Gleder meg......men gruer meg også

[kate78]

Har ventet lenge på denne lille som vokser i magen, og gleder meg masse. Men.......likevel sitter jeg med en uro i kroppen. Er det riktig tidspunkt nå å få en til? Hvordan vil det påvirke mine to andre? Vil far klare overgangen fra friheten en har med to "store" barn, til en hverdag med baby igjen? Vil jeg klare det? Er jo godt vant med to store nå.

Blir oppgitt over at jeg uroer meg, er jo litt sent å gjøre noe nå som den lille nå voksen i magen;-). Dette er et veldig etterlengtet barn og planlagt, så hva er jeg urolig for egentlig?

Flere som gruer seg litt allerede?

[Kristin & Lars]

heisann:-) jeg skjønner hvordan du har det nå kjempe godt .-) tenker litt sånn selv jeg. jeg har 2 skole barn nå en i 1 klasse :-) og en i 5 klasse:-) har det kjempe bra nå siden ungene er så tore,klarer seg mye selv,å så skal jeg begynne på nytt igjen .. minste min hadde kolikk første 4 mnd skrek 24t,å det var så slitsomt,så tror det er det som jeg bekymrer meg mest får skal skje igjen :-) dette var ikke planlagt hos oss da,men når det har skjedd så er det heller ikke noe tvil,barnet skal fødes :-) noe annet ville vært uaktuelt får meg :-) men sitter å tenker at huff nå blir det mere mas,styr og hvordan vil de 2 sønnene mine ta det... men tror det går bra,pga faren til barna mine har blitt pappa igjen får 2 mnd siden,å ungene er kjempe glad i nurket dems :-) nå blir det mulig litt annerledes får meg kanskje enn får deg,pga jeg og x min har delt omsorg,altså 50 50,de bor fast hos sin far annen hver uke,noe som fungerer kjempe godt :-))så det blir jo bare annen hver uke det blir 3 barn hjemme hos meg sånn sett :-) men det er som du skriver man gleder seg men også den uroen i magen.. litt slitsomt å ha den,men jeg velger å tror at vi begge vil komme over den uroen etterhvert når vi kommer lengre ut i svangerskapet :-) vi begge vil jo beholde barnet,så tror vi kommer til å fikse dette kjempe bra jeg. mulig det blir litt føft og slitsomt på begynnelsen når ungene har kommet,men blir fort en vane igjen:-) jeg hadde bestemt meg at jeg skal IKKE ha flere barn **hehe** men nå er jeg på vei,å da gjør jeg beste ut av situasjonen,tenke possitivt :-)) uansett dette barnet vil bli elsket like høyt som de andre to,å det vil ditt også:-) så jeg ønsker deg lykke til,håper alt går bra:-) ps godt å lese at andre har eller har hatt de tankene man selv sliter med :-) klem :-))

[kate78]

Takk for fine ord. hjelper masse å høre at en ikke er helt på "tur". Jeg har ønsket dette barnet lenge, nesten for lenge. Mine gutter er 6 år og 11 år. Det er jo å starte på nytt med baby og to gutter som trenger masse oppfølging på skole og fritidsaktiviteter. Men de kommer nok til å bli gode hjelpere også når den lille kommer. Far gleder seg jo også, men det er jo en stor omstilling fra to barn som klarer det meste selv av praktiske ting, til et barn som krever alt av en.

Vi har mange måneder til å forberede oss, praktisk og mentalt, og god tid til å glede oss masse.

 

klem;-)