Kjære slitere... et veldig godt råd fra en som slet, men som endelig klarte det!!!!! (langt)

[Leontine]

Har vært en del inne på slitere siden, selv om jeg ikke var den mest aktive, vil jeg likevel dele min historie med dere:

 

Har en sønn som nå nettopp er fylt 5 år. Da han ble til, gikk alt som smurt. Vi bestemte oss for å prøve på nr to høsten 2005. Tok ut sprialen, og prøvde. Ble gravid i januar, mistet i uke 8 i mars. Ble gravid igjen med en gang i april, men mistet igjen i uke 10 i mai. Ikke vet jeg hvorfor vi mistet, inegn svar kunne gis. Så vi forsatte å prøve, og prøve, og prøve... Men fikk det ikke til. Ble undersøkt av gyn, alt var i orden, bare å fortsette. Så vi begynte med eggløsningstester, skjema-sex og forhåpninger som hver måned ble større og større. Og nedturen selvfølgelig også større hver måned når tanta kom. I mars 2007 ble jeg satt på pergo, siden vi ikke fikk til å bli gravid igjen. Forhåpningene var på topp, men ingenting skjedde. Siste kuren tok jeg bare halve av, fordi jeg fikk så mange bivirkninger av pergoen. Sluttet med eggløsningstester. Var ikke inne på BIM sidene. Gav opp. Vi har en sønn, og måtte bare innse at det var det vi ble velsignet med.

 

Så i slutten av juni dro vi på ferie, hvor vi måtte dele soverom med sønnen vår. Hadde eggløsning ca. midt i ferien, og som dere skjønner, ikke så lett å få til noe prøving. Tok det helt med ro, vi koste oss og var sammen som en familie, og slappet av i to uker. Kom hjem, ventet tanta en uke etterpå, og hadde ingen som helst forhåpninger om noe som helst. Men hadde en rar følelse den dagen IKM var, så tok nå bare en test for å se. Og den var positiv!!! Og foreløpig går alt bare bra. Er nå over de magiske 12, vært på to UL, og begynner å slappe litt av.

 

Og jeg tror det at klarer man å slappe av, er mye av jobben gjort! Og tro meg, jeg VET det er ikke lett. En ting er hva fornuften sier, men følelsene sier noe annet. Men det var det fastlegen min sa til meg hele tiden; slapp av, og ta det med ro. Ikke stress med å bli gravid! Og jeg tror det var det som skulle til. Hadde en venninne som skulle inn til konsultasjon for prøverør. Hun hadde også gitt opp, og bare ventet på neste skritt. Så ble hun gravid på den naturlige måten. Hun hadde sluttet å ha fokus på å bli gravid.

 

Jenter, prøv å legg bort alle tempe-skjema, eggløsningstester, meninger fra alle og enhver, og prøv å kose dere med mannen deres. Ha sex når dere føler for det, og ikke planlegg alt. Reis bort hvis dere kan, prøv å ta en pause. For noen kan dette være det lille ekstra som skal til!!!! Sender mange gode tanker til dere og håper alle til slutt får det til

 

[Nøtt]

Unnskyld meg. Men FOR NOE TULL.

 

Man trenger ett egg og en sædcelle. Kvinnen må ha eggløsning.

 

 

Om man temper eller bruker eggløsningstester eller hva man gjør, så har vet ingenting å si! Du, Leontine, hadde garantert blirr gravid den syklusen uansett hvor mye du hadde tenkt på det.

 

 

[Kristi*trebarnsmor*]

Eller så er det kanskje noe i det at nesten alle slitere som har blitt gravide sier at de ble det i den mnd. de ikke tenkte på det... Tror ikke det er en tilfeldighet...

[BabyDior - lykkelig mamma :=)]

Nøtt...det er nok ikke bare tull..Tror nok Leontine ville fått ganske så mye støtte på dette fra både leger og andre prøvere.

 

Hjernen styrer mange av funksjoenen i kroppen - Og ingen Einstein trengs for å skjønne at tenker man for mye på en ting så skjer det ikke..fordi kroppen danner spenninger..

Har selv snakket med leger på Ullevål som sier akkurat det samme.

 

Og en annen ting..kvinnen må ikke ha eggløsning akkurat den dagen hun blir gravid..faktisk så sier eksperter at det er større sjanse for å bli gravid hvis sædcellene er i eggstokkene før eggløsning..

Fordi sædcellene lever 6 dager - eggene lever kun 2..

 

 

Men takk til deg Leontine - godt å høre at det er noen som får det til ved å slappe av..

Prøver å slappe av jeg også, men tankene er nok der uansett..så det er på tide å "tvinge" fokuset vekk fra babyer..

 

 

 

[*anonymen*]

Så vis forskningen på det da....vi meg noen resultater som sier at stress (da vil jeg tro vi snakker om ekstremt stress) påvirker reproduksjonsevnen.

 

Mest sannsynlig ville du blitt gravid den måneden uansett, rett og slett fordi det var da det klaffet....tilfeldigheter, og det er jo fint for deg:-).

 

En ting til...har lest at det klaffer for rundt en prosent av de som står i adopsjonskø eller prøverrørkø, ikke fordi de ikke stresser, men på grunn av biologiske tilfeldigheter. De 99 prosentene det ikke klaffer for derimot de hører man ikke en dritt om. Faktum er vel at det ikke er lettere å bli gravid dersom man "legger det på hylla" "tenker på noe annet" osv!

 

Forøvrig sier legen min at 99 prosent av festeprosessen kan man ikke gjøre noe med, kanskje 1 prosent er noe man som kvinne kan påvirke, resten er allerede avgjort fra det øyeblikket befruktningen har funnet sted.

 

Synes forøvrig "stressforklaringen" er noe bortkastet, fungerer bare i bunn og grunn som et virkemiddel til å gi folk dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å kontrollere det man "bør"

[Leontine]

Det er opp til enhver hva man vil tro, men jeg har blitt anbefalt av flere leger om å ta det med ro, ikke stresse med eggløsningstester, temping osv. Kroppen påvirkes hormonellt av stress; det er en grunn til at mensen forsvinner dersom man er sliten og stresset!

 

Dersom dere leser på flere nettsteder hvor folk spør hva man skal gjøre for å bli gravid, er ett av rådene: ta livet med ro og kos dere!

 

Jeg tror det var mindre fokus og stress for å bli gravid som gjorde utslaget for oss denne gangen. Dette fordi de tre gangene tidligere da jeg ble gravid, var det ikke fokus og stress rundt eggløsningen. Vi koste oss og var bare spente. Det var ikke noe press, og da fra meg selv! Men med en gang jeg begynte å tempe og ta EL tester og planlegge når vi skulle ha sex, skjedde det ingenting!

 

Dette var bare et lite råd fra meg siden jeg ser og tror virkelig at mindre fokus og stress kan være avgjørende for noen om de blir gravide eller ikke. Så får det være opp til hver enkelt om dere vil prøve det eller ikke...

[Nøtt]

Helt enig med deg, *anonymen*

 

Det at man må slutte å stresse med det og tenke på det har nok utrolig lite innvirkning.

Fint at noen opplever å bli gravide akkurat den måneden de ikke tenker på det, men jeg tror vedkommende ville blitt gravid uansett.

 

Fint at du også faktisk har litt fakta rundt emnet. For slike innlegg som hovedinnlegget her, fører faktisk bare til enda mer av den dårlige samvittigheten. De fleste som prøver vet at man ikke kan kontrollere sine egne følelser og tanker rundt prøvingen.

 

Ikke noe negativt ment ovenfor Leontine altså. Er kjempeglad for at det klaffet for deg endelig!

[Gjest]

Jeg spurte min gynekolog ang dette med "stress". Om hun trodde at dersom vi tenker for mye på å bli gravid, kan spille inn på om man blir gravid eller ikke. Hun mente dette ikke hadde noen sammenheng.

 

Dessuten må man jo tenke på det. Hvis ikke treffer man jo ikke eggløsningen

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Gratulerer, Leontine!!!! Kjempekoselig å lese at du både har spire OG er over den mest kritiske fasen!! Masse lykke til videre.

 

Råd om å "slappe av" faller aldri i god jord et sted som dette hvor man ikke klarer å legge det fra deg, men jeg syns det er et godt råd uansett. Om det fører til at man blir gravid eller ikke spiller mindre rolle - da har man i alle fall det godt med seg selv og partner ) Og det er viktig - for når T(ing)T(ar)T(id) blir sex fort et pliktløp, og frustrasjoner overføres feil steder. Så jeg vil si pauser/å "slappe av" MÅ til - ikke nødvendigvis for å bli gravid, men for å "overleve" sammen i prøveperioden. I alle fall i mitt tilfelle ;o)

[kirsty*2barnsmamma]

Først og fremst: Gratulere :-)

Men dette er ikke riktig forum å be folk slappe av på... jeg har alltid vært både avslappa og positiv, men det er ikke min feil at vi sliter, ikkemin feil jeg mister og det vet jeg med fred i sinnet. Jeg er lei slike råd, føler meg såret og dette er et sliter forum hvor vi kan føle oss trygge for slike "råd"...trodde jeg. Det er heller tilfeldig at du ble gravid nå, med mindre du var superstressaog stressa mere enn de som gjenomgår prøverør, bor i krigsherja land, opplever sukt og andre katastrofer... for de blir heldigvis gravide... Snakka senest igår medmin gyn om dette, og han rister på hodet av alle som kommer med slike råd. For det er ikke sant i det hele tatt!

[Leontine]

Mener ikke tråkke noen på tærne, absolutt ikke!!! For jeg vet hvordan det er å slite, og hvordan det er å ha den største nedturen i verden

hver måned. Så Kristy - mente ikke å såre noen!

 

Og jeg tror dette er et tema hvor det er delte meninger om det påvirker eller ikke. For jeg har blitt anbefalt dette fra både gyn og fastlege. Og jeg tror ikke dette er en "mirakelkur", og jeg vet at det er noen som uansett om de slapper av eller ikke, vil ha vansker med å bli gravid, og å beholde.

 

For dere som er "uenige" med meg, flott med diskusjoner hvor ulike meninger kommer frem. Min intensjon med dette innlegg var bare å formidle hvordan jeg opplevde at det endelig funket, og kanskje prøve andre et lite innblikk hva som gjorde den store forskjellen for meg. Dele mine erfaringer...

 

[lindynatt]

Det finnes en undersøkelse som påviser at stress ikke har innvirkning på å bli gravid.

 

Ta det fra en som ikke ønsker seg barn lenge, som ikke temper, tar el tester eller gjør NADAA får å få barn..

 

Dette har jeg gjort i ca 8 av de ti årene jeg har vært sammen med mannen.

 

Og er fremdeles ikke gravid.

 

Du visste når du hadde EL og hadde sex på riktig tid.

Da har man så sant mannens svømmere er bra og egglederne åpne, ca 65% sjans til å bli gravid.

 

Eller stresset du så mye at du mistet? er det grunnen tror du virkelig?

 

Nei dette med stress om faktor for at man ikke blir gravid tror jeg ikke på.

Til nå har ikke en eneste udnersøkelse vist at det er sant.

[Nøtt]

Grunnen til at leger sier at man må stresse ned er nok ikke fordi sjansen for graviditet øker, men fordi at prøvinga har en tendens til å ta altfor mye fokus, så mye fokus at det blir usunt for psyken.

 

Gynekologen min sa at det kan være lurt å stresse ned, kaste termometeret og droppe EL-testinga, ha regelmessig sex og kose oss med det - og dette sa han fordi han merket hvor mye prøvinga opptok livet mitt. Det overskygget alt annet, og det er ikke heldig for psyken. Men han ha også rett ut at sjansen for graviditet ikke dermed øker, men jeg ville få et bedre liv siden jeg ikke lar prøvinga ta over styringa på livet mitt.

Man ønsker jo ikke å bli psykiatrisk pasient i tillegg til barnløsheten.

 

 

[marinas skatt]

Hei Leontime :-) Jeg må så absolutt si meg enig i det du sier. Jeg har mistet i sa 7 ganger de siste 6 årene alle gangene i ca uke 6. Vi hadde helt gitt opp. jeg var kalt inn til sykehuset til en konisering pga celleforandringer nå i juli , den ble utsatt en uke fordi jeg skulle hatt mensen den uka. Men jeg fikk ikke mensen!!! Tok en test og der lyste det 2 streker :-D Denne gangen er jeg satt på fragmin sprøyter og det ser ut til og fungere.

[Leontine]

Lindynatt!

 

Nei, jeg tror ikke grunnen til at jeg mistet var stress. Men grunnen til at jeg brukte 15 pp på å bli gravid igjen, var mye fordi all fokus livet var på å bli gravid. Jeg stresset mye med temping, EL tester, sex på EL, riktige stillinger, pute under rompa etter sex, det å tenke på om jeg var gravid eller ikke etter EL; har prøvd det meste og ingeting virket!

 

Vi hadde ikke sex på EL, men ca. to dager før og fem dager etterpå. Imotsetning til alle andre ganger når vi prøvde...

 

Har fått anbefalt av flere leger om å ta det ro, og ikke stress med å bli gravid. Har ikke en konkret undersøkelse jeg kan vise til, om stress påvirker eller ikke. Men les på nettet, hva leger anbefaler... MANGE sier: ro ned, ta livet med ro.

 

Og nei... jeg tror heller ikke det virker for ALLE, men kan det kan gjøre det for noen... Selvfølgelig finnes det noen som ikke blir gravide av biologiske årsaker, og som vil trenge mer hjelp.

[lindynatt]

Man skal jo ha sex før selve El dagen da..

Det er litt av pointet og beskjeden vi fikkd a vi prøvde.

 

Ang stress og graviditet, her er studien som viser at stress ikke har innvirkning:

 

http://www.news-medical.net/?id=12691

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg tror personlig ikke stress har så mye å si. Først egangen vi prøvde brukte vi 2 år på å bli gravid. Jeg stresset hele veien, men jeg har aldri stresset så mye som den mnd jeg ble gravid. Da hadde jeg lenge tempet, brukt EL tester, riktig stilling, vitaminer osv... den mnd jeg ble gravid hadde jeg i tillegg vert nøyen med kosthold, vann osv....

 

Men uansett har jeg lyst å si gratulerer til deg, så bra at du endelig klarte det. Det føles sikkert fantastisk å endelig være i mål. Må du kose deg med den voksende mage

[Leontine]

Dette er bare noe av det jeg fort fant på nettet om hvordan stress KAN (sier ikke at det bestandig er slik) påvirke evnen til å bli gravid. Dette er uttalelser fra leger og sykepleiere.

 

"Stress er en demper for fruktbarhet. Stress vil i mange tilfeller påvirke hormonbalansen slik at menstruasjon og eggløsning kan bli litt tilfeldig.

Når det gjelder å bli gravid, så sier man at stress kan føre til at kroppen produserer for store mengder av hormonet kortisol som gjør det vanskelig å bli gravid. Er du konstant stressa, kan du oppleve at det byr på fruktbarhetstrøbbel. Stress påvirker eggløsningen og mensen, og kan i ekstreme tilfeller eliminere eggløsningen fullstendig."

 

"Siden hormonene i kroppen er lett påvirkelige, så kan stress gjøre at det blir kluss i systemet. Mange som ønsker seg barn, er svært utålmodige, og blir skuffet når de får mensen. Hvis du klarer å slappe av litt og heller nyte dette at dere gjerne vil ha barn, så kan det være at ting går litt greiere. Stress sender signaler til kroppen om at tiden kanskje ikke er optimal for å få barn, slik at dette kan forstyrre systemet litt" (http://www.helsenett.no/index.php?option=com_smf&Itemid=330&topic=6615)

 

Velg selv, alle må finne sin vei...

 

Jeg vil bare si tusen takk for alle gratulasjoner, og ønsker dere alle sammen her inne lykke til

 

 

 

[lindynatt]

Dette er mye synsing fra leger og sykepleiere og masse sånne "velmente" råd.

 

men hvis stress virkelig gjør alt så vanskelig, hvorfor blir kvinner i krigsrammede områder gravid?

Kvinner if attige land som knappt nok har mat?

 

Nei jeg setter min lit til at det er kvaliteten på egg og sæd dvs embryonen som utgjør forskjellen på om man blir gravid eller ei.

 

Som da denne studien jeg nevnte beviser.

[Leontine]

Den undersøkelsen du viser til, omhandler kvinner som har vært gjennom prøverør og forteller om hvordan stress der evt. kan påvirke muligheten for å bli gravide. Det er en undersøkelse som alle andre, den "beviser" ingenting, men deres testresultat indikerer at stress ikke påvirker at egget evne til å feste seg eller ikke.

 

Det jeg mener, er at kvinner som stresser mye før EL, utsettes for en hormonell forandring i kroppen som gjør det vanskeligere å bli gravid. De får rett og slett ikke en god nok EL og da vil ikke det ligge til rette for å bli gravid. Sæd og egg kan være normale, men kroppen er ikke klar til å bli gravid, pga av stress...

 

Lindynatt, vi blir ikke enige ;o) Men flott diskusjon da...

[lindynatt]

Jo

men da hadde da disse kvinnene med ivf ei heller hatt god nok EL...

 

For at ivf skal fungere MÅ man ha EL og så blir eggene hentet ut.

Hvis kroppens egne hormoner påvirker så mye, ahdde deres egg blitt dårlige.

 

 

Da vet man a) at eggene ble befruktet og hvem som ble gravid og c)hvem som var stresset osv.

 

Så argumentasjonen om hormonforandringen holder ikke.

 

Leger sier mye rart, gynekologer har ofte ikke helt oversikten (tro meg, jeg har vært igjennom en del og mitt siste forsøk, vel jeg lo meg (halvt innvendig, halvt utvendig) igjennom konsultasjonen.

 

Jeg er overbevist om at dere ble gravid fordi du hadde sex FØR EL. Når man har El er det ofte for sent.

 

Og alle somd rar påf erie, stresser ned, ikke tenker på det mått ejod a blitt gravide.

 

Gud, hvorfor trenger vi da ivf/icsi?

 

Slappe av er alt som trengs..

 

ta en tur til syden, drikke litt vin, kun ha morro sex..

 

Hmm

 

 

 

 

 

[sparkling74]

Gratulerer med klaff, og så fint for dere at dere fikk den gode nyheten i uthvilt, post-feriemodus! Så kunne dere sikkert nyte det litt ekstra. Jeg er veldig enig med Nøtte som skrev:

 

"Grunnen til at leger sier at man må stresse ned er nok ikke fordi sjansen for graviditet øker, men fordi at prøvinga har en tendens til å ta altfor mye fokus, så mye fokus at det blir usunt for psyken."

 

Vi vil jo ha et godt liv til tross for utålmodigheta som vi alle sammen sliter med. Utålmodighets-"slitere" er vi vel alle sammen.....og TR bringer som regel med seg vel mye depresjon noen ganger. Da er det godt å slippe å føle skyld over at det kanskje er vi som stresser for mye.... Heldigvis tror jeg det skal mye til for å påvirke kroppens reproduksjon. For eks, ekstrem-slanking kan en jo miste mensen av. Har en mens har en nok god sjangse for at ting er i orden

 

 

 

[ikø29]

Hei og gratulerer så mye:-)

 

Interessant diskusjon her!! Ved å lese alle innleggene kan en nok konkludere med at det aller meste er individuelt og en kan støtte seg på de undersøleser som en ønsker. Det gjelder trolig det meste- en kan lese et sted at noe er riktig og et annet sted er det helt motsatt. Hva som egentlig er riktig stides de lærde om (tydligvis!!!)

 

Jeg tror at når vi har kommet hit vi er nå er det viktig å prøve å fokusere på andre ting enn barn. Jeg vet det er vanskelig og det kreves mye jobbing. Det vil nok være verd det den dagen det klaffer eller for de som kommer frem til at nok er nok. For oss som er to om det har vi hverandre. Å kaste alt som har med EL- tester å gjøre er nok lurt. Det er mer enn nok opp- og nedturer som det er. Jeg tror det kan gjøre situasjonen enda værre dersom en ser at EL er på plass men en blir fortsatt ikke gravid..

 

Lykke til videre alle sammen:-)

 

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg er innom på besøk fra ass.befruktning og klarer ikke la vær å svare på dette innlegget.

 

Når noen sier til meg: Slapp av så sitter det... eller...... jeg kjenner et par som ga opp og slutett å stresse med det og så satt den... osv....

 

Jeg blir veldig provosert av dette. Jeg sluttet med pilla november 99 og har vært gravid 3 ganger i løpet av denne prosessen. 2 av disse svangerskapene "stresset" vi veldig med å bli gravide den 3 gangen trodde jeg bare ikke at det ville skje. Så her har jeg alt begynt å motbevise dette utsagnet.

 

Vi er uforklarlig barnløse og er midt i "prøverørstresset". Det er ingen ting som er mere slitsomt enn å måtte igjennom en slik prosses, men det er jo faktisk en del som blir gravide alikavell, hva med de?

 

Skjønner at dette er et velmet råd, men i mine øyne det mest provoserende rådet noen kan komme med!!!!

 

Det er så veldig mye som skal klaffe for at man blir gravide. Noen trenger bare å lukte på trusa til mannen, mens andre sliter uten at det skal være noen grunn til dette. Kjenner de som har fått beskjed av legene om at det ikke er mulig å få barn sammen, men som plutselig sitter der med en liten baby i armene. Hvordan forklare det???

 

Skrev ikke dette for å tråkke noen på tærne, men oppfordrer alle til å tenke seg 2 ganger om før man kommer med slike velmente råd.

 

Lykke til alle jenter her inne, måtte dette bli en meget fruktbar høst!

 

KLÆM

[Tryne_ nr.3 på vei]

Skriver under på dette Børnen Collargol