Gå til innhold

Litt fakta om E-stoffer


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen ganger når det diskuteres E-stoffer her inne, så høres det ut som om noen tror det er skumle ting tilsatt maten av onde, onde mennesker...

 

Legg merke til E500 og E503. Tipper de fleste gode mødre har brukt dette i julebaksten og gitt til de håpefulle små - og trodd at siden de lagde kakene selv fra bunnen av, sparte seg for E-stoffer.

Her er litt fakta for de som gidder å lese (og ja, jeg vet at noen E-stoffer er skadelige - men ikke alle!)

 

Her er artikkelen da:

Alle tilsetningsstoffer som skal brukes, må være godkjent av Mattilsynet. Det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i matvarer. Alle stoffene er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren.

 

Tilsetningsstoffer deles gjerne inn i fire hovedgrupper:

 

konserveringsmidler og antioksidanter

fargestoffer

søtstoffer

diverse

 

 

Hovedgruppene betegner funksjonen i maten. Under hovedgruppene er det mindre og mer spesifikke grupper. Det gjelder spesielt i gruppen "diverse".

 

Konserveringsmidler og antioksidanter

Konserveringsmidler forlenger næringsmidlers holdbarhet ved å hemme forringelse forårsaket av mikroorganismer som bakterier, mugg og gjær. Mat skal kunne transporteres og oppbevares en periode uten å bli bedervet.

 

Antioksidanter forlenger næringsmidlenes holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering, som for eksempel harskning av fettstoffer og missfarging av tørket frukt og syltetøy.

 

Fargestoffer

Fargestoffer er stoffer som gir næringsmiddelet farge, eller som gir det tilbake dets opprinnelige farge. En del produkter er fargeløse og tilsettes fargestoffer for å få et mer tiltalende utseende. Andre produkter varierer i farge med årstiden, hvor i verden det er produsert eller de kan få forringet farge under transport. Produsentene ønsker som regel å tilby et produkt som ser likt ut hele tiden, og kan av og til bruke fargestoffer for å oppnå dette.

 

Søtstoffer

Søtstoffer gir næringsmiddelet søt smak. Det finnes to kategorier støtstoffer.

 

Den ene er "svakt søtende søtstoffer". Her inngår for eksempel alle sukkeralkoholene sorbitol, xylitol, isomalt, mannitol, laktitol og maltitol. De har omtrent samme søtningsgrad som sukker, brukes i nesten samme mengde og inneholder nesten like mye energi. Bakterier i munnhulen kan imidlertid ikke bryte ned disse stoffene til syre, slik som for sukker. Stoffene er derfor mer tannvennlige. Et høyt inntak kan virke avførende. Produkter som inneholder mer enn 10 prosent sukkeralkohol skal merkes med at de kan virke avførende ved høyt inntak.

 

"Sterkt søtende stoffer" søter fra 30-3000 ganger mer enn sukker. De gir enten nesten ikke energi, eller de brukes i så små mengder at de ikke tilfører produkter noe energi av betydning. Det er vanlig å bruke flere stoffer i kombinasjon for å gi en god smak på næringsmidlene.

 

Diverse

Dette er en stor gruppe med ulike tilsetningsstoffer. Enkelte tilsetningsstoffer har en bestemt effekt i næringsmidler. Andre kan ha ulik teknologisk funksjon avhengig av type næringsmiddel eller produksjonsbetingelser som temperatur og pH. De vanligste gruppene under kategorien "diverse" er:

 

Konsistensmidler med mer…

Emulgatorer er stoffer som gjør det mulig å danne en homogen blanding av to eller flere ikke-blandbare faser som olje og vann. Uten emulgatorer som lecitin (E322) ville man ikke kunne produsere produkter som majones industrielt.

Fortykningsmidler og geleringsmidler er stoffer som øker et næringsmiddels viskositet, dvs mer tyktflytende. I Norge er det vanlig å bruke lavere mengde sukker enn i andre land i Europa. Derfor brukes pektin (E440) for at ikke syltetøyet skal bli rennende.

Fuktighetsbevarere beskytter maten mot uttørking.

Fyllemidler gir fylde uten å øke energiinnholdet i matvaren. Brukes i søtstoffer for å forenkle doseringen.

Konsistensmidler holder bl.a. bearbeidede frukter sprø.

Modifiserte stivelser brukes i matvarer fordi de blant annet tåler temperaturendringer uten å miste evnen til å binde væske.

Stabilisatorer er stoffer som gjør det mulig å opprettholde næringsmidlers fysisk-kjemiske tilstand, eller som stabiliserer, bevarer eller forsterker fargen. Et eksempel er johannesbrødkjernemel (E410), som gjør at is tåler temperaturendringer bedre.

 

 

Andre tilsetningsstoffer

Antiklumpemidler begrenser pulverprodukters tendens til å klumpe seg sammen.

Drivgasser er gasser som brukes til å presse næringsmidler ut av beholdere, for eksempel dinitrogenoksid (E942) til krem fra sprayflaske.

Hevemidler er for eksempel natriumhydrogenkarbonat (E500) - bedre kjent som natron, og ammoniumhydrogenkarbonat (E503) - bedre kjent som hjortetakksalt.

Melbehandlingsmidler forbedrer melets bakeegenskaper.

Overflatebehandlingsmidler gir matvaren et skinnende utseende eller et beskyttende lag, for eksempel karnaubavoks (E903) til sitrusfrukter.

Skumdempende midler brukes for å begrense eller forhindre skumming.

Smaksforsterkere forsterker matvarens egen smak eller aroma for eksempel mononatriumglutamat (E621).

Smeltesalt brukes i smelteoster for å binde vann og fordele fett.

Surhetsregulerende midler er stoffer som brukes til å endre eller regulere matens surhetsgrad eller alkalitet, for eksempel melkesyre (E270).

 

 

Kilde: http://www.tryggmat.spar.no/estoffer.html

Skrevet

For de som lurer på:

Hvilke E-nummer

 

Har eller kan ha animalsk innhold

Er / kan være allergifremkallende

Kan påvirke celler og gener

Kan gi fosterskader

Kan være genmodifisert

Kan påvirke hyperaktivitet

Er / kan være kreftfremkallende

Kan påvirke lever og nyrer

Kan påvirke mage- og tarm

 

Les denne:

http://www.e-nummer.no/nummer-100-1520.htm

 

 

Skrevet

Og Aspartam er i utrolig mange produkter som særlig retter seg inn mot barn eller lanseres som "sunne" (siden de ikke inneholder sukker), man kan bli matt av mindre....

Skrevet

Skal lese innlegget ditt i morgen.

 

Jeg synes denne er grei å bruke

 

 

Her er lista over de mest brukte tilsetningstoffer i det daglige kostholdet:

E-102: Tartrazin

Bivirkning: Astma, allergi, pustevansker.

 

E-104: Kinogult

Bivirkning: Astmatiske utslag

 

E-110: Paraorange

Bivirkning: Astma, allergi, hudutslett.

 

E-120: Karmiiner

Bivirkning: Astma, høysnue.

 

E-122: Azorubin

Bivirkning: Astma, pustevansker, hudutslett.

 

E-124: Nykockin

Bivirkning: Astmatiske og allergiske reaksjoner, hyperaktivitet.

 

E-127: Erytrozin

Bivirkning: Astmatiske og allergiske reaksjoner, mistanke om kreftfare.

 

E-131: Patentblå

Bivirkning: Astma og allergi, pustevansker, hyperaktivitet.

 

E-132: Indigokarmin

Bivirkning: Kan være kreftframkallende

 

E-133: Briljantblå

Bivirkning: Astma og allergiske reaksjoner. Kan være kreftframkallende.

 

E-150: Karamell

Bivirkning: Hyperaktivitet

 

E-154: Brown FK

Bivirkning: Astma og allergi. Kan være kreftframkallende, og skade arveanlegg.

 

E-155: Brown HT

Bivirkning: Er du allergiker, styr unna.

 

E-161g: Cantaxantin

Ulovlig, men brukes likevel i Norge.

Bivirkning: Kan skade øynene.

 

E-173: Aluminium

Bivirkning: Parkinsons sykdom. Brukes i en del tannkremer.

 

E-174: Sølv

Bivirkning: Kan skade nyre og lunger.

 

E-220: Svoveldioksid

Konserveringsmiddel

Bivirkning: Astma, kreft m.m.

 

E-250: Natriumnitritt

Konserveringsmiddel

Bivirkning: Kan være kreftframkallende.

 

E-320: BHA

Antioksidant

Bivirkning: Allergi, kan være kreftframkallende.

 

E-321: BHT

Antioksidant

Bivirkning: Svulster og allergi.

 

E-330: Sitronsyre

Antioksidant

Bivirkning: Allergi

 

E-407: Karragenan

Fortykningsmiddel

Bivirkning: Kan gi blødninger i mage/tarm.

 

E-407a: Eucheumatang

Fortykningsmiddel

Bivirkning: Kan gi blødninger i mage/tarm.

 

E-420: Sorbitol

Fortykningsmiddel. Like kaloririkt som sukker.

Bivirkning: Forsøk har påvist at sorbitol kan gi diaré.

 

Nyreskader, se boka

 

Kilde: Den store E-nummerboken - vit hva du spiser av Øivind Brekke og Hilde Thorsensen Brekke.

 

 

Skrevet

Så Tally, hva mener du med dette?

At farge, er farge og ikke noe farlig. At søtningsmiddel er søtt?

Viste du at de fleste har sluttet å skrive E nummeret på fortykkningsmiddel fordi det ser bedre ut? Altså, da slipper man enda en E.

Blå farge var forøvrig forbudt i Norge til en eller annen gang på 90 tallet. Men så måtte de jo seff tilpasse seg EU." Når de bruker det er det sikkert ikke farlig" Man må ikke banke kona fordi naboen gjør det heller =)

Skrevet

Neida, Libido.

Det jeg mener med innlegget mitt, er at E-stoffer ikke er en ullen masse av farlige stoffer som blir tilsatt maten vår, men man må se på HVA de forskjellige E-numrene står for.

Askobinsyre er et E-stoff som finnes i tyttebær, dvs at du ikke kan lage trollkrem uten at du har minst ett E-stoff i den desserten...

Ser nemlig at mange tror de kan lage mat uten E-stoffer, og da tror jeg ikke at de helt vet hva de snakker om. (Og da føler jeg det jo som min borgerplikt å opplyse, he, he)

Det er viktig å lære hva maten inneholder slik at man kan unngå å (særlig) gi barn skadelig mat, men det er sannelig ikke lett...

 

Jeg er forøvrig helt enig i at vi burde ha stått i mot presset for å få blå non-stop og M.

 

Skrevet

E-420: Sorbitol

Fortykningsmiddel. Like kaloririkt som sukker.

Bivirkning: Forsøk har påvist at sorbitol kan gi diaré

 

 

 

Ikke bare kan.. En pakke eller to med sukkerfri Fisherman*s Friend i løpet av vakta pluss aktiv tygging av Extra innimellom..... Virker hver gang, he, he

Skrevet

Jøss, er E330 allergifremkallende?? Trodde faktisk askorbinsyre var c-vitamin jeg. Klaps på hånda Himmelblå!!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...