han vil ha babyen...

[Anonym bruker]

Han vil ha babyen... NYTT 19:27 7.09.2007

Nå er jeg rett og slett rådløs!!! Og sinnsykt fortvilet!!!

Jeg og xen hadde kun vært sammen 1mnd når jeg ble gravid og fra den dagen jeg fant det ut forandret han seg totalt. Han ble plutselig sykelig sjalu og skulle vite alt. Jeg kunne ikke snakke med noen uten at han skulle vite alt ned til minste detalj.

Ting blr bare verre og verre mildt sagt og vi hadde et brudd i vår. Men etter mye loving om bot og bedring flyttet vi sammen igjen.

Ting gikk bra en mnd. Da var alt galt igjen og jeg var plutselig ikke bra nok for ham. Jeg kunne jo ikke noe for at jeg var gravid og ikke direkte tiltrekkende på det tidpunktet. Hvis noe gikk galt mellom oss som FAKTISK var hans feil gjor han seg liten og gretten slik at jeg følte jeg hadde skylda. Han brukte alle våre felles penger uten og forhøre seg med meg osv..(kan fortsette i evigheter)

 

Jeg fikk sammenbrudd bare uker før fødselen og klarte endelig og ta tak i meg selv og gå fra ham. Men jeg fortsatte å bo der til fødselen var overstått.

Trass i hvordan han hadde behandlet meg lot jeg ham bli med på fødselen om han fikk være på sykehuset sammen med oss både dag og natt mens vi var innlagt.

Etter sykehuset flyttet jeg hjem til foreldrene mine. Jeg låvet ham at jeg ikke skulle hindre ham å treffe babyen og har gjort mitt for at de skulle få treffes.

Problemet er at mine foreldre ikke tåler ham etter det de så at jeg gjennom gikk med ham i svangerskapet! Han tråkket meg slik inn på tærne at nå tåler ikke jeg ham heller. (Han er spykisk ustabil og går til spykolog for å få hjelp) det fører da til at jeg ikke kan eller vil ha ham på hjemmenbesøk. Jeg har latt ham ta babyen med seg til foreldrene sine i noen timer men fikk vondt kroppen av å måtte overlate babyen til en jeg IKKE stoler på. Dette lot jeg skje to dager på rad da babyen var 2uker gammel.

Det var stress med tanke på å time amming og slikt. Jeg følte meg prsset til dette av hans mor også.

Jeg ønsker ikke å nekte ham adgang men ting er vanskelig akkurat nå før jeg får mitt eget sted å bo. Så vi laget en avtale om at han skulle få ha babyen mandag og torsdager og annenhver lørdag i 2 å en halv time.

Jeg har ikke annen mulighet til annet enn å slippe ham av gårde med barnevogna pga situasjonen. Men jeg har låvet å gjøre det bedre!!

Han mener at det kan vel være det samme om babyen ligger i vogna eller sitter i bilstolen og er med han hjem.

Det mener ikke jeg pga det jeg leser rundt omkring om at små babyer trenger tryggehet og få faste personer. Det var jo han som ødela forholdet og frev meg til å gå fra ham.

Nå står han der 32 dager etter fødselen og har tatt kontakt med familivernskontoret og nå nettopp fikk jeg brev fra advokat..

Han og familien oppfører seg som om babyen er 2år og ikke bare noen uker gammel... Jeg ønsker heller ikke bli med ham for at han skal få ha babyen for jeg har ikke engang kommet meg etter fødselen og er fullstendig utslitt og deprimert..

han ødelegger alt jeg sier og alle avtaler er han uenig i.. Hadde han bare forbedret seg mens jeg var gravid ville ting vært annerledes.. Jeg prøvde og prøvde helt til det ikke var noe igjen av meg..

 

Kanske veldig rotete dette men jeg håper noen har noe godt å si nå..

Hva slags rettigheter har han? Han lager slik helvete for meg nå at jeg snart går på veggen..Er og livredd for å miste melka:(

Nå sitter jeg her og bare gråter og gråter og vet hverken ut eller inn..

Han tenker ikkke på det som er best for babyen i det hele tatt og alt det jeg sier går rett igjennom..

 

Skal på møte med familiverne neste uke og lurer på hva jeg kan vente meg der.. Han er en sli persom som jeg skulle ønske ikke ønsket kontakt med babyen i det hele tatt..og det er vondt. Det var jo ikke det jeg ville og nå går han så langt av jeg må inn til det ene mæte etter det andre for det at han skal ha samværs rett.. Forstå meg rett: jeg ønsket fra starten av at vi skulle klare dette og at vi skulle dele på babyen men det var før jeg viste hva det vill si å ha en baby!! Det er tungt å ha ansvaret helt alene nok som det er.. Skulle ønske av hele mitt hjerte at han ikke var faren..

hilsen meg...

 

[Anonym bruker]

Den samværsordningen vi har nå fikk vi av hans spykolog men han gjør ikke annet enn å furte å klage. I går da jeg fikk brev fra advokaten hans der det står at jeg bør skrive under på delt foreldreansvar fordi det er mest vanlig i dag datt jeg bare rett sammen.

Jeg har snakt med ham 1000 ganger om hvordan vi kan gjøre det og hvorfor evt til ingen nytte. (mtp samvær)

Jeg ble så fortvilet og sint at jeg ringte ham og spurte hva det nå var han holdt på med og til svar fikk jeg bare "ka??". "eg har ikje gjort noe galt". Han stiller seg fullstendig uforstående og det nytter ikke å si at vi kan ta dette på et senere tidspunkt..Ungen er jo bare 1mnd gammel.

Jeg sa at nå har du gått for langt og vi snakkes ikke før vi absolutt må.

Det vil da si førstkommende fredag! Og jeg ønsker ikke at du skal hente babyen før vi har snakket med de på familiverneskontoret.

 

Idag får jeg melding: ka ti kan jeg hente babyen i dag. Det er jo min tur!!

Det synes jeg sier sei selv at han IKKE hører etter når jeg snakker til ham.

Jeg er så oppgitt og vet at han kommer til å gjøre alt han kan for å lage live surt.

Når jeg sa for et par uker siden at om du ikke gir meg fred nå så kommer jeg til å miste melka da var svaret: ok, kan vi ikke lage en ny ordning da slik at jeg kan ha babyen i 5 timer i stede for 2 og en halv siden jeg også da kan gi henne mat?-----

Hva skulle jeg svare...jeg var målløs.. Han aner ikke hva som er babyen beste og om han så hadde en aning så driter han i det bare han får ta henne med seg rundt til venner og kjente for å vise henne frem, Det er så vanskelig å legge ord på hva som er galt med ham.. han skjønner ikke at babyen bare skal ha fred og sove mest mulig..

 

Jeg er så fortvilet at kroppen min er i høygir og jeg sitter nærmest bare og venter på neste bombe fra ham..

 

For å sette det litt mer på spissen, så traff han først sin egen far som 22åring. Det var fordi moren hans hadde nektet faren hans adgang.Hun ville ha sønnen for seg selv og xen min fikk aldri treffe sin far i barndommen.

Så når moren hans tar kontakt med meg så sier hun etter at jeg ba henne lese et innlegg her inne på hva som var riktig og galt i forhold til samvær med et så lite barn. "så artig artikkel da, det kan jo kansje være noe i den. Gud, tenk når babyen er 4mnd kan vi ha henne 8timer, da har vi noe å glede oss til. men det fantes jo også mange artikler om hvr viktig både mor og far var for barnet, at de fikk kos fra begge osv. om du heller hadde likt at faren ikke ønsket kontakt i det hele tatt? Det er ikke vanlig at far må ta med seg en så liten baby på trilletur for å treffe henne. Det er mest vanlig at om ikke det var mulig å ha besøk der mor og barn bodde så ble besøkene hos far (forsåvidt enig men jeg trenger litt tid...nettopp født jo)

jeg har ingenting i mot deg, men du trenger nok en støttespiller!!"

 

Fin mld...vet ikke helt hvordan jeg skal takle situasjonen jeg..

men babyens ved og vel er viktigst for meg så om det de sier stemmer evt så skal ikke jeg si noe på det men de snakker som om hun var 2årgammel og ikke et spedbarn..så lei så lei

hilsen HI

[Skurvelurven]

Jeg synes ikke du skal bekymre seg så veldig. Etter det du skriver vil ikke en dommer ved sine fulle fem gi ham tid alene med barnet.

Ring advokat firmaet Sjong-Larsen, og spør etter Sol Gunnes. Hun er ekspert i slike spørsmål, og kan fortelle deg alt om dine rettigheter og hvordan du bør gå frem.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Magic. Skal ringe med en gang i morgen tidlig.

HI