket oss 4 barn, har ikke fortalt familien vår det ennå (det ble hintet litt vel mye i sommer om at vi har nok barn nå som vi har 3....). (kanskje du ville ha svar fra mødre med enda flere barn?, jeg svarer ihvertfall) Jeg var 22 år da jeg fikk nr 1, 24 år da jeg fikk 2+3 (tvillinger) og er nå 26 år. For meg har det vært helt topp å være ung og gravid, dessuten kjenner jeg at jeg har mye energi til barna mine. I tillegg har vi valgt å ha dårlig råd og heller leve på en lønn slik at jeg har kunnet være hjemme noen år. Det har vært kjempe flott for oss alle, slippe det daglige stresset med jobb og barnehage. Nå jobber jeg for å kunne få utbetalt fødselspenger til permisjon med nr. 4.

Jeg har hatt veldig lette svangerskap, hatt kvalme de første 3 månedene, men har ellers vært pigg og rask og kunnet trene helt frem til fødsel. Ikke hatt noen plager utenom kvalmen. Er jo veldig spent på om det blir det samme nå også. Fødslene har også vært lette. Den siste fødselen varte 3 timer uten bedøvelse. Da mener jeg 3 timer fra jeg merket noe i det hele tatt. Da fikk jeg tvillinger. Alle barna er friske, men har litt problem med eldste barn med tissing i trusa. Men etter at vi slappet litt mer av rundt det hele, har det godt utrolig mye bedre:) Har nå bare 1 bleiebarn igjen, da min ene tvilling nå er blitt tørr natt og dag (2 år 4 måneder).

Det eneste negative for oss er at vi bor langt unna familie. Vi har lite hjelp, men det er blitt en vane. Alle ferier reiser vi til familie og passer da på å få masse hjelp slik at vi får avlastning. Jo en ting til som er negativt er at venner rundt oss ikke har barn ennå.

Vi er middels strenge på barneoppdragelse, barn får være barn, men vi kan også være strenge. Det må vi være for at ting skal fungere. Legging må fungere for at vi skal kunne få tid for oss selv på kvelden, og det har gått veldig bra.

Vet ikke om du har fått svar på noe av det du lurte på, kjentes mest som masse selvskryt fra min side synes jeg. Men svarene er ærlige utifra det du spurte om. Glemte å fortelle hvor gamle barna mine er: 4 år, og tvillinger på 2 år. Jeg var ung når jeg fikk barn, men har rukket å ta 5 års utdannelse. Synes alltid at det er en forutfattet mening at viss man er ung og mor så er det kun barn man har rukket. Folk blir alltid like overrasket over at jeg faktisk har utdannelse:)

Og ha mange barn er helt topp, og vi gleder oss stort til nr 4 kommer:)

Det er så herlig å se samspillet mellom barna, de leker fint (krangler selvfølgelig også), tar vare på hverandre (særlig i barnehagen nå), og koser med hverandre. Det rører virkelig et mors hjerte:)

Jeg og beundrer de som har mange barn (altså virkelig mange barn). Min farmor hadde 8 barn, og det var tette barn. Det synes jeg er utrolig godt gjort. Tanker på henne når jeg selv kan være sliten med 3.

[myrias]

Oktaviastar, jeg er veldig imponert, 8 barn. Du er flink!

[loppe]

hei, jeg hiver meg på her jeg også.Vi har 5 barn, eldste er 16 . hun har en annen far enn de andre. Så er det 5 år til neste i rekken, og de er med 1.5 års mellomrom alle 4. Og nå klarte jeg ikke å dy meg , og maste meg til en 6. mann. Jeg er 36 år. Svangerskapene har vært tunge syns jeg, tenker alltid at "dette skal jeg aldri gjøre igjen" tjihi , men det gjør jeg altså..Men nå er det nok slutt.

Ungene er friske på den måten at vi ikke har hatt langvarige sykehusinnleggelser. Men jeg kan nevne , allergi, nedsatt hørsel, logopedhjelp, nedsatt motorikk. alt spredd utover søskenflokken. Men det er ikke vesentlige problemer, alle har vel sitt i livet tenker jeg.

Når det gjelder barneoppdragelse er jeg nok litt for bløthjertet, og må svi litt for det, i form av masing, ungene vet de kan mase seg til ting.Men vi er nok relativt strenge; bl.a. må alle ungene jobbe mye me d skolearbeid, og de må øve på et instrument hver dag. så er det jo helt vesentlig at de må rydde opp etter seg selv over alt, og komme hjem til faste tider.

Hvis jeg har et "triks" så er det to ting: detaljert organisering av dagene i kalender, og faste gjøremål for alle. Og fokus på bøker og musikk og turgåing for vår del, men andre familier har sikkert andre intresser. Ivertfall viktig å ha noe annet enn rydding og klesvask i fokus.

Vi har utdannelse begge to, og jobber fullt. Personlig går jeg litt rundt meg selv hvis jeg bare skal gjøre husarbeid og passe unger. Men det er viktig å ha "sving" på de praktiske tingene, ellers kan det bli vel mye kjefting.

Vil gjerne nyansere idyllen med mange barn også . det ER mye krangling, mye klesvask, og litt for lite overskudd til å følge opp den enkelte unge til å komme seg "opp og frem." Og det er alltid for lite husholdningspenger ..

 

 

[yogamamma]

Hei Loppe

Kjenner meg nok mest igjen i din opplevelse av flere barn, men det er nå godt å høre at så mange av de andre ikke drar frem det. Kanskje de rett og slett er laget av ett unikt materiale vi "vanlige dødelige" ikke innehar....?

 

Kjekt å lese i allefall. Og gir håp om en barnerik fremtid.

[loppe]

ja, tjihi, har intrykk av at det er mange som er mye flinkere enn meg. Mere positive altså, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at alle 5-6-7 barnsmødre må ha uendelige hauger av klesvask, og konstant fulle oppvaskmaskiner. Jeg tror det er mange flinke damer der ute!

[Gjest]

- Er dere veldig unge, slik at energinivået er på topp sånn i utgangspunktet?

- Er svangerskapene lette? Da mener jeg uten bekkenløsning, vondter, halsbrann, dårlig nattesøvn osv.?

- Lette fødsler?

- Unike fedre?

- Er alle barna friske?

- Innstilling til barneoppdragelse, er dere mer avslappet? Synest flere av dere vektla at ungene var veloppdragne lite masete og det tar jo tid og energi å få barna til å være slik?

- Mye hjelp fra familie?

 

Prøve å svare ,men har bare 4 barn da...

 

Vi er 31 og 33 år ,var 22 da første ble født..

Hatt grusome svangerskap,hatt det meste uten om bekkenløsning.Sist var jeg innlagt på sykehus pga ekstrem svangerskaps kvalme.

Hatt 3 vanskelige fødsler så den 4 krevde jeg keisersnitt med.Var selvsagt uheldig og fikk blodforgiftning..Hurra liksom...

2 av 4 barn har astma, får medisiner,men det er ikke sterk astma det er snakk om.

Vi er avslappet ang husarbeid,tåler at det ligger litt rot her og der.ender med skippertak når vi skal ha besøk.Hehehe..

Har en mann jeg bare kan skryte av,kjempe flink med barna og husarbeid.Jeg er hjemmeværende så prøver å få gjort litt selv da på dagen.

Har hauger med klesvask ja..Unger fra 9 år til 10 mnd..

Har endel hjelp fra familien når vi måtte trenge det,men det er ikke så ofte vi ber om barnevakt.

Får bare skryt av veloppdradde unger. ..Men fy de kan krangle ja..de som andre.

 

Skulle gjerne hatt ett barn til ,men kroppen og helsa sier stopp,får satse på mange barnebarn og kose med en gang i fremtiden...

[ღ jeanette og flokken ღ]

Hei:-)

 

Jeg er snart 30 og venter nr 5 i mars engang:-)

Energinivået har nådde vel egentlig sin topp på nittitallet engang,siden har jeg sett mindre og mindre til Frøken Energisk..

Hatt et vanskelig sv.skap(med nr 2),bekkenproblemer,ellers har ting gått greit.Halsbrann har jeg til dags dato aldri blitt kvitt.

Lette fødsler..vel..kun nr 4 vil jeg betegne som en lett fødsel.Men har hatt fødsler der en roper på høyere makter og vil helst kjøre hjem igjen.

Og aldri finne på å gjøre noe sånn om igjen..

Aldri i aldri ja..:-)

Faren er vel unik ja,men jobber mye,så jeg styrer ståket.

Alle barna er friske.

Blitt litt mer avslappet i oppragelsen,ikke at jeg lar barna overkjøre meg eller ta styring,men at jeg lar dem utfolde seg og få mer frihet.

Men der ligger oppgaver bak,som tillit.At jeg sender 7,5 åringen i parken med guttungen på 3,er ikke bare for at jeg skal få en time "fri",men at jeg viser tillit,og får det tilbake iform av at hun da passer ekstra på og beskytter han.

Barna kan være utrolig masete,kranglete..som regel innenfor husets fire vegger..Grunnen er nok krasjet med personlighetene til mine eldste,2 jenter på 9 og 7,5 .Men å kan de være verens beste venninner i tillegg,det oppveier endel.

Jeg kan faktisk være den "kjipeste" mora i gata,mye fordi jeg er en av 4 mødre i denne gata,men og fordi jeg høres godt..oops

Jaja,naboen sa det var godt å høre liv her igjen,på godt og vondt tenkte jeg da hehe

Hjelp fra familie..

Vel,ingen fra min familie..men noen tanter og en onkel er flinke med å avlaste.

 

Jeg er utdannet,men har valgt å være hjemme med barna til minste begynner på skole,dette var da FØR jeg ble gravid med nr 5,så når nr 4 begynner på skolen så tenker jeg at tiden er inne..vi får se.

Ellers går livet sin gang,klesvasken har jeg null kontroll over,har vært kø lenge..muligens jeg blir flink endag,hihi:-)

Men men,barna går i rene klær.

Huset tar jeg når det passer meg,eller som en over her sa..tar et skippertak når vi venter gjester hehe:-)

Klart jeg rydder og støvsuger titt og ofte,men det plager meg ikke med litt støv her og der.

 

Bedre med litt rot og støv her og der,enn et rent helvete!!:-)

 

 

Ble jo en hel roman dette,tipper jeg :-)